Mensk deg selv

Teknologi kan få mennesker til å fungere bedre. Men bedre til hva?

Publisert

Blipp som glapp


 

Hver uke sveiper en journalist fra forskning.no over saker som det ikke ble tid til å følge opp videre.

Her plottes inn noen av de beste radarblippene som glapp.

I wanna be a machine
strong and clean

Tekstfliken er hentet fra en låt av artisten Robert ”Robban” Broberg. Den ble rått og enkelt innspilt, i 1978.

En kyborg er en kombinasjon av menneske og maskin. Neil Harbisson er president i Cyborg Foundation, og det første menneske som er offisielt erklært kyborg av USAs regjering. Han har på seg en såkalt eyeborg, en enhet som lar den komplett fargeblinde Harbisson høre farger. (Foto: Carlosramirex, Wikimedia Commons)
En kyborg er en kombinasjon av menneske og maskin. Neil Harbisson er president i Cyborg Foundation, og det første menneske som er offisielt erklært kyborg av USAs regjering. Han har på seg en såkalt eyeborg, en enhet som lar den komplett fargeblinde Harbisson høre farger. (Foto: Carlosramirex, Wikimedia Commons)

Mennesker har omgitt seg med maskiner siden før de ble mennesker. Også dyr finner opp sine egne redskaper, slik en video av kakaduen Figaro nylig viste.

Bli en maskin

Sivilisasjonen har også tvunget menneskene til å maskinere seg selv. Charlie Chaplins tannhjulhelvete i filmen Modern Times er ikonisk.

Men først nå har teknologien kommet langt nok til at mennesket ikke bare kan – som i ”Robbans” tekst – ønske seg å bli en maskin, fungere som en maskin.

Nå kan mennesket også gradvis omforme seg til å bli en maskin.

Supermennesket

Denne måneden kom rapporten Human enhancement and the future of work. Den er utgitt av fire vektige britiske forskningsinstitusjoner.

Rapporten er resultatet av en felles konferanse, der fagfolk tenkte høyt rundt spørsmålet: Hva vil skje når mennesket kan forbedre seg selv, mentalt og fysisk?

Nye medikamenter som Atomoxetin og Modafinil kan skjerpe hjernen. Det samme kan magnetisk og elektrisk stimulering.

Hørsel og syn kan få hjelp av følsomme sensorer. Armer og bein kan turbolades med datastyrt hydraulikk. Skader kan repareres med  nydyrket vev.

En ny arbeidshverdag

Charlie Chaplin som landstrykeren og fabrikkarbeideren i Modern Times. (Foto: Wikimedia Commons)
Charlie Chaplin som landstrykeren og fabrikkarbeideren i Modern Times. (Foto: Wikimedia Commons)

Rapporten konkretiserer sine spørsmål ytterligere: Hva vil skje med arbeidslivet når supermennesket stempler inn?

For det er ikke til å skjule at det som driver utviklingen, er ønsket om vekst i økonomisk vanskelige tider.

Også da Chaplin kjempet med tannhjulene, var det økonomisk verdenskrise. Vår nye krise trenger et maskineri som er mer velsmurt enn noensinne for å holde hjulene i gang.

Rapporten har mange viktige tanker om hvordan kravene til ytelse i arbeidslivet vil gå opp, og hvordan et klasseskille mellom supermennesker og vanlige mennesker kan oppstå.

Jeg og en flyvemaskin

Men jeg legger rapporten fra meg, og stiller andre spørsmål. Jeg ser ned på mine egne føtter. Hva er de laget for?

Å gå, selvsagt. Men hvor? Her starter min vei av spørsmål i landskapet som den nye teknologien åpner.

Noen ganger setter jeg føttene på pedalene. Ikke bare på sykkelen, men noen ganger også på rorene i et småfly. Jeg dytter inn gasshåndtaket, og propellen på den lille Cessnaen skrur meg opp dit jeg finner ro og utsyn.

Flyet er en maskin. En flyvemaskin, som de sa i gamle dager. Så gjerne jeg enn skulle like å menneskeliggjøre den trofaste gamle aluminiumstraveren, så er den bare en maskin.

Noen ganger må kusken dra hesten. (Foto: Signe Karin Hotvedt)
Noen ganger må kusken dra hesten. (Foto: Signe Karin Hotvedt)

Hva skiller egentlig menneske fra maskin?

Laget med hensikt

Hver minste del av flyvemaskinen har en klart definert hensikt.  Hensikten er todelt: Bevege flyvemaskinen så raskt og skånsomt gjennom lufta som mulig, og gi menneskene om bord så behagelige omgivelser som mulig.

Flyet kjenner ikke denne hensikten. Hensikten er laget av mennesker. Flyet er et redskap for mennesker. Men hva skjer når mennesket blir et redskap for seg selv?

Fremmedgjort

Den fattige arbeideren i kamp mot tannhjulene og tida skaffet Charlie Chaplin et rykte som ”rød” i en tid da kommunister ble forfulgt, og et rødt rykte kunne ødelegge en kunstnerkarriere i USA.

Og de ”rødes” sjefsideolog, Karl Marx, har da også satt navn på det som skjer når mennesket blir en maskin, med en hensikt utenfor seg selv. Han kalte det fremmedgjøring.

Hensikten kan bestemmes av andre: konger, diktatorer eller bedriftsledere. Eller mennesket kan ofre seg selv for hva det tror er en stor og edel sak.

Meningsløs metemark

Hva betyr det da for mennesket å bli det motsatte av fremmedgjort, å bli kjent med seg selv?

På sett og vis er dette et mål som er uoppnåelig. Å bli seg selv fullt ut er nemlig å bli meningsløs.

Se på en metemark. Har den en mening, en hensikt? Ikke i det hele tatt. Metemarken gjør ikke noe annet enn å metemarke. Men det gjør den da til gjengjeld til fullkommenhet, uten reservasjoner.

Hva vil det si å metemarke? Vi mennesker kan tillegge det forskjellige hensikter, som å formere seg, opprettholde  og nyte livet, forbedre jorda, agne en fiskekrok eller bidra som ett eller kanskje flere ledd i den utviklingen av livet som til slutt skapte oss.

Men alt dette er hensikter som vi mennesker konstruerer. Det er vi som lager virkning av årsak, som tegner evolusjonen som et tre med oss selv i toppen, og trer marken på kroken.

Og det er vi selv som skaper den mening og hensikt som har gjort det mulig for oss å bli redskap for oss selv, på godt og vondt.

Metemarken klarer det fullstendig meningsløse kunststykket å metemarke.

Men vi ble – som den dype syndefallslegenden i Første Mosebok skildrer – støtt ut av oss selv, ut av den paradisiske meningsløshet.

Dømt til mening

Vi klarer ikke lenger å bare menneske. Jeg skulle så gjerne bare Arnfinne, slik som Finn Kalvik så gjerne ville Finne seg sjæl. Men vi kan ikke, verken Finn eller jeg eller noen andre.

Vi ble fristet av kunnskapens tre, og nå er vi dømt til mening, til hensikt, til å bli fremmedgjorte redskap for oss selv og for hverandre.

Eller - ?

There´s a button here
There´s a button there
Directed from a faceless panel

I wanna be a machine
Strong and clean
With no human feelings
It would be easier, I mean,
If I could be a machine
Instead of a human being

Lenker:

Human enhancement and the future of work. Report from a joint workshop hosted by the Academy of Medical Sciences, the British Academy, the Royal Academy of Engineering and the Royal Society. November 2012

I wanna be a machine, Robert Broberg, fra LP’en Tolv sånger på amerikanska, 1978. (Lenke på Youtube, lovlighet kan ikke garanteres. Finnes også i strømningstjenester for musikk.)