I 2011 fikk Norge et nytt pensjonssystem for privatansatte. Nå i 2018 er det blitt enighet om omfattende endringer også i offentlig ansattes pensjoner.

En god del av dette handler om at mer av ansvaret for pensjonen overføres fra det offentlige og fra arbeidsgiverne, til hver enkelt av oss.

Hvordan dekker mediene dette?

Det har de to forskerne Anniken Hagelund (Universitetet i Oslo) og Anne Skevik Grødem (Institutt for samfunnsforskning) sett nærmere på i en studie der de gransket hva Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagbladet og VG skrev om pensjonsreformens betydning for folks privatøkonomi i de ti årene fra 2004 til 2014.

Forskerne har altså ikke sett på all journalistikk i disse mediene om pensjon. De har konsentrert seg om de fire avisenes privatøkonomi-journalistikk knyttet til pensjon.

Selgere er hovedkilde

– Aktører i pensjonsbransjen og privatøkonomiske rådgivere har vært helt dominerende som kilder i denne journalistikken, konstaterer Anniken Hagelund.

– Det gjør igjen at veldig mye av den journalistikken som handler om å gi pensjonsråd til folk, handler om at de må kjøpe sine egne pensjonsprodukter.

Forskeren ser at medier som Dagbladet og VG nærmest tar det for gitt at pensjon er et individuelt ansvar, altså ikke det offentliges eller arbeidsgiveres ansvar.

Mediedekningen er nesten helt upolitisk.

Journalistene som skriver om hva pensjon betyr for folks privatøkonomi, snakker nesten ikke med politikere, byråkrater, forskere eller andre eksperter – bortsett altså fra rådgivere og selgere som tjener på penger på pensjon.

Du-journalistikk

– Mediedekningen av pensjon hos både Dagbladet og VG er typisk du-journalistikk, sier professoren.

– Journalistikken henvender seg direkte til folk. Hva betyr dette for deg? er en vanlig vinkel. Deretter kommer en eller flere rådgivere fra pensjonsindustrien inn og svarer, og gjerne altså med råd om å kjøpe private pensjonsprodukter.

Anniken Hagelund mener at denne individualiseringen og avpolitiseringen av pensjon er uheldig. Det er den etter hennes oppfatning fordi den fjerner oppmerksomheten fra at pensjon i Norge er en velferdsrettighet.

– Vi har ikke grunnlag for å si at dekningen av pensjonsreformen generelt var apolitisk. Men de delene som søkte å forklare for folk hva reformen ville bety for dem, var apolitisk og tungt basert på et nokså snevert utvalg kilder.

Ikke jobbe, men reise

Et helt sentralt element i pensjonsreformen fra 2011 er å få folk til å jobbe mer som eldre. Slik blir vi flere som bidrar til framtidas velferd.

– I mye av mediedekningen virker dette perspektivet helt fraværende, konstaterer Hagelund.

– Der handler det i stedet om å kunne gå av med pensjon så tidlig som mulig og nyte det gode liv, som innebærer å reise mest mulig ut i verden.

Alderspensjon, tjenestepensjon og egen sparing

Når medier som Dagbladet og VG individualiserer ansvaret for pensjon, så er det delvis i tråd med den virkelige utviklingen.

• Alderspensjonen alle får fra folketrygden/NAV kommer fortsatt til å være bærebjelken i pensjonene våre.
• Samtidig vil nesten alle norske arbeidstagere framover få en tjenestepensjon vi har tjent opp som en prosentandel av lønna vår. Stadig mer tjenestepensjon er i form av pengeinnskudd på en pensjonskonto som arbeidsgiver har opprettet for arbeidstakeren.
• I tillegg har den nåværende blåblå-regjeringen gjort det mer gunstig å drive egen pensjonssparing, spesielt i form av det som heter Individuell Pensjonssparing (IPS).

Individuell pensjonssparing

Forskerne finner at det vanligste rådet mediene gir leserne sine, er å spare selv til pensjon i ordninger som IPS.

Påfallende sjelden gir mediene det muligens aller beste rådet: Om du vil ha en god pensjon, bør du jobbe så lenge du klarer.

Mediene skriver også en god del om at visse grupper er vinnere og tapere i Norges nye pensjonssystem. Ofte beskrives pensjon som et slags lotteri som det er vanskelig å forstå seg på.

Mediene brukte langt oftere ordet «taper» enn ordet «vinner» i pensjonsartiklene sine, fant forskerne.

Kunnskapsbehovet er vokst

Pensjon er blitt mer usikkert. Pensjon har også fått et sterkere element av risiko knyttet til seg.

Dette stiller krav til den enkelte om å orientere seg mer, før hun eller han treffer beslutninger som kan få konsekvenser for resten av livet.

Kunnskapsbehovet er altså vokst betydelig.

Medienes svar på dette har i stor grad vært å presentere leserne for du-journalistikk som gir råd og veiledning. Men altså først og fremst om den ganske begrensede delen av de flestes pensjon som handler om privat pensjonssparing.

Referanse:

Anniken Hagelund og Anne Skevik Grødem: «Build your own pension: Framing pension reform and choice in newspapers», Journal of Aging & Social Policy, 2017