Amerikanere bosetter seg i større grad nærmere folk de er enige med – politisk og ideologisk sett.

I et allerede polarisert land kan denne utviklingen få konsekvenser for landets demokrati og samhold. 

– To attentatforsøk setter en uhyggelig standard

I kjølevannet av de to attentatforsøkene mot presidentkandidat Donald Trump, melder det seg et spørsmål:

Kunne man unngått disse forferdelige episodene i et mer samlet USA?

Det lurer Jørn Bjørndal på. Han er professor ved Senter for Amerikanske Studier på Syddansk Universitet.

– To attentatforsøk på så kort tid, setter en uhyggelig standard, sier han.

Det er imidlertid ikke direkte bevist at et mer splittet USA har ført til attentatforsøkene mot Trump, påpeker Jørn Brøndal.

Det kan være mange andre forklarende eller tilfeldige faktorer som spiller inn. Men det er et faktum at amerikanerne siden 1990-tallet i større grad har bosatt seg sammen med politiske meningsfeller. 

Ideologiske meningsfeller bosetter seg sammen

Når en region – eller et «county», som det heter i USA – har tilstrekkelig mange republikanere eller demokrater, kalles de også for «landslide counties» – et begrep som kommer fra den amerikanske journalisten Bill Bishop i boken The Big Sort.

Ett parti må dominere det andre med mer enn 20 prosentpoeng for å få denne tittelen, forklarer Jørn Brøndal. 

Ser man på den demografiske utviklingen i USA gjennom dette begrepet, blir den politiske polariseringen tydelig:

• I 1976 bodde 26 prosent av USAs velgere i et såkalt «landslide county».

• I 1992 vokste denne andelen til 38 prosent.

• Og en måling fra 2020 viser at hele 58 prosent av velgerne nå bor i en region der størstedelen av velgerne stemmer på det samme partiet.

Den lokale politiske debatten blir vanskelig hvis velgerne grupperer seg med sine politiske venner, påpeker forskeren:

–Hva er det å debattere hvis de fleste er enige? spør han og legger til:

– Det vil selvfølgelig alltid være en liten gruppe i et 'landslide county' som er uenige med flertallet, men de vil ofte bli sett på som litt rare eller utenfor.

Hva er en kald borgerkrig? 

En meningsmåling utført av Quinnipiac University fra 2021 viste at 76 prosent av selverklærte republikanere mener at valget ble stjålet fra Trump i 2020, og at Joe Biden ikke vant valget.

– Vi er i en situasjon hvor det er vanskelig å bli enige om helt grunnleggende ting – som abortrettigheter og hvem som vant et valg, forteller Jørn Brøndal.

Jørn Brøndal snakker om at en kald borgerkrig finner sted i USA. Kald fordi man (for det meste) ikke skyter på hverandre.

– Den demokratiske samtalen på tvers av de politiske fløyene har brutt sammen, sier Brøndal.

De to presidentkandidatene debatterer ikke med hverandre. De diskuterer for seg selv og angriper på hverandre, forklarer han:

– Trump demoniserer demokratene – kaller dem kommunister og skadedyr. Mens Harris bruker sin fortid som offentlig anklager til å sammenligne Trump med kriminelle typer.

40 prosent av amerikanere: Sannsynlig med borgerkrig

I tillegg henvender de seg stort sett til hver sin velgergruppe, ifølge professoren:

Kamala Harris til de høyt utdannede, kvinnene og afroamerikanerne. Donald Trump til de hvite, til de som bor på landsbygda, og til industriarbeiderne. Harris gjør imidlertid mer for å appellere til tvilende velgere som befinner seg i midten, enn Trump, forklarer Jørn Brøndal.

I en spørreundersøkelse fra 2022, svarte 40 prosent av amerikanerne at de anser det som sannsynlig at det vil bryte ut borgerkrig innen det neste tiåret.

– Det er svært bekymringsfullt, sier Jørn Brøndal og legger til:

– Jeg har imidlertid vanskelig for å forestille meg en reell borgerkrig –men det kan likevel oppstå voldelige episoder, som stormingen av Kongressen for eksempel.

Republikanerne skylder på demokratene

Særlig de to attentatforsøkene mot Donald Trump har fått stor oppmerksomhet.

De to skyteepisodene har også preget den politiske arenaen, blant annet har republikanere beskyldt Biden-administrasjonen for  å ha bidratt til attentatforsøket.

– De mener at demokratene har skapt en retorisk situasjon som førte til at skytingen kunne skje, forteller Jørn Brøndal.

Kort tid etter det første attentatforsøket meldte også milliardæren og Tesla-gründeren Elon Musk seg på banen og erklærte sin støtte til Trump på sitt eget sosiale medium, X, også kjent som Twitter.

Elgoksen fra 1912

– Kan episodene hjelpe Trump og hans valgkamp?

– Det har skjedd før at et attentatforsøk påvirket valgresultatet, men vi må tilbake til 1912.

I 1912, da Theodore Roosevelt stilte som kandidat for Det Progressive Parti (ett slags utbryterparti fra republikanerne), ble han skutt under en tale i Milwaukee den 14. oktober. Et brilleetui av stål som lå i brystlommen hans, stoppet kulen.

Kulen nådde likevel et stykke inn i brystet, men det stoppet ikke Roosevelt. Han fortsatte talen mens blodet gjorde skjorten hans stadig rødere.

Etter den episoden ble partiet hans kalt «Elgoksepartiet» (The Bull Moose Party) – oppkalt etter det standhaftige dyret, elgoksen.

Den imponerende tittelen var ikke nok til å vinne valget, men han og partiet hans kom på andreplass etter demokratene.

– Hvis Trump klarte å bruke situasjonen til å skape en nasjonal stemning, kunne det kanskje spille en rolle, avslutter Brøndal:

– Men erfaringen fra det første skyteforsøket er at det neppe vil skje.

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen, for forskning.no
Les orginalsaken hos danske Videnskab.dk, her.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på