Unge studenter feirer eksamen foran det private universitetet Universidad Torcuato Di Tella (UTDT) i den nordlige og mer ressurssterke delen av Argentinas hovedstad Buenos Aires.

De ser lettede ut der de står med blomster i hendene på trappen foran inngangen, mens familie og venner foreviger øyeblikket.

De ansatte er imidlertid ikke i like godt humør.

Etter at den kontroversielle politikeren Javier Milei vant valget 19. november, og nå er landets president, er de bekymret for sine arbeidsplasser som forskere – og vitenskapen generelt i Argentina, verdens åttende største land, som bruker 0,5 prosent av BNP på forskning og utvikling.

Juan Negri, professor i statsvitenskap ved Universidad Torcuato Di Tella, forklarer.

– Det plager meg virkelig, sier han mens han viser vei til kontoret sitt i tredje etasje.

– Det er en trussel mot det vitenskapelige miljøet. Usikkerhet er nok det ordet som beskriver situasjonen best, for vi vet fortsatt ikke hva som vil skje. Men de kommende årene vil sannsynligvis ikke bli gode, legger Negri til.

Møtte opp med motorsag

Under valgkampen stilte den ultraliberale økonomen Javier Milei ofte opp med en motorsag i hånden for å symbolisere at han ville kutte i de offentlige utgifter – som utgjør 15 prosent av Argentinas BNP. I mediene har han derfor blitt kjent som «mannen med motorsagen».

Milei vil få landet ut av den økonomiske krisen som har herjet siden 2001, men som bare har forverret seg de siste årene, ved hjelp av sjokkterapi.

Inflasjonen stiger dag for dag og forventes å nå 200 prosent innen utgangen av året.

– Han har rett i at det ikke finnes penger i Argentina, sier Juan Negri. – Men å kutte i forskningen er ikke løsningen.

Vil legge ned departementet

Under valgkampen lanserte Javier Milei planer om blant annet om å avskaffe abort og tillate salg av organer.

Han vil også legge ned departementet for kunnskap, teknologi og innovasjon.

I en video som har gått viralt på TikTok, roper Javier Milei «afuera», altså «ut», mens han river av klistremerker på en tavle med titlene på 10 av de 18 departementene han vil legge ned.

Og forskning, mener han, hører hjemme i privat sektor.

– Det han foreslår, vil nærmest demontere hele systemet, og det vil bli svært vanskelig å bygge opp igjen senere, sier Diego Golombek, professor i biologi ved Universidad Nacional de Quilmes og forsker ved Conicet, ifølge Times Higher Education.

Conicet regnes som en av de mest fremtredende forskningsinstitusjonene i Latin-Amerika. Men ifølge Javier Milei bør også det legges ned, eller i det minste privatiseres.

Frykt for hjerneflukt

Andre forskere som mottar støtte fra Conicet, deler sine bekymringer i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Blant dem er Alberto Kornblihtt, molekylærbiolog ved universitetet i Buenos Aires.

– Budsjettkuttene kan bli enorme, og hvis Conicet legges ned, vil det føre til hjerneflukt, sier han til Nature.

Ifølge Sandra Díaz, miljøforsker ved Universidad Nacional de Córdoba, er situasjonen «ekstremt skremmende».

– Det vitenskapelige samfunnet må nok vise at vi står samlet, sier hun til Nature.

Trump, Bolsonaro ... Milei

Javier Milei sammenlignes med konservative presidenter som Donald Trump (USA) og Jair Bolsonaro (Brasil) når det gjelder radikale uttalelser.

Særlig når det gjelder klima, deler de den samme skepsisen. Da Javier Milei ble valgt inn i parlamentet i 2021, hevdet han at global oppvarming er en «sosialistisk løgn».

Under valgkampen ga han uttrykk for at han ikke støtter Parisavtalen og ifølge avisa The Guardian mener han nå at det er helt normalt at temperaturen går opp og ned gjennom jordens historie.

– All politikk som gir menneskene skylden for klimaendringene, er falsk og tjener bare til å skaffe penger til å finansiere late sosialister, har han uttalt til The Guardian.

Fornekter vitenskapens verdi

Det er uttalelser som dette som får Juan Negri, blant mange andre, til å kalle Javier Milei «anti-vitenskap».

– Jeg frykter at han vil oppheve restriksjonene for de store oljeselskapene og åpne for utvinning i Patagonia med «unnskyldning» om at Argentina trenger penger, uten å bry seg om miljøet, sier Negri.

Milei har allerede gitt selskapene grønt lys til å forurense elvene så mye de vil. Og flere medlemmer av partiet La Libertad Avanza støtter privatisering av havområder. De foreslår at truede arter kan beskyttes på samme måte som husdyr, ved å gjerde dem inne.

Ifølge Milei er det ingen grunn til å ha departementer for miljø og bærekraftig utvikling.

– Milei benekter verdien av vitenskap, verdien av miljø og klimaendringer, sier Matilde Rusticucci til Nature. Hun er atmosfæreforsker ved Universidad de Buenos Aires og har vært medforfatter av IPPC-rapportene siden 2004.

– Hans regjering vil være et enormt tilbakeslag for hele det vitenskapelige miljøet, for alle fremskrittene som er gjort, og som har krevd mye innsats, legger hun til.

Uforutsigbart

Ingen vet ennå hva Javier Milei vil gjøre.

Juan Negri tror imidlertid ikke det nasjonale forskningssenteret Conicet vil bli stengt. Det er beskyttet av argentinsk lov, og Mileis parti Libertad Avanza har ikke kontroll over kongressen.

Men Negri frykter at forskernes lønninger ikke skal inflasjonsjusteres.

Det vil ramme Conicet-forskere som får betalt av staten. Det gjør de ved Argentinas største offentlige universitet, Universidad de Buenos Aires.

Juan Negri jobber selv ved et privat universitet, man han mener forskningen i Argentina som helhet står overfor betydelig usikkerhet.

– Det er første gang vi har en president som ikke kommer fra et av de to tradisjonelle partiene. Det er første gang en nyliberalist kommer til makten. Så det er mye tvil om hva som kommer til å skje. Og ja, vi snakker mye om det i pausene våre, sier Negri.

Vil ut i gatene

Utenfor forskningskontorene er stemningen en annen.

Studentene er faktisk ganske fornøyde med valgresultatet og ser frem til at landet får en president som ikke er en del av den tradisjonelle politiske eliten.

Mange av studentene ved det private universitetet kommer fra velstående familier. Mange av dem stemte på Milei, sammen med 56 prosentene av velgerne.

En av dem er 19 år gamle Matías Liberman, som studerer økonomi. Han sitter nesten alene på et rom og forbereder seg til eksamen da vi spør ham hvorfor han stemte på Milei.

– Argentina trenger forandring, svarer han.

– Det er mange ting jeg ikke er enig i. For eksempel avskaffelse av abort og salg av organer. Men jeg tror ikke det er politiske forslag, det er nok mer løse ideer. Men det er Milei jeg er mest enig med, og de andre politikerne har vært korrupte, sier Liberman.

Hvis Milei velger å gjennomføre de radikale ideene, vil forskerne ta til gatene for å vise sin motstand, mener Juan Negri.

Det argentinske sivilsamfunnet står sterkt, og professorene har tradisjonelt stått til venstre.

– Han kan forvente motstand: Vi kommer til å demonstrere og kanskje streike. Det vil bli sosial uro, sier Negri.

– Det er vår måte å vise misnøye på. Det har kanskje ingen direkte effekt, men det viser i hvert fall at vi står sammen.

Referanse:

Martín De Ambrosio & Fermín Koop: ‘Extremely worrying’: Argentinian researchers reel after election of anti-science president. Nature, 2023. (Sammendrag)  Doi.org/10.1038/d41586-023-03620-3

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ:

Universitetet i Bergen

– Populistiske høyrepartier bremser EUs klimapolitikk

Regjeringen åpner for flere universiteter

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!