Vindruer høstes inn på en 2.600 år gammel Etrustisk vase.
(Bilde: Chiusi Painter)
Forskere mener de har funnet opprinnelsen til dagens vindrue
Historien om vindruen går parallelt med menneskelig sivilisasjon.
Den kalles vitis vinifera eller «ekte vinranke» på norsk. Den har blitt dyrket av mennesker i mange tusen år, og et utall varianter av vitis vinifera har blitt krysset fram med forskjellige egenskaper.
Noen brukes til å produsere svært mange forskjellige typer vin, mens andre passer best til å spises eller tørkes til rosiner. Uansett står vindruer for en viktig og stor industri. I 2022 var det totale vinmarkedet i Europa verdt rundt 1.500 milliarder kroner, ifølge statistikk-samlesiden Statista.
Og vinmarkedet har vært viktig i mange tusen år. Et av de eldste arkeologiske sporene er rundt 8.000 år gammelt og stammer fra dagens Georgia, ifølge denne studien fra 2017.
Dyrkingen av vindruer er enda mye eldre enn dette, men hvor startet det? Flere forskningsartikler har pekt på et sted i Kaukasus, som Georgia, som et sannsynlig sted. Denne overgangen fra ville til dyrkede planter kalles domestisering.
Men området rundt dagens Israel, Libanon og Jordan har også pekt seg ut som et sted der druene kan ha blitt dyrket først.
I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science hevder forskere at det skjedde begge steder på omtrent samme tid. Forskerne har samlet tusenvis av DNA-prøver fra vinranker over store deler av Europa og Asia.
DNA-analysene viser at det er to hovedspor med vindruer, som begge ble domestisert for omtrent 11.500 år siden.
Men den ene linjen har sannsynligvis fått langt større innflytelse på vin i Europa enn den andre.
Istiden splittet opp
Skillet mellom de to druevariantene går mye lenger tilbake. Forgjengerne til vitis vinifera kalles vitis viniferas sylvestris, og forskerne argumenterer for at familielinjene går nesten 500.000 år tilbake.
Mennesker hadde ingenting med disse to forskjellige linjene med druer å gjøre, men isbreer under istiden for flere hundre tusen år siden dannet en naturlig barriere. Dermed ble vindruene tilpasset hvert sitt lokale miljø i Kaukasus og i Middelhavsområdet.
For mellom 11.700 og 8.000 år siden gikk denne delen av verden inn i en våt del av klimahistorien, noe som kan ha lagt forholdene til rette for at vindruene både kunne spre seg og dyrkes. Dette er den samme tidsperioden som de første templene og byene begynte å ta form i dagens Irak, Iran og Tyrkia.
Men hvilken type er nærmest i slekt med vindruene som er mest utbredt i dag, som Cabernet Sauvignon eller Pinot Noir?
En variant er mye mer utbredt
Ifølge den genetiske historien mener forskerne at druene som ble dyrket fram i Kaukasus, ble svært lite utbredt i årtusenene som fulgte.
Alle de moderne vindruene fra blant annet Vest-Europa, Spania og Balkan er tettest i slekt med sorten som ble dyrket fram i området øst for Middelhavet, ifølge plante-forskeren Robin Allaby, som skriver en kommentar til forskningen i Science.
Forskerne tror denne druesorten ble introdusert via handelsruter og krysset med viltlevende, lokale druevarianter i Europa.
Referanse:
Dong mfl: Dual domestications and origin of traits in grapevine evolution. Science, 2023. DOI: 10.1126/science.add8655
