Hvordan hadde det gått med alle passasjerene på Viking Sky da de måtte evakueres, om ikke masse frivillige hadde stilt opp på kort tid? Politiet mener dette arbeidet var avgjørende for at redningsaksjonen ble vellykket.
Hvordan hadde det gått med alle passasjerene på Viking Sky da de måtte evakueres, om ikke masse frivillige hadde stilt opp på kort tid? Politiet mener dette arbeidet var avgjørende for at redningsaksjonen ble vellykket.

Politi og frivillige jobber godt sammen i kriser, men kommunene sliter

Det gikk bra da cruiseskipet Viking Sky fikk motorstopp utenfor Fræna kommune. Men i andre kriser og kommuner har forskerne avdekket store svakheter med hvordan frivillige blir brukt.

Publisert

Den 23. mars i fjor skjedde en av de mest omfattende redningsaksjonene i Norge på lang tid.

Rundt 1000 personer om bord på cruiseskipet «Viking Sky» drev mot land i Hustadvika på Vestlandet etter at skipet hadde mistet motorkraften.

Skipet holdt på å grunnstøtte og kanskje kantre.

Det var nødvendig å mobilisere masse folk på kort tid. En sentral del av jobben var å få på plass nok bårer og ullpledd til passasjerene som skulle evakueres.

En av forskernes informanter omtaler denne situasjonen som «en syretest for beredskapsevnen i Norge».

En vellykket redningsaksjon

En time etter at politiet hadde fått den første meldingen var det allerede etablert et mottakssenter på land.

NRK skrev at rundt 300 frivillige klarte å stille i løpet av få timer.

Innsatsleder fra politiet var ifølge NRK helt klar på at det var denne innsatsen som gjorde at de klarte å ta imot alle de evakuerte på så kort tid.

I etterkant av denne situasjon har de som var med sagt at ressursene «fant hverandre». Det gjorde at redningsaksjonen ble vellykket. Ingen liv gitt tapt.

Ikke alltid like vellykket

Nå har to forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjort en studie der de har kartlagt samarbeidet mellom frivillige og politi og kommuner i slike situasjoner.

De kan slå fast at samarbeidet mellom frivillige og profesjonelle ikke alltid er like vellykket som denne marsdagen i Hustadvika.

I rapporten ser Jon Kåre Skiple og Marte Slagsvold Winsvold på frivillige sitt samarbeid med politiet og kommunene.

Både politi og kommunene har lovpålagte oppgaver innen beredskapsarbeid. Men forholdet de har til de frivillige varierer sterkt, viser rapporten.

– De frivillige opplever at samarbeidet med politiet er godt. Men det fungerer mindre godt med kommunene, sier Marte Slagsvold Winsvold. Hun har intervjuet både frivillige, ansatte i kommuner og politiet om dette.

Mye og godt samarbeid med politiet

Politiet og de frivillige, for eksempel Røde Kors eller Norsk Folkehjelp, samarbeider ofte i forbindelse med søk og redningsaksjoner.

Data fra Hovedredningssentralen viser at i perioden 2010 til 2016 var det nesten 3000 redningsaksjoner hvert år i Norge. Altså et betydelig omfang.

Dette kan være søk etter savnede som har gått seg vill på fjellet, redningsaksjoner i forbindelse med snøskred, søk etter personer med psykiske problemer og så videre.

Frivillige blir kalt ut i rundt 37 prosent av disse aksjonene, antyder tall som forskerne advarer om kan være litt usikre.

Marte Slagsvold Winsvold har intervjuet politi, frivillige og kommuneansatte om samarbeid i kriser.
Marte Slagsvold Winsvold har intervjuet politi, frivillige og kommuneansatte om samarbeid i kriser.

Når politiet kaller inn de frivillige, så kommer de og de kommer raskt. Alle forskerne har intervjuet sier at de også er fornøyd med samarbeidet under aksjonen.

– Politiet er helt avhengige av de frivilliges innsats. De er imponert over deres kapasitet og ressurser. Og de frivillige føler at de blir verdsatt. Så dette kan sies å være et samarbeid som fungerer bra, konkluderte Winsvold da studien ble presentert i Oslo i går.

Samarbeid med kommuner ikke så vellykket

Når det gjelder samarbeid med kommuner, er det en helt annen historie.

Kommunene skal kartlegge risiko og sårbarhet i sin kommune. De skal også utarbeide en beredskapsplan. Denne skal de øve på. Og de skal kunne håndtere kriser, i følge loven.

Ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det da også stadig flere kommuner som samarbeider med frivillige om beredskapsarbeid. Men det er også en relativt stor andel av kommunene som ikke gjør det.

Blir ikke satt pris på

Når forskeren spør hvordan de frivillige opplever dette samarbeidet, sier de at de opplever det som veldig mangelfullt.

– De ønsker å bli lyttet til og bli tatt hensyn til i beredskapsplanene til kommunene. Men de opplever at de ikke blir satt pris på. De blir heller sett på som en belastning, sa Winsvold.

De frivillige har erfaring som de mener at kommunen har bruk for. Men når de kommer til kommunene og tilbyr sin hjelp får de svaret: «Nei, helst ikke».

Informanter som forskeren har intervjuet i politiet, mener at kommunene ofte heller ikke har kapasitet til å samarbeide med dem. Dette gjelder særlig i små kommuner med lite ressurser og kompetanse.

Kommunene klarer derfor ikke å yte den beredskapen de som de skulle gjort, mener enkelte i politiet.

Hvis den som er ansvarlig for beredskap i kommunen eller ordføreren har et spesielt blikk for beredskap, blir samarbeidet bedre, mener de.

Politiet har en tydeligere rolle

Når politiet ber om hjelp, må de frivillige gjøre som de sier.

Marte Slagsvold Winsvold mener at den store forskjellen de finner mellom politi og kommuner i stor grad handler om at roller er avklart. Alle vet at politiet har ansvaret og ledelsen i akutte situasjoner.

Dette gjør at samarbeidet med politiet blir veldig forutsigbart og effektivt.

Selv om også kommunene har ansvarsområder i forbindelse med beredskap, så strever de med å ta ledelse.

– De strever selv med å finne ut hva det innebærer å ha det ansvaret det står at de har på papiret. Det blir derfor vanskelig å samarbeide med kommunene, mener Winsvold.

Må forplikte seg gjensidig

Paradoksalt nok er det de kommunene som trenger den hjelpen som de frivillige kan gi aller mest, de som i minst grad har evne til å samarbeide.

Men i noen kommuner fungerer samarbeidet godt.

Det som karakteriserer dem er at de har kartlagt hvem som er frivillige i kommunen og gitt dem et konkret ansvar. Hvis det for eksempel blir flom, skal Sanitetskvinnene gjør det og Røde Kors gjøre noe annet.

– Der de frivillige og kommunen forplikter seg gjensidig, fungerer samarbeidet godt, finner forskeren.

Kjenner seg igjen i rapporten

Stian Slotterøy Johnsen er generalsekretær i Frivillighet Norge, som har alle typer frivillige organisasjoner under sin paraply.

Frivillighet Norge har besøkt over 60 kommuner de siste årene. De har snakket med kommunestyrer, rådmenn og frivillige organisasjoner om hvordan de kan få til best mulig samarbeid.

Johnsen sier det er veldig mye i forskningsrapporten som han kjenner seg igjen i.

– Organisasjonene vi møter opplever ikke at kommunene har kunnskap om hva de kan og hva de kan bidra med. De interesserer seg ikke for samarbeid og bygger ofte heller opp egen kapasitet enn å benytte seg av den som er der.

Johnsen mener at dette gjør at vi ikke tar ut det store potensialet som ligger i samarbeidet mellom kommune og frivillighet i dag.

Det er helt nødvendig.

– Det er mange utviklingstrekk i samfunnet i dag som krever et samarbeid på tvers av sektorer, sier han.

Kilde:

Jon Kåren Skiple og Marte Winsvold: Lokalt beredskapssamarbeid. Frivillige, politi og kommuner i lokalt beredskapsarbeid, Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, 2020