Det byr på langt større utfordringer enn i de mer kontrollerbare forholdene i et veksthus.

I jordbær bruker forskerne naturlig forekommende sopp for å drepe spinnmidd. I tillegg setter de ut rovmidd for å ta knekken på både spinnmidd og jordbærmidd, samt nematoder som får has på larvene til rotsnutebillene.

- For sopp er utfordringene å sette i gang infeksjon mot skadedyrene tidlig nok i sesongen, samt å finne ut hvilke negative effekter kjemiske soppmidler har på nyttesoppen, sier forsker Ingeborg Klingen ved Planteforsk Plantevernet på Ås.

50 rovmidd på meter’n

Kollega Nina Trandem setter ut 50 tripsrovmidd per meter i jordbærradene.

- Disse tar jordbærmidden, og resultatene fra i fjor var absolutt lovende, forteller hun.

Også her er tidsfaktoren viktig. Solveig Haukeland Salinas, som plasserer 25 000-50 000 rovnematoder per jordbærplante, har også fått effekt, og dessuten slått fast at norske nematoder gjør bedre jobb ved lave temperaturer enn sine mer sydlige artsfrender.

Forskerne håper å finne fram til bedre varslingssystemer, slik at jordbærdyrkerne kan få mer eksakte råd om når sopp, rovdyr eller kjemiske midler bør brukes.

Jordbærprosjektet går over fire år og omhandler både biologisk kontroll av skadedyr og utvikling av bedre sprøyteutstyr. De biologiske metodene utvikles på Ås, mens det er Planteforsks «bærstasjon » på Kise i Hedmark og NLH som tar seg av maskinsiden.

Prosjektet trekker veksler på Planteforsks langvarige arbeid med integrert plantevern, der man forsøker å kombinere biologiske og kjemiske metoder på best mulig måte.

Sopp mot kirsebærbladlus

Klingen jobber, i samarbeid med forsker Gunnhild Jaastad ved Planteforsk Ullensvang, også med å bruke sopp i kampen mot kirsebærbladlus, som er et stort problem, ikke minst for økologiske dyrkere.

De har oppdaget fire sopparter som tidligere ikke er registrert i Norge, og de foreløpige resultatene er nteressante. Også her er det viktig å utvikle varslings- og bekjempingsrutiner som kan fremme den naturlige bekjempelsen.

For å øke kunnskapen om biologisk plantevern i «det fri», gjennomføres prosjektene «Nyttesopp og virus til kontroll av skadedyr i frukt» og «Redusert bruk av plantevernmidler i frilandsjordbær» under Jord, planter og husdyr, det siste med finansiering over Jordbruksavtalen. Hovedmålet er å finne fram til systemer som kan fungere i praksis, og bak ligger ønsket om å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler.