Angrep på innvandrere, diskriminering, sexisme og voldelige konflikter er noen av konsekvensene som økt sosial og økonomisk ulikhet i et samfunn kan føre med seg. Det konkluderer forskerne bak en ny omfattende studie.

– Vi kan se at graden av ulikhet påvirker folks holdninger til andre mennesker, sier en av forskerne, Lotte Thomsen. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap og sosialpsykologi ved Aarhus Universitet og Universitetet i Oslo.

– Vi ser en ond sirkel av ulikhet og vold. Jo større økonomisk og sosial ulikhet, desto mer ustabilt, ekstremistisk, rasistisk og voldelig blir samfunnet, fortsetter hun.

Thomsen og kollegene gir et forslag til en forklaring: Både dyr og mennesker innrette seg i sosiale hierarkier, der de sterkeste forsvarer sin posisjon sin med nebb og klør. Jo flere ressurser de har sammenlignet med andre, desto mer vold og diskriminering er de villige til å bruke.        

Jo mer ulikhet, desto mer diskriminering

Først et par foruroligende resultater fra den nye studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet PNAS:

Jo større sosiale forskjeller det er i et land, jo mer vil de mest privilegerte gjøre for å forsvare sin posisjon, viser studien, som bygger på data om 45 000 mennesker fra 27 forskjellige land.

Det fører til diskriminering, sexisme og vold, viser en annen del av studien, som bygger på data fra 30 forskjellige amerikanske stater.         

• Les også: Delingsøkonomien kan gjøre flere fattige og sårbare

Forskerne måler dominansmotiver

Forskerne har brukt resultater fra spørreskjemaundersøkelser fra de 27 landene. Målet er å undersøke tilbøyeligheten til å dominere de som befinner seg lenger nede i det sosiale hierarkiet. Det er dette sosialpsykologer kaller «motiver for dominans» (Social Dominance Orientation – SDO).

Forskerne har observert SDO ved å be de 45 000 personene om å vurdere hvor enige eller uenige de er i en rekke utsagn, som:

«Det er nok bra at noen grupper er på toppen og andre er på bunnen av samfunnet», og «Vi bør arbeide for større likhet i samfunnet.»

• Les også: Økonomi trumfar økologi i reiselivet

Hvite er åpne for etnisk forfølgelse

Forskerne har deretter bedt 4000 hvite amerikanere fra 30 forskjellige stater om å vurdere hvor enige eller uenige de er i utsagn som

«Svarte er generelt mindre begavet enn hvite»

«Kvinner forsøker å få makt ved å ta kontroll over menn»

«Når en mann forplikter seg, holder kvinnen ham i et stramt bånd»

Amerikanerne ble dessuten bedt om å forestille seg at regjeringen forbød innvandrerorganisasjoner og ble så spurt om de ville:

1. angi innvandrere til politiet

2. delta i angrep på innvandrerorganisasjoners hovedkvarter

3. jakte på og forfølge innvandrere

4. støtte tortur og henrettelse av medlemmer av innvandrerorganisasjoner

Forskerne fant tydelige sammenhenger: Hvite amerikanere fra stater med den høyeste graden av ulikhet, er mest sexistiske, og de er mest villig til å bruke vold og delta i etnisk forfølgelse for å opprettholde samfunnets sosiale hierarki.  

• Les også: – Delingsøkonomien vil gjøre vanlige folk rikere

Forklaringen er for unyansert

Christian Albrekt Larsen, som er professor ved Aalborg Universitets institutt for statsvitenskap, forsker på økonomisk og sosial ulikhet. Han er ikke en del av forskergruppen bak den nye artikkelen, men han har lest den.

Han roser forskernes arbeid, og han er ikke overrasket over resultatene. Man han ser både styrker og svakheter i artikkelen.

– De tilbyr en forklaring på hvordan ytre strukturer, for eksempel ulikhet i en stat, kan påvirke den menneskelige psykologien. Det er et interessant og viktig bidrag. Men de sosialpsykologiske forklaringene til forskerne kan noen ganger være historieløse, sier Larsen.   

• Les også: – Økonomisk underutvikling fører til sosial uro        

Ulikhet er ikke nødvendigvis årsaken

De statistiske sammenhengene betyr ikke nødvendigvis en årsakssammenheng: Det er ikke sikkert at det er ulikhet som er årsaken.

Det å ville kjempe for å beholde posisjonen i toppen kan også komme fra landets historie, mener Larsen.

– I Skandinavia har vi en velferdsstat med høy grad av likhet. Det er nok fordi vi gjennom historien har bygget opp solidariske holdninger, sier han.

• Les også: Økonomisk usikkerhet kan gjøre fysisk vondt

Mennesker er ikke aper

Lotte Thomsen og kollegene hennes trekker paralleller til dyreverdenen.

Blant dyrene er det en hakkeorden, og de som er øverst i hierarkiet, kjemper for å bevare tilgangen til ressursene, mens de svakeste som regel gir opp på forhånd og underkaster seg.

Den samme tendensen ser vi blant mennesker, spekulerer forskerne:

– Det er forholdsvis sjelden at vi ser opprør fra de minst privilegerte innbyggerne. En del av grunnen kan være helt grunnleggende dominansstrategier som vi også ser hos dyrene, sier Thomsen.

Sannsynligheten for å vinne mot den samfunnsgruppen som sitter på alle midlene og har alle våpnene, kan være så liten at underklassen aksepterer tingenes tilstand og underkaster seg, spekulerer forskerne.

– Det er litt historieløst. Innbyggere i en nasjonalstat er noe annet enn aper på savannen, sier Christian Albrekt Larsen.

– Historiefaget handler blant annet om hvilken rolle opprettelsen av nasjonalstater spiller for folks identitetsfølelse. Det er åpenbart at gruppedanningsprosessene i nasjonalstater er helt annerledes enn blant dyr, fortsetter han. ​

Referanse:

Jonas R. Kunst mfl: «Preferences for Group dominance track and mediate the effects of macro-level social inequality and violence across societies», PNAS 2017, doi: 10.1073/pnas. 1616572114. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.