Som den aller første i Norge, disputerer stipendiat Torø Graven ved Institutt for spesialpedagogikk over hvordan nyblinde kan utnytte sine erfaringer fra sin tid som seende til å gjenkjenne omgivelsene med berøring.

Nyblinde er betegnelsen på mennesker som en gang har vært seende, men som har mistet synet.

I doktorgradsavhandlingen, som hun har kalt “Kan hendene se det øynene så?”, skriver hun at selv om den visuelle sansen og den taktile sansen er svært forskjellige, blir formegenskapene oppfattet ganske likt av begge sansene.

Seende har en forbindelse i hjernen mellom synssenteret og taktilsansen når de bearbeider former. Nyblinde mister denne linken. Det kan ta tre år før den blir aktiv igjen.

- Denne ventetiden fører til mye famling og frustrasjon hos nyblinde. De kan ikke gjenkjenne ting ved hjelp av berøring, fordi de mangler denne erfaringen.

- Mange nyblinde er heller ikke taktilt nysgjerrige. De opplever den taktile informasjonen som overveldende og vanskelig, sier Torø Graven.

Annerledes opplæring

- I dag lærer alle nyblinde punktskrift. Men det viser seg at de aldri blir raske punktlesere. Det er for knudrete for dem. Jeg mener det er bedre å aktivisere den kunnskapen de hadde som seende.

Hun har derfor utviklet et nytt opplæringssystem som gjør at nyblinde kan utnytte erfaringene fra sin tid som seende slik at den nye hverdagen blir langt enklere.

Hele poenget er å få de nyblinde til å gjenkjenne taktil informasjon like raskt og nøyaktig som blindfødte.

- Kanskje vil den foreslåtte opplæringen min føre til at det bare tar seks uker, åtte uker eller to år å opprette linken igjen. Jeg vet ikke.

- Men når selv den korte opplæringen min gir resultater er det grunn til å tro at nyblinde kan redusere den tre år lange perioden med “taktil frustrasjon”, forteller Torø Graven på Institutt for spesialpedagogikk.

Les mer i forskningsmagasinet Apollon ved UiO