Mutert bygg blomstrer raskere enn normalt bygg. Det har man visst i årevis – men først nå har forskere funnet genet som forårsaker dette. Det kan gi ekstra mat til verdens fattige.
JeppeWojcikjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når man drikker et stort krus skummende øl, er det primært brygget på malt, som er laget av bygg.
Bygg er godt tilpasset klimaet i Danmark. Andre land må ty til den muterte byggtypen Mari, som gir mindre avlinger, men kan dyrkes under mørkere og kaldere himmelstrøk.
Nå har forskere fra Carlsberg Laboratorium funnet det genet som får Mari-bygget til å vokse disse områdene ved å forkorte perioden fra planting til blomstring.
– I en del andre land var det tidligere ikke mulig å dyrke bygg. Nå vet vi hvordan det er mulig, forteller Mats Hansson, som er professor ved Carlsberg Laboratorium.
Ølforskernes resultat er nettopp offentliggjort i tidsskriftet PNAS.
Gen i hurtigbygg
På Carlsberg Laboratorium forsker man i bygg fordi det brukes til brygging av øl.
Bygg muterer både fra naturens side og ved en forsert utvikling i laboratorier. Byggmutanten Mari har, siden den ble funnet opp i 1961, vært populær fordi den kan vokse i det nordlige Skandinavia og Island.
En normal modningsprosess for bygg tar fire måneder, men Mari-bygg bruker bare tre, forklarer Mats Hansson. Forskerne på Carlsberg Laboratorium kartla det genet som gjør dette mulig.
Kan kanskje overføres til andre avlinger
Hansson tror genet har gunstige effekter også for andre kornslag. Han tror det kan overføres til mange andre avlinger og derfor være med på å løse noen av klodens matvareproblemer.
– De truende globale klimaendringene og klodens befolkningsvekst krever at vi finner løsninger. Dette genet kan bidra, sier Hansson.
Carlsberg Laboratorium er grunnlagt i 1875 av J.C. Jacobsen, som ville forske i ølets kjemi for å kunne forbedre kvaliteten. Det spesielle er at forskningsresultater ikke holdes hemmelige – selv om konkurrentene kan dra nytte av dem. (Foto: Colourbox)
Han forklarer at bygg i Danmark kan gi et utbytte på syv til åtte tonn per hektar. Men med det hurtigvoksende bygget kan man dyrke minst to tonn per hektar på steder der det ikke vanligvis kan dyrkes bygg, og det på mye kortere tid.
Han skal nå forske på hvor det er landbruksjord som nå kan utnyttes. For en liten produksjon er bedre enn ingen produksjon i det hele tatt. Særlig når man tenker på at det kan hjelpe sultne mennesker – og øldrikkere.
