Internettvalg var populært da innbyggerne i noen norske kommuner fikk prøve det ved lokalvalget i 2011 og stortingsvalget i 2013. Hvorfor blir det ikke gjentatt? (Illustrasjonsbilde: Maria Savenko, Shutterstock, NTB scanpix)
Derfor får du ikke stemme med mobilen ved lokalvalget
Folk som fikk delta i prøveordninger med internettvalg ved lokalvalget i 2011 og stortingsvalget i 2013 ble begeistret. Likevel får du ikke stemme over internett i år.
Ved stortingsvalget i 2013 fikk 250 000 nordmenn i 12 kommuner mulighet til å stemme hjemmefra via nettet.
Folk syntes det var både praktisk og greit.
– Mange som hadde denne muligheten benyttet seg av den, forteller Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo til forskning.no. Hun ledet ISF sin evaluering av internettvalg.
Forskerne merket seg også at andelen som forhåndsstemte økte betraktelig.
Folk hadde stor tillit til internettløsningen for stemmegivning.
Tommelen ned for internettvalg
Likevel besluttet regjeringen for fem år siden å vende tommelen ned for flere internettvalg i Norge, etter først et forsøk ved lokalvalget i 2011 og deretter det nye forsøket under stortingsvalget i 2013.
Lite tyder på regjeringen er fristet til å prøve på nytt.
– Det har vært politisk uenighet om forsøkene, begrunnet daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner beslutningen om å droppe flere internettvalg i en pressemelding på regjeringen.no.
Han pekte på at høy tillit blant politikerne til valggjennomføringen er viktig i Norge. Det var altså ikke folks tillit som var det avgjørende, men politikernes egen tillit til det populære valg-alternativet.
Hemmelig valg avgjørende
I Stortingets diskusjon om prøveordningen ble det blant annet trukket fram at noen kan bli presset av andre til å foreta et annet valg av parti enn man selv ønsker.
ISF-forskeren tror nettopp dette kan ha vært avgjørende:
– Argumentet for hemmelig valg står veldig sterkt i Norge. Når det stilles spørsmålstegn ved dette, er det sannsynligvis utslagsgivende for at regjeringen ikke vil prøve igjen, sier Segaard.
– Vi har ikke gitt politikerne noe klart råd om de bør ha internettvalg eller ikke, understreker ISF-forsker Signe Bock Segaard. – Vi har bare pekt på fordeler og ulemper, både praktiske og prinsippille. Beslutningen om å droppe flere internettvalg er det regjeringen selv som har tatt. (Foto: ISF)
Økte ikke valgdeltagelsen
Et overraskende funn ISF-forskerne også gjorde, var at internett-stemmegivningen ikke økte valgdeltagelsen. Til tross for at mange altså likte løsningen godt og at mange benyttet seg av den.
– Forklaringen er antakelig at det uansett er svært enkelt å stemme i Norge, sier Segaard.
– Du kan forhåndsstemme i hele seks uker før valget. Du kan avgi stemme på en rekke ulike steder. I tillegg har nordmenn i utlandet mulighet for å brevstemme og mange kommuner arrangerer valg over flere dager.
Annonse
Derfor er det ikke så overraskende at internettvalg ikke økte valgdeltagelsen, mener Segaard. De mange som likte løsningen med internettvalg og benyttet seg av den, ville trolig ha stemt uansett.
Faren for utenlandsk sabotasje
Da forskerne gransket internettvalgene i Norge for seks og åtte år siden var faren for sabotasje fra fremmede makter ikke noe aktuelt tema.
– Men i årene etter har dette kommet for fullt, ikke minst aktualisert av det amerikanske presidentvalget og mistankene om russisk innblanding der, sier Segaard.
Russland er mistenkt for omfattende innblanding i valg både i USA og Frankrike. Spredning av desinformasjon og falske nyheter på sosiale medier kan ha blitt brukt for å skape splittelse i det amerikanske og franske samfunnet. Det er også mistanke om innbrudd i valgsystemer. (Illustrasjon: ADragan / Shutterstock / NTB scanpix)
Problemet ligger i dag ikke hos det offentlige, påpeker han. Valgmyndighetene i mange land er i dag i stand til å sørge for at valg på nettet blir riktige og at stemmegivningen holdes hemmelig. De teknologiske løsningene finnes.
Problemet ligger i stedet i din PC eller mobil.
Der kan det nemlig bli plassert ondsinnet programvare du ikke vet om. Den kan gjøre at når du har stemt på parti A, så ser det ut som du har stemt på parti B, uten at du får vite det.
Selv om doble sikkerhetsløsninger som BankID på mobil kan brukes til å omgå dette problemet, så kan disse løsningen igjen skape nye sikkerhetsutfordringer ifølge Kramer.
Erfaringer fra andre land
Flere land enn Norge er interessert i valg over internett.
Annonse
Lengst framme i verden med å la velgerne bruke internett til å stemme, ligger antakelig Estland. I internettvalg kan esterne nå bruke det spesielle elektroniske identitetskortet som alle estere er blitt utstyrt med.
Australia er et annet land der internettvalg diskuteres mye. Det er blitt prøvd i lokalvalg. Men her advarer forskere både mot sabotasje og mot at tilliten til valgsystemet kan bli svekket med internettvalg, ifølge nettmagasinet The Conversation.
Kilder og referanser:
«Ikke flere forsøk med stemmegivning over Internett». Pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 23.06.2014.
Signe Bock Segaard, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad og Jo Saglie: «Internettvalg – Hva gjør og mener velgerne?», rapport fra Institutt for samfunnsforskning 2014:07. Rapporten.
«Online voting isn’t ready for high-stakes elections», magasinet Horizon, april 2019
