I dag onsdag skal Stortinget stemme over endringer i rovdyrpolitikken. Et av forslagene kommer fra Arbeiderpartiet.
De har tatt til orde for å endre paragraf 18 bokstav c i naturmangfoldloven. Her står det at vilt kan avlives på grunn av helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av stor betydning.
Arbeiderpartiet ønsker et tillegg i loven som sier at det skal legges vekt på om bestandsmålet for arten er nådd.
«Vilkåret for felling skal anses å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse», står det i forslaget.
Venstre mener en slik endring vil være i strid med internasjonale forpliktelser.
– Bestandsmålet er satt for å sikre arten. Dessverre mener flere partier at bestandsmålet er en maksgrense for antall ulv i Norge, kommenterte Ola Elvestuen tidligere i år, i en artikkel på Venstres nettsider.
Bestandsmålet for ulv er at det skal være fire til seks valpekull hvert år. Minst tre av dem skal være helnorske, mens kull i grenserevirer til Sverige teller som et halvt.
FrP med eget forslag
Senterpartiet støtter forslaget til Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet «støtter intensjonen», men mener at det trengs mer forarbeid med lovendringen.
Lovendringen får dermed trolig ikke flertall i Stortinget.
Fremskrittspartiet viser til et eget forslag med flere punkter om hvordan de mener rovdyrpolitikken bør endres. De ønsker blant annet at ulvesonen skal innskrenkes med 20 prosent og at alle ulver skal merkes med GPS.
Også Fremskrittspartiet vil ha endringer i § 18 bokstav c. De foreslår at det skal gi «en klar forståelse» av at det å holde seg innenfor bestandsmålet, er en offentlig interesse som skal omfattes av bokstav c.
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at ulv er fredet og kritisk truet i Norge, og at forslagene vil gjøre at det skytes flere ulv. De mener det vil bryte med Bernkonvensjonen dersom man skal forvalte ulvebestanden etter bestandsmål alene.
Bernkonvensjonen er en europeisk avtale om å verne ville planter og dyr og deres leveområder.
Har vært mye uenighet
Ketil Skogen er samfunnsforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), og forsker blant annet på konflikter om bruk av natur og holdninger til store rovdyr. Skogen har fulgt debatten om ulveforvaltningen tett.
- Samlet sett er forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet et ønske om å stramme inn slik at det kan skytes flere rovdyr, særlig ulv, sier han.
Han tror forslagene bygger på at det har vært mye uenighet om hvor mange ulv som kan skytes de siste årene.
- Noen mener at det er en serie av miljøvernministere som har sabortert Stortingets vedtak ved at de ikke får bestanden ned på det såkalte bestandsmålet.
Vant ulve-rettssak
WWF gikk til rettssak mot staten da 28 ulver ble skutt i 2017 - 2018. De tapte i tingretten men vant i lagmannsretten.
Retten fant at grunnlaget for å skyte ulveflokkene som ble kalt «Julussa» og «Osdalen» ikke var godt nok. Vedtaket om å ta ut 12 streifdyr ble derimot kjent gyldig.
Fredede dyr kan felles for å hindre skade på husdyr eller annet, typisk streifdyr, eller dersom dyrene lever i strid med «offentlige interesser av vesentlig betydning».
Flertallet i retten mente at staten i dette tilfellet hadde gått ut over grensene for hvordan naturmangfoldloven kan tolkes. Saken er anket til høyesterett.
Nylig meldte også dyrevernorganisasjonen NOAH at de går til sak mot staten. De mener fellingen av Letjenna-paret og deres to årsvalper var ulovlig. Ulvene ble skutt i januar i år inne i ulvesonen.
– Regjeringen har etter NOAHs mening brutt loven ved å skyte ulv først og fremst ut ifra et ønske om å holde dem nede på «bestandsmålet». NOAH har sett det nødvendig å få en rettslig avklaring rundt dette, sa leder Siri Martinsen til NTB.
Er bestandsmålet høyt nok?
Men hvorfor er det så mye diskusjon, når Stortinget har bestemt hvor mange ulver det skal være? Ketil Skogen sier at mange stiller spørsmål ved om det er lovlig å vedta et så lavt bestandsmål at arten forblir truet.
- Det er klart om man har en politikk som medfører at en art er dømt til å være sterkt truet bestandig, så er det vanskelig å si at det kan være i tråd med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, hvor intensjonen selvfølgelig er at truede arter skal slutte å være truet. Det er både konvensjonen og lovens ånd.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn svarte partileder i MDG, Une Bastholm, at Bernkonvensjonen ikke åpner for å gjøre bestandsmålet til et selvstendig kriterium for å felle ulv.
I praksis blir rovdyrstammene allerede forvaltet så nært bestandmålet som mulig.
Ansvaret ble flyttet til politikerne
Håkon B. Stokland er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, og har skrevet om hvordan bestandsmålene for ulv ble til.
- Ulv kom tilbake på 80-tallet. Da oppstod behovet for å ha et mål om det minste antallet man kunne ha i Norge for si at bestanden er levedyktig.
Dette var først et spørsmål for forskere. Deretter ble autoriteten gitt til forvaltningsapparatet, sier Stokland.
- Til slutt, med rovviltmeldingen som kom tidlig på 2000-tallet, så var det politikere som definerte hvor mange ulver som må til for å kunne kalle det en levedyktig bestand. Det er i den siste omdreiningen at det som opprinnelig var tenkt som et minimumsmål, var omgjort til å også være et maksimumsmål.
Taper husdyr i beiteområder
Forskere bak prosjektet «Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn» har undersøkt hvordan rovdyrforvalting påvirker beitenæringene. Prosjektet er nylig avsluttet, og har vært et samarbeid mellom forskere i Norge, Norden og Europa.
Katrina Rønningen, seniorforsker ved Institutt for rural- og regionalforskning, har ledet prosjektet.
- Norsk forvaltning er basert på soneinndeling, med rovdyrprioriterte og beiteprioriterte områder. Men rovdyrene ser selvsagt ikke disse grensene, sier Katrina Rønningen til forskning.no.
Husdyrtapene til rovdyr har gått ned de siste årene. Det gjøres mer tilsyn, men i hovedsak skyldes nedgangen at sauebønder ikke har dyr på utmarksbeite i rovdyrsoner lenger, særlig i Innlandet, sier Rønningen.
- Sauene er enten inngjerdet eller sendt til andre områder.
Nå ser forskerne at tapene har forflyttet seg til beiteprioriterte områder, innenfor en viss avstand til rovdyrsoner.
- Rovdyrene følger etter. I praksis blir det da vanskelig eller umulig å ha husdyr i områder som skal være beiteprioriterte. Hvordan skal man håndtere det?
- Klart det er bittert
Forskerne har intervjuet bønder som forteller at de har investert og satset i beiteprioriterte områder ut fra anbefalinger fra landbruksmyndigheter og Innovasjon Norge.
- Det er klart det er bittert når du har investert og ser at det ikke går å ha dyr på beite lenger, sier Rønningen.
Beitebrukere som er intervjuet forteller at de forventer at det blir tatt ut flere rovdyr. De mener at terskelen for å skyte rovdyr i beiteprioriterte områder må være lavere, står det i sluttrapporten om prosjektet.
Forskerne skriver at de psyko-sosiale belastningene av å ha beitedyr der det er rovdyr, er betydelige. Søvnproblemer og utrygghet nevnes. Det verste er å finne skadde dyr med store lidelser.
Etterlyser tydelig politikk
Ifølge rapporten får sannsynligvis ikke nedlegging av saueholdet i rovdyrutsatte områder konsekvenser for norsk selvforsyning.
«Sauetallet har inntil nylig holdt seg relativt stabilt ved at det har vokst i andre områder», skriver forskerne.
Katrina Rønningen sier at for at praksisen med soneinndeling skal fortsette å fungere, så må man effektivt kunne ta ut rovdyr som gjør skade i beiteprioriterte områder.
Hun sier at det i så fall bør legges vekt på om bestandmålene er nådd, slik at de som driver i beiteprioriterte områder har noe å forholde seg til. Hvis ikke undergraves tilliten til forvaltningen.
- Hvis man ikke skal bry seg om tidligere bestandsmål, men øke dem, da må det ha konsekvenser og det må følges opp med en helhetlig politikk.
Hun sier at det er viktig at politikken blir tydelig.
- Det er snakk om å være ærlige og åpne i en politikk og forvaltning, ikke bare la bestandsmål og soner skli ut, slik at det legges opp til at man utvider rovdyrsonene. Da endrer man grunnlaget for den forvaltningen vi har, og da må det tas opp til en bred vurdering, høring og gjennomgang, og man må være klar på at det er det som gjøres.
Vanskelig å hindre ulven i å gå inn i kjerneområder
Ketil Skogen sier at det er klart at for de som har begynt med sau, og opplever at de ikke kan fortsette med det, så er det en stort problem. Men han sier at dersom man ikke utrydder ulven, og får med seg Sverige, så er det veldig vanskelig å hindre at ulven kommer tilbake til de egnede områdene.
- Det er vanskelig å si hvordan man skulle helgardere seg. Østerdalen og Østre Hedmark er nettopp kjerneområdene for ulv i Norge. Her har ikke beitebruken betydd så mye historisk. Dette er skogbruksområder, mye likere de svenske områdene på andre siden av grensen, enn mer tradisjonelle småskala landbruksområder på Vestlandet og i Gudbrandsdalen.
Saueholdet har økt mye siden slutten av 60-tallet, sier Skogen.
- Det er klart, å begynne med utmarksbeite for sau i skogen her. Det er ikke så lett nei. Men spørsmålet er, må man det? sier Skogen, som selv holder til tidligere Hedmark, nå Innlandet.
- For de personene som berøres så er det selvfølgelig veldig alvorlig. Men det er mye annet som kan være alvorlig også, og som påvirker folks hverdag negativt, slik som intensivt skogbruk og vindkraftutbygging. Ulv kan like gjerne oppfattes motsatt. Folk tenker veldig forskjellig om møter med ulv og det å leve i nærheten av ulv, sier Skogen.
