Fremmedfiendtligheten er større i Sverige enn i Danmark. Hvis en svensk politiker posisjonerer seg på innvandrerskepsis, kan det sikre makten, viser en studie som sammenligner svensk og dansk politikk.
RasmusKarkovfrilansjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne har sett på tall fra The Comparative Manifesto Project, som samler og oversetter partiers valgprogram i en rekke demokratiske land. Det viser hvor stor rolle integrasjon har spilt i partienes valgprogram siden 1990.
I Sverige har innvandrerspørsmålet konsekvent ligget svært lavt, helt fram til de to siste valgkampene, der Sverigedemokraterna har stilt opp. I Danmark har innvandrerspørsmålet blitt viktigere og viktigere siden 1994.
Forskerne har sammenlignet tallene med nasjonale undersøkelser fra hvert år og hvert valgår.
Hvis Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt trekker innvandrerspørsmålet inn i den neste svenske valgkampen, kan han sikre seg makten i lang tid fremover. Det mener en dansk forsker etter han og en kollega har kartlagt utviklingen av innvandrerskepsis i Danmark og Sverige.
– En maktsyk svensk politiker kan sitte ved makten lenge hvis han åpner for debatten. Kjøperne er der blant velgerne. I Sverige har Reinfeldt og andre valgt – som Poul Schlüter og Poul Nyrup Rasmussen i Danmark – å ikke politisere innvandrerdebatten, mens Anders Fogh Rasmussen hadde stor suksess med slik politisering.
– Konklusjonen vår er at det er mulig å polarisere den svenske befolkningen, sier Carsten Jensen fra Institut for Statskundskab på Aarhus universitet.
Svenskene legger lokk på skepsisen
Jensen har, sammen med Jens Peter Frølund Thomsen, undersøkt utviklingen i befolkningens innvandrerholdninger og den politiske debatten i Danmark og Sverige i perioden 1990–2008.
Opp gjennom 2000-tallet har det vært en heftig debatt om danskene er mer fremmedfiendtlige eller om svensker bare skjuler sin skepsis. Jensens undersøkelse tyder på det siste.
– Tallene våre viser at svensker faktisk er mer innvandrerskeptiske, sier Jensen.
Rykket Venstre mot høyre
De konklusjonene er imidlertid ikke de viktigste i undersøkelsen. Carsten Jensen og Jens Peter Frølund Thomsen ville undersøke hva som skjer med velgernes holdninger når partiene slåss om et bestemt emne, for eksempel integrasjon.
Blir velgergruppene mer polarisert hvis partier posisjonerer seg på holdninger som er i opposisjon til andre partier, slik det ifølge forskerne har skjedd på innvandrerområdet i Danmark? Resultatene av forskningen, som blant annet er basert på en rekke velgerundersøkelser, er nettopp blitt offentliggjort i onlineversjonen av tidsskriftet Party Politics.
Forskerne konkluderer med at den politiske debatten var nesten ikke-eksisterende i både Danmark og Sverige frem til begynnelsen av 2000-tallet.
– I Sverige vil man ikke politisere innvandrerspørsmålet, og det ville man heller ikke i Danmark, inntil Anders Fogh Rasmussen valgte å plassere integrasjon sentralt i debatten og rykket Venstre til høyre, sier Jensen.
Innvandrerskepsis knytter seg til borgerlighet
Valget i 2001 ga Dansk Folkeparti stor oppslutning, og siden Radikale Venstre ikke ville støtte Fogh Rasmussen, måtte han gå dit for å sikre regjeringsmakten.
Noe lignende har ikke skjedd Sverige, og derfor kunne forskerne sammenligne hvordan det påvirker velgernes holdninger når et politisk parti endrer holdning.
– Hvis man spurte en borgerlig på 80-tallet hva det vil si å være borgerlig, ville han ikke nevne noe om innvandrere og integrasjon. Men hvis man spør i dag, vil dette raskt bli nevnt, sier Jensen.
Det vil si at velgerne følger partiene relativt blindt. Hvis et parti endrer holdning på et område, følger velgerne med.
Annonse
– De delene av velgerskaren som identifiserer seg som borgerlige eller sosialistiske, følger i høy grad partiet sitt. Velgerne innordner seg partiet, sier Jensen.
Svenske sosialdemokrater er de mest skeptiske
I Sverige er det ikke skjedd noen utvikling i partienes holdninger, og derfor er det heller ikke skjedd en utvikling i befolkningens holdninger.
– I Sverige er nivået for fremmedfiendtlighet helt uendret over tid, og de sosialdemokratiske velgerne er mer skeptiske enn de borgerlige, sier Jensen.
I velgerundersøkelsene har svensker og dansker besvart en rekke spørsmål, blant annet «Skal Sverige/Danmark ta imot flere flyktninger?». På den måten har forskerne identifisert at velgergruppene ved 2007-valget nærmer seg hverandre. Det tolker forskerne i retning av at Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti er rykket en anelse til høyre.
Velgere følger partiet
Forskeren Rune Slothuus fra Aarhus universitet har tidligere vist hvordan velgere nesten blindt følger de partiene de støtter.
Slothuus bad velgere ta stilling til noen lovpakker som han sa at henholdsvis regjeringen og opposisjonen hadde lagt fram. Resultatet var at uansett om forslagene i virkeligheten kom fra Venstre eller Socialdemokratiet, så likte velgerne det de fikk høre at det kom fra «sitt» partiet.
Carsten Jensen mener resultatene viser at politikerne ikke trenger å være så redde for å foreta endringer i velferdsstaten, siden velgerne følger politikerne relativt blindt.
Selv om den konklusjonen får støtte, også fra internasjonal forskning, må man huske på at innvandrerspørsmålet ikke på virker befolkningens tilværelse direkte, slik det er med for eksempel helsevesenet, og at velgerne derfor kanskje er lettere å påvirke.