Alle elever har rett til et miljø "som fremmer helse, trivsel og læring", heter det i Opplæringsloven. Men forskning viser at det er mye som skal klaffe for å få det perfekte læringsmiljøet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det holder ikke å spisse blyanten og høre på læreren. Skal vi lære noe, må vi finne ut av ting selv, sa den sveitsiske filosofen og psykologen Jean Piaget tidlig på 1900-tallet. Han undersøkte hvordan vi utvikler oss, lærer og påvirker omgivelsene. For å kunne ta inn ny kunnskap, må vi få sjansen til å behandle de nye inntrykkene og justere den tidligere kunnskapen, påpekte han.
Vel og bra - men vi kommer heller ikke langt uten samtale, diskusjon og sosialt fellesskap, mente Lev S. Vygotsky, en annen psykolog på samme tid. Ved å bruke språket utvikler vi nye begreper og tar inn ny kunnskap. Tradisjonell undervisning gjør det vanskelig å lære fordi den splitter opp kunnskapen, hevdet Vygotsky.
Samme skole i hundre år
Den tradisjonelle skolen med klasser og timeplaner har ikke forandret seg så mye de siste hundre årene. Vår forståelse av skole og utdanning bygger på opplysningstidens ideal om dannelse, mens andre innfallsvinkler på kunnskap og læring har fått lite innpass, mener den svenske litteraturforskeren Jan Thavenius.
"Terje Ogden."
- Mye tyder på at skolen er moden for et omfattende moderniseringsprosjekt og at læreplanen bør gjøres mer elevsentrert, hevdet nylig forskningsleder Terje Ogden ved Atferdsenteret Unirand, Universitetet i Oslo, i boka “Kvalitetsskolen”.
- Det er behov for mer elevsentrerte læreplaner som tar hensyn til og utnytter deres erfaringsbakgrunn og kulturelle uttrykksformer.
Utradisjonell undervisning, mer gruppearbeid og prosjekter kom på banen med skolereformen i 1997. “I dag er det bred enighet om at læring ikke skjer ved passivt å absorbere kunnskap, men at det er en prosess der den lærende selv er aktiv”, heter det i den offentlige utredningen “I første rekke” fra 2003. Målet er å flytte fokus fra timeplan og pensum til eleven selv.
Umulige elever i store klasser
Og mer gruppearbeid og mindre klasser kan være en god ide, ifølge forskning.
“Umulige” elever med problematferd er mer utbredt i store klasser enn i små, og særlig blir det bedre i klasser på mindre enn 15 elever, ifølge Terje Ogdens undersøkelse fra 1998 om elevatferd og læringsmiljø. Rapporten konkluderer med at uoppmerksomme, passive eller forstyrrende elever var det vanligste problemet i klassen - og at manglende hensyn til andre elever var det største problemet på alle klassetrinn.
- Hvordan skolen skal skape et optimalt læringsmiljø for flest mulig elever er en utfordring som det bare finnes midlertidige løsninger på. Til enhver tid må skolen avveie hensynet til ulike interessegrupper og til ulike oppgaver og mål, sier Ogden.
Flere grupper gir mer bråk
Kryssende hensyn dukker også opp mellom undervisningsopplegg og fysiske forhold i klasserommet. Gruppearbeid er nok bra for å få aktive elever, men det fører til mer prating og støy - som igjen kan gjøre det vanskelig å høre hva læreren sier.
"Ronny Klæboe."
- Stadig mindre av undervisningen skjer som tradisjonell klasseundervisning, slik at akustikk som passer for at en lærer skal formidle til elever ikke nødvendigvis er tilpasset til gruppe- og prosjektundervisning, der grupper kanskje forstyrrer de andre gruppene, sier forskningsleder Ronny Klæboe ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
Tung luft
Dårlig inneklima og luftkvalitet gjør det heller ikke lett å lære. Mye CO2 eller støv i lufta kan gjøre elevene trøtte og gå ut over konsentrasjon og hukommelse. Forskning har vist at to graders økning av romtemperaturen over det optimale reduserer konsentrasjonsevnen merkbart.
En undersøkelse fra RF-Rogalandsforskning i 1993-1995 kartla inneklimaet ved åtte skoler. Det viste seg at elevene, særlig jenter, presterte dårligere ved høye nivåer av CO2 og for høy romtemperatur. Og da Forskningskampanjen 2003 sist høst undersøkte lufta i klasserom rundt om i landet, hadde halvparten av de 670 skolene som sendte inn måleresultater mer CO2 enn anbefalt maksimumsgrense. Flere skoler hadde fem ganger høyere CO2-nivå enn anbefalt.
Store skolegårder
Annonse
Skolegården er det også forsket på. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) undersøkte nylig elevers bruk av skolegården ved fire skoler. Det viste seg at skolegårdens utforming og størrelse er viktig for det sosiale miljøet på skolen.
- Vi har registrert høyere aktivitetsnivå og mindre frustrasjon og knuffing der det er plass nok og et mangfold av aktivitetsmuligheter, melder NIBR-forskerne Lene Schmidt og Jon Guttu.
Annen forskning har vist at mye av mobbingen i skolegårder kan skje fordi barna kjeder seg og har få muligheter til aktiviteter. En stor skolegård med mange muligheter kan dermed bidra til en god skole.
- De fleste trives
Skulle man bruke forskernes funn til å sette sammen et godt miljø for å lære, blir det en kombinasjon av fleksibelt undervisningsopplegg med gruppearbeid og aktive elever, godt inneklima og god utforming av klasserom og skolegård.
- Det finnes mange meninger om det faglige nivået og kvaliteten av læringsmiljøet i skolen, men det er ingen grunn til å svartmale situasjonen. De fleste elever trives, finner seg til rette og lever opp til forventningene om ansvarlig og produktiv innsats, skriver forskningsleder Terje Ogden i “Kvalitetsskolen”.
- Samtidig er det ingen tvil om at skolen har betydelige forbedringsmuligheter, tilføyer han.
