Miljøpartiet De Grønne vedtok under landsmøtet i mai at de vil gå inn for at folk skal jobbe mindre. De ønsker å redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timers uke. En ny undersøkelse tyder på at de lever som de lærer. Bare en tredel av partiets stortingskandidater er fulltidsansatte. (Foto: Geir Olsen, NTB scanpix)
Hvem er egentlig stortings-kandidatene?
Er du litt nysgjerrig på hvem kandidatene på Stortingsvalglista egentlig er? Her får du et lite innblikk.
Norske samfunnsforskere vet mye om velgerne. De vet hvilke saker vi opptatt av og hvilke verdier vi har gjennom utallige undersøkelser.
Men hvem er egentlig stortingskandidatene, altså de som stiller til valg til Stortinget? Dette har de visst mindre om.
Nå har forskere ved Institutt for samfunnsforskning forsøkt å kartlegge dette.
De har gjort en spørreundersøkelse blant de som stilte til valg for partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne i 2013.
Forskerne henvendte seg til rundt 2500 kandidater og fikk svar fra rundt 900.
Hvem er de egentlig?
I 1957 konkluderte valgforsker Henry Valen med at en gjennomsnittlig stortingskandidat var en mann mellom 40 og 64 år med klart høyere status enn gjennomsnittvelgeren. Han tilhørte gjerne den lokale eliten.
Noe har endret seg siden i den gang. Noe er likt.
Først og fremst snakker vi ikke bare om menn lenger. Nesten halvparten som stilte til stortingsvalget i 2013 var kvinner. De har også blitt yngre enn de var i 1957. Gjennomsnittskandidaten var 45 år.
Men kandidatene har fortsatt høyere status enn gjennomsnittet i befolkningen.
I snitt har 80 prosent av kandidatene utdanning fra et universitet eller en høyskole. Bare fem prosent har kun gjennomført grunnskole.
Venstre på utdanningstoppen
Kandidatene fra Venstre er på utdanningstoppen. 55 prosent av dem har mer enn fire år på universitet eller høyskole.
Også blant SV-ere, De Grønne og Krf-ere er det mange som har høy utdanning. Fremskrittspartiet har færrest.
De fire utdanningene som er vanligst blant stortingskandidatene, er samfunnsfag, økonomi, humanistiske fag og pedagogikk.
De fleste som har høyere utdanning er samfunnsvitere. Særlig gjelder det Arbeiderpartiets folk. Her har 34 prosent studert et samfunnsfag.
Halvparten av Fremskrittspartiets kandidater har en spesialisering innen økonomi. Flest humanister er det blant SV-erne.
De Grønne jobber mindre
Miljøpartiet De Grønne vedtok under landsmøtet i mai at de vil gå inn for at folk skal jobbe mindre. De ønsker å redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timers uke.
Ifølge denne undersøkelsen ser det ut til at kandidatene fra De Grønne allerede har innført dette i egne rekker. De skiller seg nemlig mest ut når det gjelder arbeidssituasjon.
Bare en tredel er fulltidsansatte. Resten av kandidatene er selvstendig næringsdrivende, studenter, pensjonister og deltidsansatte.
Et fellestrekk ved alle kandidatene er at de bor i en by. Senterpartiet er det eneste partiet som skiller seg ut her. Et flertall er bosatt i spredtbygde strøk.
Så godt som alle kandidatene bor i det fylket der de stiller til valg.
Kilde:
Stine Hesstvedt og Rune Karlsen: Stortingskandidater, Rapport fra Stortingskandidatundersøkelsen 2013, Institutt for samfunnsforskning Rapport 2017:0scanpix
