Det viser ny analyse utført av forsker og statsviter Pål Ketil Botvar ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

Grunnlaget for analysen er en landsomfattende spørreundersøkelse.

Den norske befolkningen er spurt om sin deltakelse i markeringer etter den fatale bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet, og massedrapene på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

KIFO og analyseinstituttet TNS Gallup har samarbeidet om undersøkelsen, som omfatter 1 011 personer og ble utført i november i fjor.

Snudd på hodet

Nå forteller Botvars analyse at mobiliseringen til de sorgtunge arrangementene i tiden etter terrorangrepene skiller seg tydelig fra det ordinære mønsteret for frivillig deltakelse.

Vanligvis er det folks sosiale og økonomiske status som er blant de viktigste faktorene for deltakelse i frivillige arrangementer. Nå er bildet snudd på holdet.

- På 22. juli-minnemarkeringene var det like mange personer fra lavinntektsgrupper, helt unge mennesker og kvinner. Normalt er godt voksne menn med høy inntekt og sosial status i flertall, sier Botvar.

Kritiske til innvandring

Blant de som har deltatt i kollektive markringer, er det også en overvekt av folk som er positive til innvandring og innvandrere.

- De som er negative, er underrepresentert. Også når vi spør om solidaritet med utviklingsland gir det samme utslag, sier Botvar.

KIFO-forskeren er overrasket over at analysen synliggjør en så klar verdimessig og politisk mobilisering.

- Dette resultatet kommer tydelig fram, til tross for at alle partilederne tidlig klargjorde at man skulle legge vekk den politiske debatten i ukene etter 22. juli. I tillegg er det mange deltakere i datagrunnlaget for analysen, sier Botvar.

Velgere på høyresiden

Velgere på høyresiden, og personer som ser seg selv som individualister, var de som oftest avsto fra å delta i kollektive arrangementer som rosetog, minnegudstjenester, eller kirkenære handlinger.

Det sistnevnte omfatter å tenne lys og legge ned blomster inni kirkebygg eller ved området utenfor.

Bare 12 prosent av Frps velgere fant veien til et minnearrangement, mens tilsvarende andel for Høyre er 15 prosent. 

Og; bare 19 prosent av personer som i undersøkelsen oppgir å være individualistisk orienterte, deltok på minnemarkeringer.

Til sammenligning oppgir hele 32 prosent av det representative utvalget av befolkningen å ha en slik tilnærming. Denne gruppen er blant annet opptatt av hva som gavner en selv, og det å lykkes på egenhånd. 

Klare utslag

- Både når vi ser på verdiorientering og politiske preferanser hos de som har deltatt, er det tydelige utslag. Velgere på venstresiden og i sentrum har den høyeste prosentandelen av deltakere på minnemareringene, sier Botvar.

Det samme bildet tegnes når man ser på verdier, ved at gruppen mennesker med tydelig fellesskapsorientering står sterkt, påpeker han:

- Vi ser tydelig at noen grupper faller utenfor i deltakelsen i den offentlige sorgen etter 22. juli.

- Det kan tenkes at offentlige minnemarkeringer enten er en arrangementform flere blant individorienterte og folk på høyresiden i politikken ikke er komfortabel med.

- Eller så støtter de i mindre grad opp om den felleskapstanken slike markeringer representerer, sier Botvar.

Orientert mot fellesskapet

I den andre enden av skalaen er fellesskapsorienterte personer, og velgere på venstresiden og i sentrum (minus Sp), overrepresentert i arrangementer som rose- og fakkeltog og minnegudstjenester. 

Mens 20 prosent av befolkningen ifølge undersøkelsen har en sterk fellesskapsorientering, viser det seg at 39 prosent av deltakerne i rosemarsjen dagene etter terrorangrepet også hadde et slikt verdisyn. 

Blant de som utførte de såkalt kirkenære handlinger hadde 32 prosent dette verdisynet.

- Ser vi på partitilhørighet og deltakelse på venstresiden var 31 prosent av SV-velgerne på et minnearrangement. Andelen for KrF og Venstre, var henholdsvis 24 og 21 prosent.

Dette vil med andre ord si at personer som stemmer på disse partiene har medvirket i mye større grad enn partienes oppslutning i befolkningen skulle tilsi.

- For Sp var andelen nede i 12 prosent. Dette kan skyldes at mange av de større minnemarkeringene fant sted i Oslo og på den sentrale Østlandet, der Senterpartiet ikke står spesielt sterkt, sier Botvar.

Ap-velgernes oppslutning

Gjennomsnittet for de større norske partiene er 19 prosent, og Arbeiderpartiet ligger like over med en velgeroppslutning på 20 i minnemarkeringene.

- Dette betyr likevel at mange flere Ap-folk enn SV-ere i gikk rosemarsjen i Oslo, siden Ap er et mye større parti med mange flere velgere enn sin regjeringskollega.

- Likevel er det interessant å se på prosenttallene, fordi de synliggjør en klar tendens for hvem som ble mobilisert til å delta i markeringene, sier Botvar.

12. juni presenteres forskningen på konferansen “Den offentlige sorgen etter 22.juli”, på LItteraturhuset i Oslo.