Hvordan kunne valgresultatet fra norske kommunevalg bare forsvinne?
Her er den utrolige historien.
Overlærer Erik Saltnessand med fru Borghild på vei til valglokalet i Trondheim i 1933. Hva stemte de og alle andre nordmenn?(Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)
Helt til fram til i dag har vi ikke visst hva nordmenn stemte ved kommunevalgene – til og med året 1937.
Alle valgresultatene fra lokalvalgene i Norge ble bare borte.
Dermed har vi heller ikke visst hvordan de politiske partiene klarte å komme seg inn i kommunestyrene.
Resultatet fra lokalvalgene i på det meste 708 norske kommuner før krigen, har rett og slett vært forsvunnet i mange tiår.
Forskere har rekonstruert resultatene
Nå har to forskere klart å rekonstruere så godt som alt sammen – takket være en masse utgaver av norske lokalaviser og lokalhistoriske bøker.
Det har vært en stor jobb.
Belønningen er at vi nå vet mye mer om norsk kommunepolitikk. Framfor alt vet vi hvordan kommunepolitikken gikk fra å være «upolitisk» – til å bli en arena for demokrati og partipolitisk arbeid.
Spesielt om partiene Venstre og Arbeiderpartiet vet vi nå noe helt nytt.
Hvordan ble papirene borte?
Hvordan valgresultatene fra de norske lokalvalgene fram til 1937 bare forsvant, vet vi fortsatt ikke.
Det var Statistisk sentralbyrå (SSB) som hadde ansvaret for å samle inn valgresultatene. Riksarkivet skulle deretter ta vare på dem.
Forskerne antok at det var Riksarkivet som «kasserte» alt sammen, kanskje ved en feil.
Tips oss om du vet noe
Vet du noe om de forsvunne kommunevalg-papirene? Send et tips til bard@forskning.no
Men når forskning.no tar kontakt med Riksarkivet, som nå heter Arkivverket, så er det nærmeste vi kommer et mulig svar at valgresultatene kan ha forsvunnet i en brann på Victoria terrasse i Oslo i 1939. Det var mens SSB fortsatt hadde ansvaret for papirene.
Personbasert lokalpolitikk
Det har vært et svært omfattende arbeid å rekonstruere disse valgresultatene, bekrefter Magnus Bergli Rasmussen til forskning.no.
– Men nå vet vi mye mer om hvordan de politiske partiene tok makten i norske kommuner.
– Makten tok de fra et stort antall enkeltpersoner, lokale «høvdinger» og lokale eliter som hadde styrt tidligere.
Annonse
Forskerne Magnus Bergli Rasmussen og Øyvind Skorge.(Fotos: UiS og ISF)
Forskeren ved Universitetet i Sørøst-Norge har gjort jobben sammen med kollega Øyvind Skorge ved universitetet OsloMet.
Det var i 1919 at alle kvinner og alle arbeidere endelig fikk stemmerett ved et kommunevalg i Norge.
Det samme kommunevalget i 1919 ble en politisk revolusjon på lokalt nivå i Norge.
Norsk lokalpolitikk ble «partifisert».
Politiske partier som Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Bondepartiet (nåværende Senterpartiet, jou.anm.) styrte ikke lenger bare på Stortinget. De overtok også i kommunestyrene.
– Før dette var det altså gjerne lokale «høvdinger» som ble valgt til kommunestyrene. De var storbønder, handelsmenn eller embetsmenn, forteller Magnus Bergli Rasmussen.
Fram til de politiske partiene overtok i kommunestyrene, ble det ikke drevet valgkamp ved valgene slik vi tenker på det i dag.
– Valgene skulle før dette være «upolitiske».
– Å agitere for at en person burde bli valgt framfor en annen, ble sett på som skammelig.
Rasmussen forteller om lokalpolitikere som rykket ut i avisen for å dementere at de hadde «agitert».
Først på Østlandet
Annonse
Det er på Østlandet og i de største byene at de politiske partiene først stiller med egne lister ved kommunevalg. Første gang i 1907.
Så sprer det seg så smått til Trøndelag og Nord-Norge. Vestlandet er sist med partilister ved lokalvalgene.
– Men det er altså ved lokalvalget i 1919 at vi for alvor ser at de politiske partiene også er blitt en del av kommunevalgene.
Partiene som først kom seg inn i kommunestyrene.(Foto: Arkivverket)
Flere forskere enn Rasmussen og Skorge har lurt på hva som lå bak denne utviklingen ute i Kommune-Norge?
Men at valgresultatene ble borte, har gjort det nesten umulig å forske på dette.
Stein Rokkans teori om Arbeiderpartiet
Stein Rokkan (1921-1979) er en av Norges mest kjente samfunnsforskere. Han jobbet ved Universitetet i Bergen og var en pioner innenfor norsk valgforskning.
Rokkans teori handlet om at det framfor alt var Arbeiderpartiets inntreden på arenaen, som fikk mye til å forandre seg i norsk lokalpolitikk.
Med Arbeiderpartiet til stede i lokalpolitikken, kunne ikke lenger lokale elitepersoner i kommunene stille med «upolitiske» lister. De ble tvunget til å vise motstand gjennom å danne «borgerlige felleslister».
Victoria terrasse i Oslo blir i disse dager fredet av Riksantikvaren. Kan det ha vært her papirene ble borte i en brann?(Foto: Trond Isaksen /Riksantikvaren)
Etter hvert ble dette til «Høyres liste» og «Venstres liste». Snart dukket også andre borgerlige partier opp i lokalpolitikken, som Bondepartiet.
Rokkan mente også at nettopp Arbeiderpartiets inntreden i kommunestyrene gjorde at vi fikk velferdsytelser og noe som begynte å ligne på den moderne norske velferdsstaten ute i kommunene.
Rokkan og studenter forsøkte å rekonstruere
Annonse
Det hører med at nettopp Stein Rokkan og studenter hos ham – på 1960-tallet – forsøkte å gjøre akkurat det samme som forskerne Rasmussen og Skorge nå har gjort.
De begynte å lete i de norske fylkesarkivene. Sånn håpet de å kunne rekonstruere de tapte valgresultatene fra kommunene.
– Pussig nok kunne Rokkans studenter konstatere at mye av de norske fylkesarkivene også hadde gått med i flere ulike branner eller i oversvømmelser.
– «Hullene» i materialet de fant fra kommunevalgene, var så store at hele prosjektet deres stoppet opp.
Har brukt lokalavisene
Rasmussen og Skorge fant en helt ny måte å rekonstruere valgresultatene fra de norske kommunevalgene i årene 1901 til 1937.
De har brukt lokalavisene.
Og lokalhistorie-bøker fra hele landet.
Lokalavisene rapporterte om valgene i hver eneste norsk kommune. Sånn ble det mulig å rekonstruere de mange tusen valgresultatene. Dette er en faksimile av Morgenbladet 5. november 1916.(Foto: skorge.info)
– Vi måtte gå gjennom et stort antall norske lokalaviser og mye lokalhistorie.
– For valget i 1907 klarte vi å rekonstruere 90 prosent av valgresultatene. Ved neste valg 92 prosent.
– Fra og med 1932-valget har vi klart 100 prosent.
Sånn fant også Rasmussen og Skorge ut at Rokkans forklaring om Arbeiderpartiet ikke var hele historien.
En annen forklaring
Annonse
– Vår forklaring er at partienes inntreden i norsk lokalpolitikk handler om at valgsystemet ble endret.
– Kommunevalgloven i 1898 var en viktig hendelse i utviklingen av lokalpolitikken i Norge. Den brakte oss et stort skritt nærmere det moderne demokratiske systemet vi kjenner i dag.
Kort forklart var det som hendte i 1898, at kommunene heretter selv kunne velge mellom å holde flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Flertallsvalgene foregikk uten formelle lister. Du møtte opp i valglokalet og skrev ned navn på et blankt papir. Kandidatene med flest stemmer vant. Folk stemte på personer og ikke på lister.
Forholdstallsvalg eller listevalg. Dette er systemet vi har i dag ved både kommunevalg og stortingsvalg. Du kan velge mellom flere partilister med navn. Setene i kommunestyret eller på Stortinget fordeles ut fra hvor mange stemmer partiene har fått.
– Listevalgene ble etter hvert det vanlige i kommunene.
– Dette ga de nasjonale politiske partiene en sterk mulighet til å komme inn i kommunestyrene.
Folk begynte å stemme på partinavn de husket
Ved kommunevalgene begynte folk i Norge å stemme på partinavnene de husket fra stortingsvalgene. For på Stortinget var partiene allerede godt etablert.
Dette mener forskerne å se tydelig, nå som de har klart å rekonstruere valgresultatene.
Slik kom de politiske partiene inn i de norske kommunestyrene. Her ser du utviklingen i partifiseringen (Partialization) i alle norske kommuner ved lokalvalg fra 1907 til 1928. Kommunen er markert som blå når de politiske partiene har overtatt. Figuren ser du best på en litt større skjerm.(Figur: Øyvind Skorge)
– Vi finner ganske enkelt en massiv effekt av å gå fra flertallsvalg til listevalg, forteller Rasmussen.
Overraskende funn om de borgerlige partiene
Rasmussen og Skorge har også funnet noe annet interessant:
Nasjonalt var det sosialistene og Arbeiderpartiet som for rundt 100 år siden hadde mest å tjene på at Norge fikk et system med valglister og forholdstallsvalg.
Dette har vært kjent.
Men på lokalnivå ved kommunestyrevalget i 1919, en periode da det blåser sterke sosialistiske vinder over landet, øker ikke oppslutningen om Arbeiderpartiet, ser forskerne. I strid med hva man kunne tenke seg i en radikal tid.
Det var framfor alt de borgerlige partiene som trådte fram i kommunestyrene i 1919.
Og partiet Venstre gjorde det spesielt godt i tidligere «upolitiske» kommuner.
Oppfordrer lokalhistorikere til å bruke forskningen
Magnus Bergli Rasmussen vil gjerne oppfordre de mange lokalhistorisk interesserte i Norge til å bruke denne forskningen.
Lokalhistorie fra første halvdel av forrige århundre handler kanskje mye mer om politikk enn det amatørhistorikere har kunnet fortelle oss.
Nå som vi vet hva folk i Norge stemte ved kommunevalgene fram til 1937, så er også dette en viktig del av norsk historie og norsk lokalhistorie.
Referanse:
Magnus Bergli Rasmussen og Øyvind Søraas Skorge: «Partiaization – How National Programmatic Parties Took Hold of Local Politics», under publisering.