Trumps uforutsigbare politikk er godt nytt for Kina, mener forsvarsforsker
Kinesiske ledere har lenge vært overbevist om Kinas makt er økende og at USA er i tilbakegang. Det som nå skjer i amerikansk politikk, vil styrke deres tro på dette, mener Henrik Stålhane Hiim.
– Når Trump nå går langt i å true en alliert med militærmakt, som han har gjort med Danmark, er ikke dette dårlig nytt sett med kinesiske lederes øyne, sier Henrik Stålhane Hiim. Her er Kinas president Xi Jinping i samtale med Donald Trump under hans forrige presidentperiode.(Foto: AP/Andy Wong
En handelskrig mellom to av verdens største økonomier startet denne uka.
USA innførte 10 prosent toll på kinesiske varer.
Dette var mye lavere enn de 60 prosentene Trump truet med under valgkampen, men situasjonen mellom landene er likevel veldig spent.
Kina svarte med å innføre høyere toll på en rekke amerikanske varer.
Aldri tenkt på verden som vennlig
Kina tåler denne handlekrigen, men de liker den ikke.
Det sa professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, Heidi Østbø Haugen, på et seminar i Oslo denne uka.
Når de tåler dette, er det delvis fordi kineserne aldri har tenkt på verden som et vennlig sted, mener hun.
– De har alltid tenkt at de ikke må være avhengig av enkeltland eller blokker for å få forsyninger til egen industri. Kina har bygget opp alternative forsyningskjeder med innenlands leverandører eller leveranser fra ulike deler av verden.
Heidi Østbø Haugen og Henrik Stålhane Hiim var to av flere forskere som deltok på et Fafo-seminar om Kina denne uka.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Vil unngå å bli sårbare
Haugen mener at Kinas strategi for internasjonalisering henger tett sammen med at de skal bygge opp landet sitt gjennom å ha kontroll på hele forsyningskjeden.
De vil derfor unngå å bli veldig sårbare. Samtidig vil kinesere, som folk ellers i verden, oppleve lavere vekst når tollmurene bygges opp.
– De har alltid tenkt at de så mye som mulig må koble økonomien fra resten av den økonomiske verden. Hvis de er avhengig av mineraler, for eksempel fra USA, så passer de på å bygge opp alternative forsyningskjeder.
Også noen fordeler
Henrik Stålhane Hiim er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Han mener at straffetollen er krevende for Kina.
– Når Kina har vært forholdsvis tilbakeholdne i retorikken, peker det kanskje på at Kina har mest å tape på en handelskonflikt mellom Kina og USA, mener han.
Hiim mener også at denne situasjonen – og i det hele tatt Trumps uforutsigbare presidentskap – har store fordeler for Kina.
Ikke dårlig nytt
Annonse
Han sier at amerikanerne i mange år har forsøkt å fortelle en historie om at USA er en beskytter av en regelstyrt internasjonal orden, mens Kina er utfordreren.
Den historien blir vanskeligere å fortelle nå, mener Hiim.
– Når Trump nå går langt i å true en alliert med militærmakt, som han har gjort med Danmark, er ikke dette dårlig nytt sett med kinesiske lederes øyne.
Hiim mener at Kina lenge hatt et ønske om å slå kiler i amerikanske allianser.
– Nå gjør Trump langt på vei den jobben selv når han truer en alliert med militærmakt.
USA har de siste årene ønsket en koordinering av Kina-politikken på tvers av Atlanteren.
Dette blir også vanskeligere nå, med trusler om straffetoll og bruk av militærmakt, mener Hiim.
– Kina vil utnytte denne situasjonen og forsøke å alliere seg sterkere med Europa og andre deler av verden. Jeg ser at kinesiske kommentatorer allerede er ute og sier at nå er det viktig at Europa og Kina samarbeider.
Kina ønsker også større innflytelse i det globale sør, forteller han.
– Når USA struper internasjonal bistand, skaper det hull. Vi skal ikke se bort fra at Kina kan komme til å fylle disse hullene.
Maktskifte mot øst
Annonse
Forskeren ved Institutt for forsvarsstudier mener at det allerede har skjedd et maktskifte mellom stormaktene i verden som er mye større enn mange har fått med seg.
– Bruttonasjonalproduktet i Kina er ti ganger så stort som det russiske. Og det gapet øker.
Dette betyr at det vil bli et rivaliseringsforhold mellom USA og Kina i mange år framover.
Men kinesisk økonomi er under et stort press, kom det fram under seminaret.
Den største trusselen
Den største trusselen mot kinesisk vekst er befolkningsnedgangen, forteller Heidi Østbø Haugen.
Kinesiske myndigheter har ikke planlagt for den demografiske endringen som er i dag, mener hun.
– Enhver demograf kunne se hva som kom til å skje og at det kom til å bli en økt forsørgerbyrde i Kina etter ettbarnspolitikken. Likevel tok det veldig lang tid for myndighetene å snu denne politikken.
Dette viser svakheten i det politiske systemet, mener hun.
Kineserne er bekymret
Mange utenfor Kina tenker nok at den kinesiske økonomien går veldig bra. Og det er mange gode grunner til å tenke det, mener Haugen.
Men det er ikke den oppfatningen folk flest i Kina har.
Annonse
– De bekymret for økonomien i dag og i framtida.
Haugen sier at kineserne ikke er så opptatt av politikk, men av økonomi.
– Dette har de til felles med folk i mange andre land i verden, inkludert USA.
