Forskere ved Nibio mener det er et stort potensial for grønt havbruk i Norge. Celine Rebours jobber med tareplante som kanskje kan ta rollen som framtidas potet for «havbonden». (Foto: R.V. Pedersen)
Har tro på grønt havbruk
Tang og tare er en viktig, men lite utnyttet ressurs langs norskekysten.
NIBIO
Siri EliseDybdalfrilansjournalist
Publisert
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Makroalger, bedre kjent som tang og tare, er en mangfoldig råvare brukt til mat – for eksempel sushi, til medisiner, gjødsel og som bioteknologisk råstoff.
– Vi har gode forutsetninger for algeproduksjon langs kysten vår, selv om ingen driver med kommersiell dyrking i dag, sier Margarita Novoa-Garrido, ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
I Asia er tang og tare allerede big business. Der har billigere arbeidskraft gjort det mulig å drive lønnsom produksjon. De såkalte makroalgene brukes i mat, fôr, til energi, gjødsel, kosmetikk, kosttilskudd og i legemiddelindustrien.
– Den produksjonen av alger og algeprodukter vi har i verden i dag, dekker ikke etterspørselen, forteller Nibio-forsker Margarita Novoa-Garrido.
I Asia, blant annet i Kina og Japan, er alger en viktig komponent i kostholdet. Etterspørselen har eksplodert med populariteten til sushi, der algen nori er mye brukt. Et annet bruksområde der behovet er stort er alginatindustrien. Alginat er geldannende sukker som finnes i alger. Alginater benyttes for eksempel som fortykningsmiddel i matvareindustrien.
– Alginat trekkes ut av algene ved hjelp an en kjemisk prosess og er veldig etterspurt i mange næringer og produkter, blant annet i kosmetikk, bioteknologi, kjemi og i matvareindustrien. Det er gode priser på markedet, sier Novoa-Garrido.
Påvirker miljøet
For at algeproduksjon skal kommersialiseres, gjenstår en del kunnskapsinnhenting.
– Makroalger er komplekse organismer, og det er mye forskning som må gjøres for at dette skal bli en lønnsom næring i Norge. Vi begynte å forske på dyrkning, utnyttelse og anvendelse av makroalger i Bodø for åtte–ni år siden, sier Novoa-Garrido.
Hun forteller at de i perioder blant annet har jobbet mye med å forstå hvordan dyrking av tang og tare påvirker miljøet.
– Makroalgene tar opp en del næringssalt fra sjøvannet. Dette er algenes gjødsel. Det kan derfor være gunstig å dyrke alger i nærheten av landbruksaktivitet, oppdrettsanlegg eller lignende. Vi har gjort en del forskning på hvor mye næringssalt disse algene i sjøen egentlig tar opp.
– Resultatene fra prosjektet er ennå ikke publisert, men det ser ut til at opptakskapasiteten kanskje er mindre enn vi trodde. Men vi ser at det å plassere algeproduksjonen i nærheten av næringsrike strømmer, for eksempel i nærheten av oppdrettsanlegg eller ved avrenninger fra landbruket, gjør produksjonen bedre og gir en jevnere kvalitet.
Dyrkingsteknologi
Et annet vesentlig forskningsområde er dyrkningsteknologi. Forskerne prøver å finne fram til materialer som algene best kan feste seg til.
– Tang og tare fester seg til stein, skjell eller noe fast. Noen alger er sære og må ha en viss type materiale for å oppnå optimal vekst.
– Vi ser også på hvilke alger det er mulig å dyrke. Noen algesorter er allerede dyrket og det er en relativ grei sak å få det til. Hos andre algesorter er det vanskeligere å få kontroll på livssyklusen.
Annonse
Kvaliteter
Forskerne ser også på bruk av alger i bærekraftig dyrefôr både til drøvtyggere og fisk. Et annet forskningsområde som også er i startfasen, er undersøkelser av om makroalger kan utnyttes i for eksempel medisiner, noe som ifølge Nibio-forskeren gir veldig god avkastning.
– Det har vært gjort noe forskning på dette og det har vist seg at makroalger har en effekt på for eksempel hudkreft og cystisk fibrose. Dette kan det imidlertid jobbes mye mere med! NIBIO har jobbet litt med effekter på bakterier og parasitter. Det var et veldig lite prosjekt, men vi så en lovende effekt på bakterier som forårsaker sykehusinfeksjoner.
Lang vei å gå
Forskerne tror altså at potensialet for dyrking av makroalger i Norge er stort, men Novoa-Garrido understreker at det er en lang vei å gå.
– Det er mye vi fortsatt må jobbe med for å få ned produksjonskostnadene i hele verdikjeden. Slik det er nå er det ikke lønnsomt å dyrke alger, men det kan bli det, sier hun.
– Vi må fortsette arbeidet med dyrking og avl og velge ut de sortene som er de beste for ulike formål – om det er en biomasseproduksjon eller protein. Dette skjer ikke systematisk ennå, men enkelte private aktører har begynt i det små.
– Vi skal blant annet jobbe videre med nedbryting og bearbeiding av alger. Den produksjonsteknologien vi har i dag er basert på det vi har sett i Asia. I dag har vi bare prosesseringsteknologi for visse komponenter. Vi trenger imidlertid en teknologi som utnytter en større del av algebiomassen, sier Novoa-Garrido.
Biologiske ressurser – ikke fossile
Alvhild Hedstein, administrerende direktør i Nibio, sier forskningsinstituttet har som mål å skaffe til veie det viktigste kunnskapsgrunnlaget for at naturressurser som makroalger kan bli foredlet og benyttet på en effektiv og bærekraftig måte i nye produkter.
– Norge trenger nye arbeidsplasser og verdiskaping som er basert på biologiske ressurser, ikke på fossile. Da er det viktig å ta alle ressurser i bruk, også dem som vi ikke har tradisjon for å bruke.
Annonse
– Det er liten tvil om at havet har enorme ressurser som kan brukes til mat, proteinfôr, medisin eller som råvare til andre viktige bioteknologiske prosesser. Et grønt skifte forutsetter kunnskap, kompetanse og ikke minst kommersialisering, sier Hedstein.