Annonse
WASP-107b er en glovarm gassplanet som går rundt en stjerne som er litt mindre og kaldere enn vår.

Merkelig planet har skyer av sand, viser James Webb-teleskopet

– Dette er veldig likt vanndamp og sky-syklusen på vår egen jord, sier forsker. 

Publisert

På planten WASP-107b finnes det skyer av sand og til og med sand-regn, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. 

Planeten ligner ikke på noe i vårt solsystem. 

Gassplaneten er like massiv som Neptun, men like stor som Jupiter. Det betyr at den har lav tetthet. Den fluffy planeten betegnes som en sukkerspinn-planet i en pressemelding fra Radboud University i Nederland. 

Forskere har brukt James Webb teleskopet for å kikke på atmosfæren til planeten. 

Når lyset fra en stjerne passerer igjennom atmosfæren, setter det spesielle fingeravtrykk i lyset. Slik kan forskere finne ut mer om hva slags stoffer som finnes der. 

I atmosfæren til WASP-107b er det vanndamp, svoveldioksid og merkelig nok skyer av små sandkorn. 

– Tilstedeværelsen av skyer er allerede demonstrert på andre planeter, men dette er første gang vi ser hva de er laget av. I dette tilfellet er svaret silikat, så i bunn og grunn sand, sier Nicolas Crouzet ved Leiden University i en pressemelding fra universitetet. 

Silikat-partikler

Planeten suser rundt nokså nærme stjernen sin og er temmelig varm. Det er 500 grader i den ytre atmosfæren. Et år varer bare seks dager på denne planeten. 

Mens skyer på jorden er laget av vann, har WASP-107b skyer av silikatpartikler. 

Silikater er kjemiske forbindelser som blant annet inneholder grunnstoffene silisium og oksygen, ifølge Store norske leksikon. 

95 prosent av alle fjell på jorden består av silikatmineraler. Det er også hovedbestanddelen i sand, ifølge en pressemelding om den nye studien. 

På WASP-107b oppfører silikat-partiklene seg som vann på jorden. 

Det fordamper, danner skyer og regn. 

Fordamper og blir til skyer igjen

Sandskyene finnes ganske langt ut i atmosfæren til planeten. 

– Det at vi ser disse sandskyene høyt oppe i atmosfæren, må bety at sand- regndråper fordamper i dypere, veldig varme lag og at silikatdampen flyttes effektivt opp igjen. Der kondenserer de igjen og danner silikatskyer. 

Det forklarer Michiel Min, en av de som ledet studien.

– Dette er veldig likt vanndamp og skysyklusen på vår egen jord, men med dråper laget av sand, sier Min, som er forsker ved SRON Netherlands Institute for Space Research.

Kan bestå av forskjellige ting

Forskere har tidligere visst at skyer teoretisk sett kan dannes av andre ting enn vann, som metall, stein eller salt, ifølge amerikanske NPR. 

– Nå kan vi faktisk se på det, sier Laura Kreidberg, astronom ved Max Planck Institute for Astronomy. 

– Det gjør at det rare ved at en sky er laget av stein føles så ekte, sier Kreidberg. Hun var ikke med på studien.

På Saturns måne Titan for eksempel, regner det metan

Sandskyene består antagelig av partikler som er mindre enn sand du finner på stranden, sier Leen Decin, som var med på studien, til NPR. 

Hun beskriver til The Guardian at skyene ville være som tåkete støv. Det er raske vinder i atmosfæren. Sandkornene fyker rundt i stor hastighet.  

Er i gang med å utforske atmosfærer

En av forventningene som var knyttet til James Webb-teleskopet var at det skulle bli lettere å se på stoffer i atmosfæren til andre planeter.

Det kan til og med gi hint om planeten er beboelig eller har tegn på liv. 

Teleskopet er brukt til å se på atmosfæren til flere planeter. 

I 2022 påviste James Webb det første udiskutable beviset for karbondioksid i atmosfæren til en planet utenfor solsystemet, ifølge ESA. 

I september i år studerte forskere en eksotisk planet som muligens har hydrogenatmosfære, flytende hav og en svovelforbindelse som bare produseres av liv her på jorden. 

En varm superjord kalt GJ 1214b er også undersøkt. Den er dekket av et tykt skylag som inneholder tyngre grunnstoffer. En superjord er en mellomstor planet som er større enn jorden, men mindre enn gasskjempene. 

James Webb har også vist at vi må oppdatere bildet av en av planetene i det spennende solsystemet Trappist-1. Planet nummer to i rekka er ingen Venus-tvilling, men en bar stein uten noe særlig atmosfære. 

Referanse: 

Achrène Dyrek, m. fl.: «SO2, silicate clouds, but no CH4 detected in a warm Neptune», Nature, 15. november. Sammendrag. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS