Med angst, stress og svette kjemper elevene for å huske fakta og formler når eksamen nærmer seg.

Men i fremtiden bør de kanskje også anstrenge seg for å bli flinke til å jobbe sammen og bruke de forskjellige fagenes kunnskap til å løse praktiske problemer.

Et nytt skjema skal nemlig gjøre det mulig å måle de innovative evnene til elever på videregående skole, forklarer forskeren bak et nytt prosjekt, Jan Alexis Nielsen, som er forsker ved Københavns Universitets Institut for Naturfagenes Didaktik.

– Vi står nå med et redskap som på sikt kan brukes til å vurdere elevers innovasjonskompetanse innenfor de tradisjonelle fagene. Redskapet kan brukes til å skape undervisning som fremmer elevenes evne til å arbeide innovativt.

Ikke klar til bruk

Redskapet er imidlertid ikke ferdig. Det første som blir laget, er en håndbok som skal hjelpe lærerne med å evaluere elevenes nyskapende kompetanser. Deretter skal det lages en bedømmelsesveiledning som er presis nok til at lærerne kan gi karakterer.

Andre forskere på området er imidlertid ikke begeistret for å sette tall på innovasjonsevner. Innovasjon er nemlig ikke en personlig egenskap som kan måles, mener de.

– Det oppstår nå en testkultur som vi ikke har hatt i Danmark før. Men innovasjonsevne er ikke nødvendigvis en menneskelig egenskap. Det handler også om konteksten, som oppgavens form, innhold og vilkårene for å søke kunnskap og samarbeid, sier førsteamanuensis ved Institut for Læring og Filosofi, Aalborg universitet, Birthe Lund, som forsker på læring, kreativitet og innovasjon.

Fem ulike evner

Innovasjon handler om å kunne bruke kunnskapen sin til å tenke nytt og løse praktiske problemer, forteller Jan Alexis Nielsen.

Elevene skal ikke bare sitte i hestesko og rekke opp hånden foran støvete tavler. For å bedømme elevenes evner, må de arbeide med å løse problemer fra det virkelige livet, forklarer han.

Et eksempel kan være å utvikle et stimulerende lekerom til en barnehage ut fra kunnskap om arkitektur og pedagogikk, sier han.

Her kan læreren bruke det kommende vurderingsredskapet til å bedømme elevenes innovative evner innenfor fem områder:

• Kreativitet – evnen til å fortolke en oppgave selvstendig, utvikle ideer og velge ut de beste
• Samarbeidskompetanse – evnen til å arbeide sammen med andre, være romslig og bevisst påta seg forskjellige roller i samarbeidet
• Navigasjonskompetanse – evnen til å se hvilken kunnskap som må samles inn for å løse en oppgave
• Handlingskompetanse – evnen til å få ting til å skje og motet til å ta risiko
• Formidlingskompetanse – evnen til å formidle det ferdige prosjektet på en overbevisende måte

Under hver kompetanse ligger det tre ferdigheter med en rekke tegn som lærerne kan se etter mens elevene arbeider i gruppene sine.

Slik ble redskapet til

Arbeidet med å gjøre innovasjonsevnen målbar er en del av prosjektet «Gymnaset tenkt forfra», hvor seks skoler skal forsøke å skape mer innovative elever.

Jan Alexis Nielsen har utført intervjuer og fokusgrupper med 27 lærere fra prosjektet. Mange av dem hadde mer enn tre års erfaring med innovasjonsfremmende undervisning fra et tidligere prosjekt kalt «Innovationskraft og entreprenørskab på gymnasier i Region Hovedstaden».

Disse ekspertlærerne ble stilt spørsmålet: «Hvordan kan man se om elever utvikler sine innovative evner i undervisningen?»

Deretter sammenfattet Nielsen lærernes ideer til det kommende redskapets kompetanser og tegn. Det gjør redskapet lett å bruke, mener han:

– Denne fremgangsmåten gjør at sluttresultatet blir bundet til praksis. Det er lærerne selv som har formulert disse tegnene, forteller han.

I forhold til om det er vitenskapelig å basere et vurderingsredskap på læreres utsagn, sier han:

– Som all forskning er resultatene mine basert på empiri. I dette tilfellet lærernes forståelse av hvordan man kan vurdere elevers kompetanser til å arbeide innovativt. Rollen min er å finne de tematiske aspektene og holde resultatene opp mot andre forskeres resultater.

Skaper ny undervisning og engasjerte elever

Men hvorfor skal en del av elevenes karakterer avspeile de innovative evnene de har? Det er fordi det engasjerer lærerne til å skape en annerledes undervisning, mener Nielsen.

– Politikere har lenge spurt etter innovasjonsfremmende undervisning. Men elever og lærere gjør først en innsats når det gir resultater på eksamen. Undervisningen tilpasses eksamen. Ønsker vi en innovasjonsfremmende undervisning, må vi la det gi utslag i tellende resultater.

Som en bonus skaper det engasjerte elever når undervisningen er autentisk og bruksorientert:

– Å la elever utvikle og bruke kunnskapen sin i innovative prosesser kan skape mange positive bivirkninger. Det skaper engasjement når elevene kan se at det de gjør, har verdi utenfor skolen.

Han understreker at mange av de innovative evnene allerede blir satt pris på, og at arbeidet hans skal bidra til å vise elevenes utvikling av kompetanse på en valid og pålitelig måte. Det krever eksamensformer hvor elevene arbeider med virkelige problemer, og hvor lærer og sensor kan observere kompetansen deres, sier han.

Ikke en personlig egenskap

Men man kan ikke måle en persons innovative kompetanser objektivt, understreker førsteamanuensis Birthe Lund, som forsker i læring, kreativitet og innovasjon ved Institut for Læring og Filosofi, Aalborg universitet.

– Hva hvis en elev er raus og har en masse ideer, men er i en gruppe hvor eleven holdes utenfor? Har ikke den eleven samarbeidskompetanse? spør hun retorisk.

Samme skepsis har førsteamanuensis ved Syddansk Universitet, Torben Spanget Christensen, som forsker på læring, undervisning og innovasjon på videregående skole:

– Innovasjon er ikke en personlig kompetanse. Det er en aktivitet som finner sted i et miljø hvor man arbeider med å perfeksjonere ting. Jeg synes det er problematisk når man nærmest snakker om innovasjonsevne som en kognitiv struktur hos den enkelte.

Han tror ikke skjemaet måler en innovasjonskompetanse:

– Det som er laget, er bra, men det er ikke innovasjon man bedømmer. Mye handler for eksempel om samarbeid, noe som selvfølgelig er viktig for å skape noe innovativt. Men samarbeid er jo ikke det samme som innovasjon.

Det nye verktøyet kan derfor ikke brukes til å sette karakter på innovasjonsevnen, mener han. Men det kan brukes til å bedømme elevenes evner til å inngå i de aktivitetene som kan føre til innovative løsninger. Så lenge man husker at det ikke er innovasjonsevnen man måler, understreker han.

Å måle innovasjon kan bremse kreativitet

Begge forskerne mener prosjektets metode er god og roser skjemaet for å peke på kjernen av hva innovasjon består av. Men Birthe Lund tror ikke at man er kommet tettere på å måle innovasjonsevnen. Det mangler nemlig en fasitliste til å bedømme om løsningene er innovative:

– Den store utfordringen er hvordan læreren skal vurdere om elever kommer fram til en innovativ løsning og et godt samarbeid. Det vil alltid bli ut fra lærernes egne holdninger og kunnskap.

Å gi karakterer kan i stedet ha en betydelig slagside, mener hun:

– Faktisk kan det å teste begrense elevenes evne til å være kreative og nytenkende, fordi de tilpasser arbeidet til lærerens forventninger.

Torben Spanget Christensen mener også at vurderingen vil bygge på lærerens personlige mening. Han understreker at en viktig del av innovasjon er å skape noe nytt til nytte for andre, og det krever en refleksjon om hvilken forbedring fornyelsene medfører.

Om noe er innovativt, er nemlig forskjellig fra sted til sted og er påvirket av normer og verdier.

– I næringslivet kan nytten være at man tjener penger til firmaet sitt, men på skolen må det være en mer etisk og humanistisk vinkel, hvor man diskuterer hva nytten er i det man utvikler, og hvem som får nytte av det, sier han.

En riktig, men generell kritikk

Jan Alexis Nielsen er enig i at redskapet verken kan måle innovasjon eller om elevene i praksis skaper noe innovativt. Men det måler viktige kompetanser for å arbeide innovativt, sier han:

– Redskapet kan brukes til å vurdere innovasjonskompetanse i den forstand at det kan hjelpe til å bedømme elevers framskritt innenfor en rekke delkompetanser, som lærerne mener er viktig for innovative prosesser.

– Tanken er at de i de enkelte fagene skal lære noen måter å arbeide på som kan føre til noe innovativt. Det er ikke slik at de skal lage noe helt utrolig nyskapende, få patenter og tjene masse penger. Jeg er også helt enig i at elevene må gjøre seg etiske overveielser i løsningene sine.

Nielsen er også enig i at innovasjonsevne ikke bare er en personlig egenskap, og at lærernes holdninger vil avspeiles i vurderingen. Men slik er det alltid, sier han:

– Det er ikke så forskjellig fra at man setter karakterer på en elevs evner i andre fag. Det kan godt være omstendigheter som gjør det vanskelig å vise at du har denne kompetansen. Men det er et problem hver gang vi bedømmer kompetanse. For eksempel når en svakt formulert oppgave gjør at elevene ikke kan vise kompetansen sin innenfor et fag.

Skal bli klart til bruk

Selv om redskapet har sine begrensninger, framhever Jan Alexis Nielsen at det er viktig at lærerne får noen felles kriterier for vurdering av innovasjonskompetanse. Oppgaven er nå å gjøre redskapet pålitelig.

– De neste to årene vil jeg fokusere på hvordan vi kan skape en pålitelig bedømmelsesveiledning. Den kan testes ved å la lærere observere den samme situasjonen og undersøke om de kan komme fram til samme vurdering, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.