I matematikk ligger fjerdeklassingene et halvt år etter nivået like gamle elever lå på i 1995, mens åttendeklassingene ligger ett år etter.

I naturfag er tilbakegangen for norske elever et helt år på fjerde trinn og et halvt år på åttende trinn, selv om fjerdeklasseelevene har gått ett år lenger på skolen. Sammenlignet med elever fra de beste østasiatiske landene ligger norske elever på åttende trinn omtrent tre år etter i matematikk og to år etter i naturfag.

Det viser undersøkelsen TIMSS, som ble presentert av Utdanningsdirektoratet mandag. Den sammenligner elevenes prestasjoner i flere land over flere år. TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study. Den har vært gjennomført i 1995, 1999 og 2003 og omfatter over 50 land.

- Oppsiktsvekkende

- Det helt entydige, gjennomførte bildet er oppsiktsvekkende, sier forsker Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, som er ansvarlig for den norske TIMSS-rapporten.

Både i matematikk og naturfag har norske fjerde- og åttendeklassinger sakket kraftig akterut i forhold til i 1995, og de ligger under internasjonalt gjennomsnitt i matematikk og på gjennomsnittsnivå i naturfag. Gjennomsnittsnivået i TIMSS er noe helt annet enn PISA ettersom det omfatter flere land, også u-land. I løsningen av enkelte regneoppgaver for fjerdeklasse ligger Norge under land som Botswana og Ghana.

Dårlige i matte

Norge deltok ikke i undersøkelsen i 1999. I undersøkelsen fra 1995 deltok andre- og tredjeklassinger og sjette- og sjuendeklassinger.

Den forrige undersøkelsen viste at norske sjetteklassinger gjorde det svært dårlig i matematikk sammenlignet med elever i andre land. I naturfag lå de på gjennomsnittsnivå. Sjuendeklassingene gjorde det noe bedre i begge fag. Også norske niåringer gjorde det dårligere enn gjennomsnittet i matematikk i 1995. Da hadde de gått et år mindre på skolen enn de fleste andre elevene i undersøkelsen.

Seksårsreformen i 1997 gjør det litt vanskelig å sammenligne de norske elevene direkte. Fjerdeklassingene fra 2003-undersøkelsen er like gamle som tredjeklassingene fra 1995, men de har gått ett år mer på skolen.

Åttendeklassingene fra 2003 er både like gamle som sjuendeklassingene fra 1995 og har gått like mange år på skolen.

Noen av oppgavene fra 1995 er holdt hemmelige og gjentatt i 2003, slik at man kan sammenligne kunnskapsnivået direkte.

Clemet rystet

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) mener rapporten er rystende og nedslående.

- Vi har vedtatt et stort kunnskapsløft fra 2006. Der ligger det en klar styrking av basisfagene lesing, skriving og regning, og vi skal gjennomføre et stort kompetanseløft for lærerne, sier hun.

Den norske delen av TIMSS-prosjektet er lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo og finansieres av Utdannings- og forskningsdepartementet. Generalprøven ble gjennomført våren 2002.

Tilbakegangen i matematikk og naturfag er samme tendens som i PISA-undersøkelsen som ble presentert forrige mandag. Den viste at de norske 15-åringene sakker akterut både i matematikk og naturfag sammenlignet med andre OECD-land og med de nordiske landene.

(NTB)