I 1955 nektet Rosa Parks å flytte seg fra sitt sete bak i en segregert buss i Montgomery, Alabama.

I 1963 fortalte Martin Luther King Jr. at han hadde en drøm, og fem år seinere tok han en dødelig kule for den samme drømmen.

De er to eksempler på svartes kamp for en likeverdig tilværelse i USA, landet med uavhengighetserklæringen fra 1776 som sier at alle mennesker er født like.

40 år etter at Martin Luther King Jr. falt om på en terrasse i Memphis, Tennessee, har forandring gjort det mulig for amerikanerne å velge en svart president.

Det kan igjen komme til å forandre både USA og resten av verden.

En president som er svart

- Forandring og håp, sa Barack Obama, og han sa det om og om igjen i løpet av den historiske amerikanske valgkampen verden nettopp har vært vitne til.

Så vant han. Gledestårer rant over svarte, brune og hvite kinn i hele De forente stater i går, da folket sa klart fra om at de vil ha Obama som USAs neste president.

For mange signaliserer seieren et stort skritt mot større likhet, og mot andre holdninger til hudfarge, i USA.

- Som svart mann føler jeg en ubeskrivelig glede og stolthet over å være amerikaner på denne dagen, skriver Michael Eric Dryson i Los Angeles Times.

Han er professor i sosiologi ved Georgetown University.

For Dryson blir ikke Obama en svart president, men en president som er svart.

- Han vil bedre forholdene for svarte fordi han bedrer nasjonen. Det er et tegn på hans kall som en nasjonal leder, ikke som en svart leder, skriver professoren.

- En bro tilbake

Men, svarte amerikanere har selvfølgelig rett til å være stolte.

- De brutale fakta rundt svartes eksistens – slaveri, segregering og hemmingen av sosial og politisk ambisjon – har knust håpet om svart framgang om og om igjen, skriver Dryson.

- Valget av Barack Obama symboliserer gjenoppståelsen av håp, og gjenopprettelsen av troen på et land som ofte har feilet i å behandle sine svarte innbyggere som en av sine, skriver han.

- For millioner av svarte forlatt i sosial forsømmelse og kulturell isolasjon, har Obamas ord og visjon bygd en bro tilbake inn i den amerikanske familien, mener Dryson.

Melissa Harris-Lacewell, professor i samfunnsvitenskap ved Princeton University, sier noe av det samme:

- Det første Obamas presidentskap betyr for svarte folk, i alle fall med en gang, er en følelse av fullgodt borgerskap, sier hun til Reuters.

Men de siste dagenes begivenheter kan bety mye for resten av verden også.

Michael Dawson, professor i statsvitenskap ved University of Chicago, påpeker at USAs rykte i verden er på sitt laveste kanskje siden andre verdenskrig.

- Obama er et viktig signal til verden om evnen til å overkomme en slik bedrøvelig historie med konflikt og hat, og til å bygge et mer demokratisk samfunn gjennom svetten og tårene til folket, sier han til Chicago Tribune.

Oppvekst

Obama er sønn av en hvit kvinne fra Kansas og en svart far fra Kenya. Men da han var barn på Hawaii, var foreldrenes ekteskap ulovlig i 16 andre stater.

I noen deler av landet, kunne det å oppfordre svarte til å stemme få deg drept. Ku Klux Klan raste på sitt verste.

- Det understreker det historiske bruddet her, sier Martha Biondi, professor i afrikanske-amerikanske studier og historie ved Northwestern University.

- Da han ble født, kunne ikke mennesker som så ut som ham en gang gå inn i stemmebåsen, sier hun til Chicago Tribune.

Obama vokste altså opp mens rasistisk lovgivning ble fjernet i USA, men han vokste også opp i et land hvor hverdagsrasismen ikke ville la seg dempe like raskt.

Advarer

I amerikanske debattspalter diskuteres det nå hvorvidt fremtiden i landet skal ses som ”post-race” eller ”post-racist”.

Og det er kanskje fristende å se den historiske valgkampen som det siste kapitlet i en plaget historie om diskriminering og rasisme - og på det nye Amerika som en ny og fargeblind nasjon.

Men flere stemmer advarer mot å se valgseieren på denne måten.

- Mens det er en enorm symbolsk transformasjon av amerikansk politikk, betyr det ikke at rasekonflikter og ulemper kommer til å forsvinne, sier Dawson.

- Jeg tror det betyr at det går tilbake. Men det er lett å misforstå gjenstridigheten til raseulemper og rasekonflikt, sier han.

Det amerikanske senatet er ett eksempel - dersom Obama skulle tre ut derfra, ville det nok en gang bli en klubb bare for hvite. Og hva med resten av verden? Hvor mange andre land har, eller har hatt, statsledere fra en av nasjonens minoriteter?

Dyson har likevel tro på en post-rasistisk fremtid:

- Det post-rasistiske perspektivet søker å fjerne undertrykkelse som hviler på hat og frykt, som utnytter kulturell og politisk sårbarhet.

- Obama trenger ikke slutte å være en svart mann for å styre effektivt, men Amerika må overkomme sin brutale, rasistiske fortid for å tillate at hans gaver, og gavene til andre svarte, kan få skinne, skriver han.

- Å se på Obama som en eksepsjonell svart mann, når han egentlig er en eksepsjonell amerikaner, hemmer nasjonens ønske om å rydde vei for flere som ham, skriver Dyson.

- Tverrkulturell person

En av forklaringene på årets amerikanske valgresultat er at Obama er helt spesiell, mener Ole Moen, professor i nord-amerikansk kulturkunnskap, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, ved Universitetet i Oslo.

- Han er nærmest en tverrkulturell person som hever seg over raseproblematikken.

- Han fremstår som helt annerledes enn tidligere svarte kandidater som har forsøkt å bli nominert.

- Jesse Jackson brukte hudfarge og etnisk diskriminering som politiske argumenter, det gjør ikke Obama. En militant svart kandidat hadde nok ikke blitt valg i dag, sier han.

- Obama har hele veien lagt vekt på inkludere alle amerikanere i sine taler og visjoner. Han står for en forsoningslinje. Han vektlegger at han kommer fra små kår, men fremstiller ikke seg selv som et offer. Det hvite samfunnet skylder han ikke noe, sier Moen.

- Han mener tvert i mot at vi alle kan utvikle vårt potensial uavhengig av bakgrunn. Obama symboliserer det beste i den amerikanske tradisjonen: the selfmade man.

Moen påpeker samtidig at Obama selvsagt ikke legger skjul på at han er svart.

- Dette fremhever han blant annet i sin selvbiografi. Han innser at rasisme er et problem i det amerikanske samfunn. I en tale nylig var han sjokkert over sin bestemor som var redd for svarte menn på gaten om kvelden.

- Han mener likevel at hans hudfarge er irrelevant for å løse disse problemene, sier Moen.

- Fordi andre var sinte

Dyson mener på sin side at Obama ikke kunne kommet så langt uten de som har kjempet mer aggressivt før ham.

- Vi bør ikke bli forført til å tro at valget av Obama signaliserer slutten på rasisme, borgerrettsbevegelsen, kampen for svart likhet, eller karrierene til Jesse Jackson og Al Sharpton.

- President Obama ville ikke ha blitt noe av uten de banebrytende anstrengelsene til Shirley Chisholm, og spesielt Jackson.

Jackson, Sharpton og Chisholm er bare noen av de viktige, svarte, menneskerettsaktivistene og politikerne fra USA.

- Obama kan holde hodet kaldt og være rolig fordi ledere som Sharpton ble sinte, i alle fall i fortiden, skriver Dyson.

USAs neste president kan altså sees som et naturlig ledd i en kjede av mennesker som alle har gjort sitt for å bedre forholdene for svarte.

Vant til å se svarte i toppen

Samtidig som presidenten Obama kan endre måten svarte ser på politikk, og på sin egen plass i det amerikanske samfunnet, kan det også endre måten andre ser svarte på.

Spesielt dersom Obamas administrasjon bygger opp et rykte for å være kompetente.

Her har det allerede skjedd mye. De to svarte utenriksministerene Colin Powell og Condoleezza Rice har allerede bevist at svarte kan ha de høyeste verv.

Journalistikklektor Nazneen Khan-Østrem ved Høgskolen i Oslo, mener her at George W. Bush har gått foran som et godt eksempel.

- Bush har i løpet av sin presidentperiode fått ufortjent lite oppmerksomhet for sin innlemming av både latinere og afroamerikanere i Kongressen.

- Rice og Powell har vært fremtredende ministre under Bush. Han har med dette skapt et klima hvor svarte rikspolitikere er mer vanlig, sier Khan-Østrem til forskning.no.

Hun kommer med en bok om norske mediers dekning av USA til neste år.

Dessuten har det vært en generasjon med svarte amerikanske forbilder på andre områder, for eksempel sport og underholdning.

- Vi lever i et samfunn hvor velgerne er forberedt og vant til å se svarte amerikanere i prominente posisjoner og i lederstillinger, sier Brett Galdsen, førsteamanuensis i afrikanske-amerikanske studier ved Emory University i Atlanta, Georgia, til CNN.

Ulikheter

Likevel er det noen gjenstridige fakta som peker mot en vedvarende ulikhet i det amerikanske samfunnet, som det kanskje blir vanskelig for Obama å gjøre noe med i en kriserammet økonomi.

Svarte amerikanerne utgjør 13 prosent av befolkningen, men tjener mindre og er mer usunne enn resten. Det er mer sannsynlig at de er uten arbeid, mindre sannsynlig at de eier hus, og mer sannsynlig at de blir dømt for forbrytelser og fengslet.

I USA går det en debatt om hvorvidt disse ulikhetene henger sammen med fordommer og sosiale ulemper, som for eksempel færre gode skoler i sentrale strøk hvor mange svarte amerikanere bor – eller om svarte amerikanere burde jobbe hardere for å håndtere sine egne problemer.

Obamas mange beskjeder til foreldre om å slå av fjernsynet, ta bedre vare på barna og få dem til å gjøre lekser, kan bli viktig i denne debatten.

Harris-Lacewell mener dessuten at dersom Obamas administrasjon utvider helsetjenestene, så kan det gjøre mye i forhold til noen av ulikhetene.

- Ikke for særskilte tiltak

Ole Moen mener Obama er en pragmatiker:

- Han er ikke for særskilte tiltak for svarte, for eksempel. Han har selv nytt godt av affirmative action (utdanningskvotering for svarte ), men innser at denne ordningen i dag skaper gnisninger i samfunnet. De hvite opplever en omvendt rasisme, sier han.

Stipendiat Alf Thomas Tønnesen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo, forteller at 800 000 arbeidsplasser har gått tapt i USA i år.

- Håpet er at det blir skapt nye arbeidsplasser. Ett av problemene er at mange svarte menn ikke er ansvarlige nok. De har gått fra familiene sine, og Obama ønsker mer ansvarlige foreldre, sier han.

- Det blir en ond sirkel. Når du ikke har gode foreldre som kan hjelpe deg med skolearbeidet, så faller du utenfor i USA. Der er du i mye større grad enn her avhengig av å lykkes på skolen.

- Foreldre må spare penger fra barna blir født så de skal ha råd til utdanning. Kanskje kan det med den nye kongressen komme støtteordninger til svakere stilte familer, sier Tønnesen.

- Kommet langt

Resten av verden kommer i alle fall til å følge nøye med på hva som skjer fremover i USA.

- USA har kommet svært langt i integreringspolitikken. Det er blitt et land hvor nesten alt er mulig. Selv i Storbritannia hadde det vært helt utenkelig med en svart statsminister. Hele Europa fremstår som tregest i klassen når det gjelder integreringspolitikk, sier Khan-Østrem.

- Jeg tror hendelsen vil skape enorme ringvirkninger for integreringspolitikken både i Europa og verden for øvrig, sier hun.

- I Norge mangler vi svarte intellektuelle som tilhører et elitesjikt a la Obama. Selv i SV er det mange innvandrerkandidater som ikke blir nominert til valglistene.

- Vi er en homogen nasjon, det flerkulturelle er fremdeles fremmed for oss. Valget av Obama vil forhåpentligvis sette fart i prosessen, håper Khan-Østrem.

Uensartet demokrati

Clayborne Carson, direktør for Stanford Universitys Martin Luther King Jr. Research and Education Institute, mener den amerikanske nasjonen nå står overfor spørsmålet om hvorvidt den faktisk kan fungere som et uensartet demokrati.

- Vi har hatt 200 år til å eksperimentere med et multikulturelt demokrati med flere raser, sier han til The Houston Chronicle.

- Ingen land har bevist at det fungerer. Etter alt som har skjedd de siste fire eller fem tiårene, har vi nå sjansen til å se om det fungerer. Vi kan ikke anta at det kommer til å gjøre det, sier han.

Biondi er inne på det samme:

- En svart mann i Det hvite hus sender en beskjed om at USA er i ferd med å våkne opp, at vi omfavner diversitet, at vi omfavner verden. Det sender en beskjed til unge, fargede mennesker om at der faktisk ikke er noen barrierer for hva de kan oppnå, sier hun.

Motiverer unge

Dyson mener en av de viktigste innvirkningene Obama kan ha ved å bli verdens mektigste mann, er nettopp at han gir en psykisk boost til unge, svarte egoer.

Valgdagsmålingene viste også at store mengder unge mennesker møtte opp for å stemme på Demokratenes presidentkandidat i år.

De neste fire årene kommer USAs førstefamilie til å være svart, og amerikansk ungdom vil følge Obamas døtre på 10 og 7 år mens de vokser opp i Det hvite hus.

James Taylor, professor i politikk og afrikanske-amerikanske studier ved University of San Fransisco, sier det slik til San Fransisco Chronicle:

- Jeg vil se på mine små gutter, på tre og ett år, og jeg vil vite at jeg i det minste vil etterlate dem med et Amerika som valgte en svart mann, og mulighetene er der for dem på måter folk aldri trodde de ville oppnå.

- Denne hendelsen er et mirakel, og det finnes ikke noe å sammenligne dette øyeblikket med, sier han.