Om du kjøper statsobligasjoner, låner du penger til staten. Som med aksjer trenger du ikke å sitte på dem. Du kan selge de videre om du vil.

Visste du at du kan låne bort penger til staten?

Det er ikke for hvermannsen å låne penger til staten. Men du kan hvis du vil. Da kjøper du en statsobligasjon.

Få vet om det, og det er heller ikke kjent som spesielt gode investeringer, men det finnes mange gode grunner til å låne penger til staten.

– Å låne penge til staten er for investorer først og fremst en god måte å sørge for at man har tilgang til likvide midler, altså raske penger, sier Siri Valseth ved Universitetet i Stavanger.

Et lån som kan kjøpes og selges

Førsteamanuensis Siri Valseth skrev doktorgraden sin om statsobligasjoner.

– Har du et bedre navn på obligasjoner?

– Ja visst. En obligasjon er et lån, sier Valseth.

Hun fortsetter:

– Det er ikke et vanlig lån. En obligasjon er et omsettelig lån eller et verdipapir om du vil, som kan kjøpes og selges i et marked, forklarer hun.

De mest kjente typene er når stater eller bedrifter låner penger.

– Dersom staten låner kalles det statsobligasjoner. Dersom bedrifter låner kalles det gjerne selskapsobligasjoner eller kredittobligasjoner, sier Valseth.

Fakta om obligasjoner

  • En obligasjon er et verdipapir som viser at du har lånt noen penger. Den som trenger pengene er låntaker, den som kjøper obligasjonen er långiver.
  • Obligasjonen er altså et verdipapir. Den sier hvor mye man har lånt bort, hvilken renteutbetaling man får, og når lånet skal betales tilbake.
  • Når staten henter inn penger slik kalles det statsobligasjoner. Andre myndigheter som fylkeskommuner og kommuner kan også hente penger gjennom obligasjoner.
  • Når private selskaper låner penger på samme måten kalles det selskapsobligasjoner eller kredittobligasjoner.

Med kupongen i banken

Kanskje var det enklere før i tiden: Da solgte man fysiske obligasjoner i papir. På papiret var det festet små lapper med den fastsatte renten.

Kupongrente-lappen kunne man bytte inn i kontanter i banken, som den årlige betalingen for å låne bort pengene.

Aksjer vs obligasjoner

Som kjent kan en bedrift skrive ut nye aksjer for å hente kapital for å ekspandere eller investere. Da selger den eierandeler av bedriften. Disse aksjene kan kjøpes og selges videre.

En annen måte å hente inn penger på er å legge ut obligasjoner. Om du kjøper slike, låner du altså penger til bedriften. Som med aksjer trenger du ikke å sitte på dem. Du kan selge de videre om du vil.

– Hvorfor låner ikke bedriften heller pengene i banken?

– Det kan den gjøre, men noen ganger kan bedriften hente høyere beløp til bedre renter i obligasjonsmarkedet enn i banken. Banken gjør egne vurderinger om risikoen for å låne ut til en bedrift. Markedet – hvor mange forskjellige investorer deltar – kan ha andre vurderinger, sier Valseth.

Å skrive «du» er forresten lite presist. Obligasjoner handler om store beløp og er ikke tilpasset handel for privatpersoner. Minstebeløpet for obligasjoner er gjerne mellom tusen kroner og en million og lånene er gjerne på flere hundretalls millioner kroner eller mer.

Siri Valseth er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Staten lånte 10 milliarder

Man kan ikke handle obligasjoner direkte på samme måte som aksjer på Oslo Børs. Man må handle obligasjoner via en mellommann, kalt market-maker. Det er gjerne store banker som også er tilretteleggere når bedrifter eller staten utsteder obligasjoner.

– «Utsteder»? Hva er det?

– Å utstede er å legge ut lånet, obligasjonen. sier Valseth.

26. september hentet staten 10 milliarder kroner. Norges Bank håndterte utstedelsen på vegne av «Kongeriket Norge». Lånet løper 20 år. Prisen den faktisk ble solgt for ga en årlig kupongrente på 3,6 prosent. Tre firedeler av lånet ble hentet hos norske långivere.

– Den utstedelsen er første gang det utstedes en 20-årig statsobligasjon i Norge. Tidligere har det vært vanlig å utstede 10 års statsobligasjoner, sier Valseth.

Norges Bank fører her oversikt over ulike statsobligasjoner, forfall og renter.

– Til forskjell fra banklån, så deler mange långivere risikoen når lånet deles ut i en haug obligasjoner. Disse kan selges til mange ulike investorer, som dermed deler risikoen. Til forskjell fra et banklån, kan långiveren selge og kvitte seg med obligasjonen dersom man ikke liker risikoen, trenger pengene eller ønsker investere i noe annet, sier Valseth.

At bedrifter trenger penger er til å forstå. Men den norske staten er tross alt proppa fullt av verdier. Valseth forklarer at staten trenger cash å låne ut videre. Penger som lånes ut fra Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og Eksportfinansiering Norge hentes inn via statsobligasjoner.

Tjene penger?

Men hvordan tjener man penger på obligasjoner? Den som henter pengene, altså utsteder og selger av obligasjonen, lover en årlig rente. Kupongrenten kommer uansett for statsobligasjoner.

Løpetidene på et slikt lån kan variere fra få år til flere titalls år. Markedsverdien av obligasjonene endrer seg hele tiden. Om du trenger pengene og vil selge obligasjonen, kan derfor verdien ha økt eller sunket. Men kupongrenten ligger fast.

Hvis kupongrenten av en obligasjon på for eksempel 1 millioner kroner er satt til 2 prosent, betyr det at du får utbetalt 20.000 kroner i året. Hvis et lån forfaller etter ti år, har du underveis dermed fått 200.000 kroner, som kan reinvesteres, samt at du til slutt får din million tilbake.

– Det er gjerne ikke mer enn inflasjonen?

– Statsobligasjoner har gjerne lav rente. Den norske staten går ikke konkurs. En statsobligasjon er et sikkert verdipapir, som du raskt kan gjøre om til penger om du trenger dem, forklarer Valseth.

Hvis rentene faller i det alminnelige markedet, kan du tjene penger på å selge statsobligasjonen. Men man kan også tape penger.

– Men man tape penger på å låne til staten, dersom man må selge obligasjonen før den forfaller og rentene har gått opp, sier Valseth.

– Kan du forklare nærmere?

– Hvis rentene stiger i det alminnelige markedet, får du kanskje bare 900.000 kroner for obligasjonen når du selger den. Kjøperen vil fortsatt få den opprinnelige kupongrenten. Det betyr at renten stiger for kjøperen, for 20.000 kroner av 900.000 kroner er jo mer enn 2 prosent.

– Hvorfor eksisterer dette markedet hvis det er lite penger å hente?

– Avkastningen i statsobligasjoner er lav. Men igjen – sikkerheten og likviditeten er høy. Du sørger for å ha penger raskt tilgjengelig. Et forsikringsselskap må for eksempel ha trygge aktiva, som holder seg stabile i verdi og er lette å omgjøre til penger. Derfor plasserer de gjerne midler i statsobligasjoner.

Mer penger i selskaper

Kupongrentene på selskapsobligasjoner er normalt mye høyere. Likevel er ikke disse veldig mye mer attraktive. Det er fordi markedet er mindre og risikoen større.

– Annenhåndsmarkedet for selskapsobligasjoner er ikke så likvid, sier Valseth.

– Hva mener du med det?

– Det er til enhver tid mange kjøpere og selgere av statsobligasjoner. Når det er lett å kjøpe og selge relativt store beløp uten at det påvirker prisene noe særlig kaller vi markedet likvid. Dermed er prisene mer stabile. Siden det er færre kjøpere og selgere i markedet for bedriftsobligasjoner, blir prisene mer ustabile. Hvis du kjøper en selskapsobligasjon og skal selge igjen, så er sjansene større for at prisen blir lavere dess større beløpet her, sier Valseth.

Med en bedre kupongrente på selskapsobligasjoner er det selvsagt mer å hente på å låne til private. Men det er også en ekstra risiko: Dersom utstederen får betalingsproblemer eller går konkurs, og ikke kan betale renter eller innfri lånet, kan du tape penger, sier Valseth.

Nå som rentene stiger

– Blir obligasjonene mer verdt nå som renta stiger?

– Nei, det er motsatt. Nå som renten stiger, faller prisen på obligasjoner. Gamle obligasjoner blir mindre attraktive, for de har som regel lavere kupongrente. Men nye obligasjoner vil måtte ha en høyere rente, siden den skal gjenspeile markedet.

– Vil den være høyere enn vanlig innskuddsrente i banken?

– Ja, som oftest vil den det for statsobligasjoner, for innskuddsrenten er jo helt elendig, sier Valseth.

– Hvorfor løper ikke folk til bankene for å kjøpe nye statsobligasjoner hvis betingelsene nå er bedre?

– Obligasjoner er litt mer tungvint å kjøpe og trenger du pengene tilbake før obligasjonen forfaller, vet du ikke prisen du får på det tidspunktet. I en bank kan du ta ut penger fra konto når du vil. Hvis renta stiger de neste årene, vil obligasjonen kunne falle en god del i verdi som gjør at du taper penger hvis du selger før den forfaller.

– Dette høres ikke ut som noe for ola nordmann?

– Nei, nei, dette er ikke noe enkeltpersoner skal drive med, her må du vite hva du gjør. Men du kan handle via obligasjonsfond, som er en samling ulike obligasjoner. Da kan du gå til Storebrand, Gjensidige, DNB eller der du ellers går for å investere i fond, sier Valseth.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS