I dag kan en av tre tyskere stemme på et Putin-vennlig parti
Hva skjer egentlig med Tyskland?
Like før valget advarer demonstranter i Berlin om amerikansk og russisk innblanding. Mange frykter at partiet AfD – med partileder Alice Weidel i spissen (nr. 2 fra venstre) – vil styrke seg etter at det har fått støtte fra Elon Musk, Donald Trump, Vladimir Putin og JD Vance.(Foto: Lisi Niesner/NTB)
AfD, BSW og Die Linke er tre partier som alle i større eller mindre grad viser forståelse for Vladimir Putins politikk. Ved valget til den tyske Forbundsdagen søndag kan de få så mye som til sammen en tredel av stemmene, viser meningsmålinger.
I år er det 80 år siden Nazi-Tyskland overga seg etter andre verdenskrig.
Men Tyskland ble aldri helt vaksinert mot høyreekstremisme.
– Det forutsetter jo at alle i Tyskland tenker likt. Men slik har det aldri vært.
– Det har alltid vært noen som mener at skyldfølelsen etter andre verdenskrig har tatt for mye plass i tankene til tyskerne.
Dette sier Astrid Sverresdottir Dypvik, historiker og forfatteren bak flere bøker om Tyskland.
Oppgjør med nazismen
I år er det også 35 år siden Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent.
Men etter at muren falt og familier på begge sider i begeistring fant hverandre igjen, ble noe viktig glemt.
Tyskland glemte å lære folk å leve i et demokrati, mener Anette Homlong Storeide.(Foto: Privat/Schrøder)
Det mener Anette Homlong Storeide. Hun er også historiker og forsker ved Falstadsenteret og HL- senteret.
I Øst-Tyskland sto de autoritære tradisjonene sterkt. Og borgerne fikk ingen opplæring i å leve i et demokratisk system, mener hun.
– Befolkningen i øst hadde bodd i et diktatur i 40 år. De eldre var i tillegg delvis oppvokst i et annet diktatur, nemlig Nazi-Tyskland.
DDR-borgere annenrangs
Den økonomiske og politiske omveltningen etter murens fall skapte store sosiale problemer i enkelte områder i det tidligere DDR.
– Dette førte til en utbredt følelse av å være annenrangs borgere. Folk følte seg sviktet og overkjørt av det politiske systemet. Mange manglet eller mangler fortsatt tillit til det demokratiske systemet og føler på bitterhet og svik.
Dette preger fortsatt Tyskland, etter så mange år, mener Storeide.
– Og det vil prege det skjebnesvangre valget 23. februar.
Støtte fra Elon Musk
Annonse
Partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har seilt opp til å bli Tysklands nest største parti.
I 2024 oppnådde de flertall i delstatsvalget i Thüringen i det tidligere Øst-Tyskland.
Dette var første gang etter andre verdenskrig at et ytre høyre-parti ble størst i et tysk delstatsvalg.
De siste meningsmålingene viser at de vil få en oppslutning over 20 prosent i valget nå i helgen.
– AfD er først og fremst et ekstremt innvandringsfiendtlig og rasistisk parti. Det andre store temaet for AfD er krigen i Ukraina. Mange i partiet framstår som veldig Putin-vennlige, sier Storeide.
– AfD er først og fremst et ekstremt innvandringsfiendtlig og rasistisk parti. Det andre store temaet for AfD er krigen i Ukraina. Mange i partiet framstår som veldig Putin-vennlige
Anette Homlong Storeide
Partiet, som har nære bånd til og støtte fra Russland, har nå også fått de nye lederne i USA med på laget.
Elon Musk deltok på videolink under landsmøtet i AfD nå i januar og ga partiet råd.
Visepresident J.D. Vance talte nylig deres sak på sikkerhetskonferansen i München.
Et høyreorientert venstreparti
Et annet parti som kommer seilende opp i tysk politikk, er Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW).
Partilederen forlot sosialistpartiet Die Linke, et parti som ble sterkt i det tidligere Øst-Tyskland, men som har falt i oppslutning etter Wagenknechts avgang.
BSW kombinerer venstreorientert økonomisk politikk med sosial konservatisme, EU-motstand og nasjonal sjølråderett.
Annonse
– Partiet står for en like restriktiv innvandringspolitikk som AfD og er rett ut Putin-vennlige.
Ifølge tyske etterretningskilder har de sterke bånd til Moskva, forteller Storeide.
– Et av partiets hovedsaker er den militære hjelpen Europa gir til Ukraina. De er svært kritiske til denne.
Noen dager før det tyske valget, lå BSW akkurat på sperregrensen på 5 prosent av stemmene som kreves for å få plass i Forbundsdagen.
– En skummel politisk situasjon
Anette Homling Storeide synes at den politiske situasjonen i Tyskland er skummel.
Samtidig er det vanskelig å se den tyske valgkampen separat fra det som skjer i resten av verden, mener hun.
BSW som ble grunnlagt av Sahra Wagenknecht så sent som i januar 2024, lå tidlig i fjor høst så høyt som 10 prosent på tyske meningsmålinger.
– Men det ser ut som alt som har skjedd internasjonalt den siste tiden, har skremt velgere vekk fra BSW, sier Storeide.
Et annet venstreparti øker sterkt
Venstrepartiet Die Linke ble etablert i 2007 etter en sammenslåing av et det vesttyske sosialistpartiet WASG og PDS, etterfølgeren til kommunistpartiet i Øst-Tyskland.
Partiet har opplevd store svingninger på meningsmålingene. Ved valget til Europaparlamentet sommeren 2024 fikk partiet kun 2,7 prosent av stemmene. Nå like før valget til Forbundsdagen viser enkelte målinger at partiet kan komme over sperregrensa på 5 prosent.
Annonse
Storeide forteller at selv om Die Linke delvis kom ut det gamle østtyske sosialistpartiet, så har partiet forsøkt å bygge en ny profil.
Utbryteren Sara Wagenknecht har derimot aldri tatt avstand fra fortiden.
Hun har nylig sagt rett ut at hun heller ville bodd i det gamle Øst-Tyskland enn i dagens Tyskland, forteller Storeide.
– Wagenknecht har nære bånd til Putin. For velgerne har hun det på en mindre sjarmerende måte en AfD-lederen, Alice Weidel.
Forskjellig typer Putin-vennlighet
Det er altså forskjellig typer Putin-vennlighet i de mer ytterliggående tyske partiene AfD, BSW og Die Linke, påpeker Storeide.
– Det er få som direkte støtter Russlands krig i Ukraina. Men det er mange som mener at USA og Nato har provosert Russland i årevis, og at Putin derfor har god grunn til å føle seg truet.
Selv om mange i det tidligere Øst-Tyskland hadde dårlige erfaringer med Sovjetunionen etter det klamme maktgrepet som ble holdt over dem, har de vokst opp med en skepsis til Nato.
«Det mørke Tyskland»
Til felles har altså Alternativ for Tyskland (AfD), Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) og Die Linke en sterk appell til folk i det som tidligere var Øst-Tyskland.
Etter gjenforeningen har det gamle DDR blitt et sted for veldig mye misnøye, forteller også Astrid Sverresdottir Dypvik.
Flyktningekrisen i 2015 løftet AfD fra å være et lite protestparti til å bli en sterk kraft i tysk politikk, mener Astrid Sverresdottir Dypvik.(Foto: Tankesmien Agenda)
Historikeren har blant skrevet den interessante Tyskland-boka «Det mørke Tyskland» som tar for seg høyreekstreme miljøer. Hun jobber som rådgiver i Tankesmien Agenda.
Selv om folk i øst har opplevd stor økonomisk utvikling etter gjenforeningen, så opplever de det ikke sånn selv, forteller hun.
Annonse
– De sammenlikner seg med vest. Der er lønningene, også i offentlige stillinger, mye høyere. Det er også mange flere jobber med dårlige lønns- og arbeidsvilkår i øst.
– Folk i øst sier at de føler seg som annenrangs borgere i sitt eget land.
Prisen for alt som gikk galt
Sånn har ytterliggående partier fått en mye større oppslutning i øst, mener Dypvik.
– Dette er prisen for alt som gikk galt etter den tyske gjenforeningen.
Men det er ikke bare i øst at høyreekstreme holdninger har fått fotfeste.
– Partiet BSW har ikke særlig mye appell utenfor de østtyske delstatene. Men AfD er nå på fremmarsj også i vest.
Dypvik har intervjuet tyske forskere som forteller om flere som har fått høyreekstreme holdninger.
Nesten alle unge har flyttet
Anette Homlong Storeide mener at de økonomiske og sosiale omveltningene som kom i øst etter gjenforeningen, nok hadde mye større konsekvenser enn noen kunne forutse.
Hun har selv svigerfamilie i en småby i tidligere Øst-Tyskland. Der har de gamle industriarbeidsplassene blitt borte. Samfunnet er preget av at så mange er arbeidsløse.
Det har ført til at nesten alle unge har flyttet til vest.
– I denne byen stemmer nesten halvparten på AfD og resten på partiet Die Linke. Det politiske sentrum finnes nesten ikke. Slik er det i mange andre småbyer i øst, forteller Storeide.
– Jeg forsvarer ikke de som stemmer på ekstreme partier, men vi bør forstå hvorfor folk stemmer på dem.
Flyktningekrisa gjorde AfD store
Holdningen til innvandring er mye av forklaringen, mener Dypvik.
Angela Merkels beslutning om å ta imot nesten 900.000 asylsøkere i løpet av 2015, var populær blant mange tyskere. Men ikke alle var like fornøyde.
Flyktningekrisen i 2015 løftet AfD fra å være et lite protestparti til å bli en sterk kraft i tysk politikk, skriver Dypvik i boka.
Folk i det tidligere Øst-Tyskland er markant mye mer fremmedfiendtlige enn andre tyskere.
Dette til tross for at 95 prosent av dem som har innvandrerbakgrunn, bor enten i vest eller i Berlin.
– Det er en gjengs oppfatning om at flyktninger og asylsøkere får alt, mens de selv føler at de ikke har råd til husleie og frykter for pensjonen sin, sier Storeide.
– Folk opplever at de har en veldig usikker tilværelse, og det er dette AfD spiller så sterkt på.
