Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ungdommer flest er engasjerte, interesserte og klare til å stille opp om det trengs – men ikke gjennom tradisjonelle partier og organisasjoner. (Foto: Microstock)
– Min forskning viser at ungdommer som ikke har direkte erfaring og kunnskap om de politiske institusjonene utvikler holdninger til hele det politiske systemet utifra forholdet de har til lærerne, sier Ali Abdelzadeh, doktorand i statsvitenskap ved Örebro universitet.
Funnene hans viser at ungdommer som føler de blir rettferdig behandlet av lærerne, får større tiltro til politiske institusjoner. Det er ikke innholdet i undervisningen som avgjør, men forholdet mellom lærer og elev.
På den andre siden viser undersøkelsen at ungdommer som allerede er negative til politiske institusjoner oftere føler seg urettferdig behandlet av læreren.
Verdens største studie
– Samtidig som lærerne har mulighet til å endre elevenes holdninger til politikk, kan de også «straffes» av elevenes forutinntatte ideer om hvordan samfunnet fungerer – ideer som kan ha kommet fra foreldre, venner eller medier, sier Abdelzadeh. – Det slår begge veier.
Ali Abdelzadeh er knyttet til forskergruppen Youth & Society (YeS), som i verdens største studie om ungdommer og politikk følger 4000 personer mellom 13 och 30 år. I sin forskning har han fokusert på hva som påvirker – eller motvirker – ungdommers misnøye med politikk.
Ungdommer er engasjerte
– Vår forskning viser at majoriteten av ungdommer er engasjerte og interesserte – ikke på tradisjonelt vis gjennom partier, men de er klare til å stille opp om det trengs, påpeker Abdelzadeh.
I analysen fant han fire hovedgrupper av politisk kritiske ungdommer. Den største gruppen er – til tross for misnøye – likevel tilfreds med hvordan det politiske systemet fungerer, og tror på demokrati som ide og samfunnsform.
Neste gruppe er generelt mer kritiske, men tror likevel på demokrati. Den tredje gruppen er de ambivalente – personer som er kritiske til mange demokratiske institusjoner, men likevel synes samfunnet fungerer.
Potensiell trussel
Den siste og minste gruppen er direkte fiendtlig innstilt mot samfunnsordningen. Ungdommer i denne gruppen er ikke bare misfornøyde med demokrati i praksis, de foretrekker også andre ideologier og kan tenke seg å bryte loven selv om andre skulle komme til skade.
– Det er denne kombinasjonen som gjør at de utgjør en potensiell trussel mot demokratiets funksjon og effektivitet, sier Abdelzadeh.
Ungdommer som er misfornøyde, men likevel tror på demokrati, kan derimot være en stor ressurs, mener han. De er mer interesserte i politikk og samfunnsdebatt, er mer tolerante mot fremmedkulturelle og har større «sosial tillit» enn de som forkaster demokratisk styresett.
Den minste gruppen er ungdommene som er direkte fiendtlig innstilt mot samfunnsordningen. Her kan de som er misfornøyde, men likevel tror på demokrati, være en stor ressurs, mener Abdelzadeh. (Foto: Microstock)
Å se misfornøyde ungdommer som uengasjerte eller med liten tro på demokrati, er for enkelt, fremhever Abdelzadeh. Politisk misnøye behøver ikke i seg selv være negativt eller en trussel mot demokratiet, men kan tvertimot være en drivkraft for positive endringer i samfunnet.
