Torsdag gikk Liz Truss av etter bare 45 dager som britenes statsminister. Truss manglet støtte også fra mange av sine egne.

– Jeg har aldri opplevd maken til kaos i noen regjering i moderne britisk politikk, knapt i noen vestlig regjering, sier Erik Mustad, forsker og ekspert på britisk politikk ved Universitetet i Agder.

Han begynte å følge med på britisk politikk for 40 år siden.

les også

Dronning Elizabeth er død: – En livskrise for nasjonen, sier forsker

Statsbudsjettet veltet henne

Den politiske stormen som førte til at hun til slutt gikk av, tok for alvor av da hun fremla statsbudsjettet for neste år.

– Hun la frem et budsjett med skattekutt for næringslivet og de rikeste i landet på hele 45 milliarder pund, sier Mustad.

Dette var som å vifte med en rød klut foran nesen på alle andre grupper i samfunnet.

Og en etter en gikk også mange av hennes egne parlamentsmedlemmer ut og trakk sin støtte til henne.

De siste dagene har hun blitt drevet fra skanse til skanse. Det hjalp ikke at hun kvittet seg med sin egen finansminister.

– Det har nok vært mange samtaler og krisemøter med hennes egne partimedlemmer de siste kveldene og timene, sier Mustad.

Han mener situasjonen blant annet oppstod på grunn av dårlig økonomisk håndverk.

– Det var en total feiltolkning av den økonomiske situasjonen i Storbritannia, som allerede hadde en prisstigning på 10 prosent og galopperende strøm- og gasspriser, der folk sliter med å betale regningene sine, sier han.

Minner om Thatcher

Den måten hun ble tvunget til å gå på, minner litt om da Thatcher måtte gå av.

– Men hun hadde tross alt sittet som statsminister i elleve år, sier Mustad.

Men Liz Truss rakk i hvert fall å sitte som statsminister med to ulike statsoverhoder, dronning Elizabeth og kong Charles.

Bare Churchill før henne opplevde det.

Førte til valutafall

Truss hadde heller ikke regnet inn hvordan hun skulle finansiere skattekuttene i budsjettet, forteller Mustad.

Det britiske pundet raste i verdi, markedene ble urolige, og inflasjonen steg enda mer.

– Den britiske nasjonalbanken måtte gå ut og kjøpe obligasjoner for å sikre pensjonene til innbyggerne, forteller han.

Les mer om obligasjoner her:

Visste du at du kan låne bort penger til staten?

Rådførte seg ikke

Truss hadde heller ikke ryggdekning i finanssektoren for de store skattekuttene hun skulle innføre.

– Hun hadde ikke rådført seg med nasjonalbanken, ikke med the City der alle bankene er eller med finanseksperter, sier Mustad.

Skattelettelser brukes ofte av høyresiden i politikken som en medisin for å få økonomisk vekst. Og det var dette Liz Truss argumenterte med da hun ble valgt som ny leder i partiet etter Boris Johnson.

– Men hun gikk altfor hardt ut, uten å ta hensyn til den alvorlige økonomiske situasjonen i landet. Resten av verden er også i en veldig spesiell økonomisk situasjon nå.

Det viser at hun totalt feiltolket den økonomiske situasjonen, og fulgte slavisk ideologien, uten å dosere medisinen riktig, ifølge Mustad.

– Hun burde nok tatt skattelettelsene i et litt roligere tempo, sier han.

Splittet parti

Det konservative partiet er nå splittet og det er ikke godt å si hva som vil skje nå, ifølge Mustad.

Det er ventet at en ny leder i partiet blir valgt fredag. Den nye lederen blir automatisk statsminister.

Resten av parlamentet presser på for å få et nyvalg. Men de konservative ligger an til å tape så det suser, etter meningsmålingene å dømme. De ligger 30 prosentpoeng bak Labour.

– Derfor vil partiet nå trå vannet, og prøve å holde hodet over vann til situasjonen har roet seg, sier Mustad.

HØR OGSÅ PODCAST:

Liz Truss i hardt vær