Nå, en måned før det amerikanske presidentvalget, ligger Donald Trump an til å få 46 prosent av stemmene, ifølge nettstedet fivethirtyeight.com.

Hva er det så mange amerikanere hører og skjønner fra Trump som vi utenfor USA ikke forstår?

– Det har vi grublet på i ti år, sier statsviter Dan Myers ved University of Minnesota. Han forsker på politisk psykologi og kommunikasjon.

Donald Trump skryter uhemmet av seg selv og skjeller ut sine motstandere og samfunnsgrupper. Han er utallige ganger avslørt i å lyve. Talene hans er fulle av rare sidespor.

Dan Myers tror ikke det er noen strategi eller nøye uttenkt masterplan bak Trumps måte å kommunisere med velgerne på.

– Dette er slik Trump er, og dette er slik han kommuniserer. Og det har han hatt suksess med overfor republikanske velgere, sier Myers til forskning.no.

– Folk flest følger ikke med

På et valgkampmøte forrige uke i Las Vegas kom Donald Trump med 64 løgner, unøyaktigheter og overdrivelser, ifølge The New York Times.

Folk som følger valgkampen tett, reagerer negativt på Trumps kommunikasjonsstil, ifølge Dan Myers.

– Men de fleste velgere følger ikke med på hva Trump sier. De får kanskje med seg noe av debattene, men ser ikke lange opptak fra Trumps politiske folkemøter. Ellers ser velgerne Trumps uttalelser filtrert gjennom mediene, der de noen ganger blir dempet, sier Myers.

– Mange følger ikke med fordi de misliker Trump, eller så er de rett og slett ikke så engasjert i politikk, sier han.

Trump gjenoppretter ære og verdighet

Torben Iversen er professor i politisk økonomi på Harvard University. Han er opprinnelig dansk, men har jobbet på Harvard i 25 år.

Trump appellerer til arbeidsfolk med lav utdanning som bor i områder med økonomisk nedgang, påpeker Iversen.

– De har en sterk og dyp følelse av at deres sosiale status har falt dramatisk. Det gjelder spesielt eldre, mannlige arbeidere.

Trumps oppslutning blant disse velgerne handler ikke bare om politiske saker, men like mye om å bli sett og anerkjent. Trump bekrefter verdien og æren deres, samtidig som han nedvurderer andre grupper, ifølge Iversen.

– Derfor er det ikke så viktig for dem om Trump innimellom kommer med absurde påstander, sier Iversen.

– Skitten virksomhet

Dan Myers tror ikke den gjennomsnittlige velgeren liker den utagerende Trump.

– Det er folk som vil stemme på Trump, men som ikke er så begeistret for måten han kommuniserer på. De skulle nok ønske han ville dempe seg litt, men det er likevel mindre viktig enn politikken hans og parolen om Amerika først, sier Myers.

Dessuten er mange amerikanere skeptiske til politikere.

– Mange ser på politikk som en skitten virksomhet. De mener at politikere generelt er korrupte og at partiene angriper hverandre uten grunn, sier Myers.

Gjennom årene har mange politikere drevet valgkamp ved å kritisere maktapparatet i Washington. De har framstilt seg selv som annerledes enn politikerne i Kongressen som ikke bryr seg om landets beste.

Mange har begynt å tro på at det politiske etablissementet er dysfunksjonelt og ute av kontakt med vanlige folks behov, ifølge Myers.

– Dette har lagt grunnlaget for Donald Trump. Han gjør det samme med litt høyere volum. Han er mer av det som velgerne kjenner fra før, sier Myers.

Han tror forskjellen på Trump og andre politikere er mindre i mange velgeres øyne enn det journalister, forskere og politisk engasjerte velgere ser.

Fortsatt outsider?

Da Donald Trump ble valgt i 2016, var et av slagordene hans drain the swamp, tøm sumpen. Han skulle renske opp i myra av politisk makt, korrupsjon og egeninteresser i Washington.

Det vant han på, og så satt han i fire år på toppen av maktapparatet.

– Han prøver fortsatt å bruke denne vinkelen, at han er en outsider og ikke en tradisjonell politiker, sier Nicholas Howard, forsker i statsvitenskap ved Concordia College i Minnesota.

Et av Trumps slagord i årets valgkamp er «take America back!», som maner til opprør mot den politiske eliten.

– For noen velgere virker dette kanskje mindre sant enn det gjorde i hans første valgkamp i 2016. Men han prøver fortsatt å spille på de samme tingene, sier Howard.

Ulike budskap til ulike velgere

Trump vinkler dessuten politikken sin inn mot ulike velgergrupper.

– I øvre Midtvesten, i stater som Ohio, Pennsylvania og Michigan, snakker han til den hvite arbeiderklassen. Men i andre områder, som vippestatene Georgia og Arizona, forsøker han å nå ut til de etniske minoritetene, sier Howard til forskning.no.

Én valgkampstrategi fungerer ikke overalt. USA er så geografisk stort og befolkningen er så mangfoldig at presidentkandidatene må tilpasse seg, mener Howard.

– Måten de snakker på og hva de snakker om, forteller oss hva kandidatene prøver å gjøre med sitt publikum i de ulike områdene, ifølge Howard.

Denne nyanseringen av kandidatenes budskap mener han ofte er undervurdert.

Velger ulikt

Velgere med latinamerikansk bakgrunn stemmer som oftest demokratisk. Likevel vil fire av ti stemme republikansk, ifølge valgstatistikk fra Pew Research Centre.

Forskjellen er større blant svarte velgere. Bare to av ti stemmer på Trump.

Hvite velgere deler seg. Seks av ti hvite velgere uten høyere utdanning stemmer på Trump, både menn og kvinner.

Et knapt flertall av hvite menn med høyere utdanning stemmer også oftere republikansk, mens blant hvite, utdannede kvinner stemmer fire av ti på Trump.

– Trump mister flere velgere med høyere utdanning enn republikanerne har gjort før ham, sier Myers.

Men også andre grupper velgere går til demokratene. De vinner velgerne som bor i forstadsområder utenfor de store byene. Det er også en del velstående velgere som normalt ville støttet republikanerne på grunn av skattepolitikken, men som har begynt å bevege seg mot demokratene, sier Myers.

Forlater politikken

Det republikanske partiet har endret seg.

Mange republikanere som var i Kongressen i 2016 eller hadde andre verv, har forlatt politikken, ifølge Myers.

– De har sluttet fordi de var lei av å bli spurt om det siste Donald Trump sa. De har trukket seg stille tilbake. Derfor er det lett å overse dem, sier han.

Han viser til at det har vært en høyere utskifting blant republikanske politikere de siste åtte årene enn det man normalt ville forventet.

– Mange av dem pensjonerte seg. De visste at de ville stå overfor en svært tøff valgkamp, eller de var bare lei av å representere et parti i Kongressen som de ikke lenger trodde på. Så de trakk seg tilbake, sier Myers.

Stemmer på tross av Trump

Noen av dem har tatt et aktivt standpunkt mot Donald Trump.

– Det var for eksempel noen få republikanere som stemte for å stille Trump for riksrett. Andre støtter Kamala Harris, sier Myers.

Men de er unntakene. Selv om mange republikanere er ukomfortable med Trump, stemmer de likevel på ham.

– Hvis du er mot abort og ønsker en strengere innvandringspolitikk og lavere skatter, så er det bare ett sted å gå, sier Myers.

Donald Trump hører ikke på råd fra sine partikollegaer, mener Howard. For eksempel har tidligere speaker Kevin McCarthy og nåværende senator Lindsey Graham sagt at Trump burde holde seg til politikk og unngå personangrep.

– De ønsker åpenbart at han skal oppføre seg annerledes enn han gjør. Men de vil fortsatt støtte partiet. Det er det velgerne deres forventer av dem, og det er slik de vinner valg, sier Howard.

Stemmer på sitt lag

Splittelsen i det amerikanske samfunnet har ført til større partilojalitet blant velgerne, ifølge Howard.

– Det er mange republikanere som ikke liker alt de hører fra Trump. De er ikke fan av de overdrevne uttalelsene hans, men han er deres mann, deres kandidat, sier Howard.

Dan Myers mener likevel at den konstante nyhetsdekningen av Trumps uttalelser ikke er en fordel for ham i lengden.

– Undersøkelser viser at når Trump får mye oppmerksomhet i nyhetene, særlig når han har sagt noe kontroversielt, så mister han støtte, sier Myers.

Han mener at Trump er en svært annerledes politiker.

– En utfordring for journalister og forskere er å forsøke å opprettholde en objektiv holdning til Donald Trump, samtidig som vi skal formidle hvor mye han avviker fra normene, sier Myers.

LES OGSÅ

To attentatforsøk på Donald Trump. Ser vi spor av en kald borgerkrig i USA?

Abort, girlpower og unge velgere: Slik skal Kamala Harris vinne valget

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på