En av utfordringene lærere møter daglig i sin undervisning er hvordan de kan gi god tilpasset opplæring til alle elevene – også de som presterer høyt.
Tidligere internasjonal forskning viser at det er viktig å undervise lærerstudenter i hvordan de kan tilrettelegge undervisningen for ulike elever på en god måte. Dette kalles effektiv differensiering i klasserommet.
Differensiering betyr å tilpasse undervisningen til de individuelle forskjellene som finnes blant elevene. Dette skal bidra til at elevene får god faglig progresjon.
Opplæringsloven uttrykker tydelig at dette også gjelder elever med særlige evner og talenter.
– Vi har derfor lagt inn differensiering for de elevene som gjør det bra på skolen som tema i vår lærerutdanning, sier førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Lærerstudentenes oppfatninger om disse elevene
Sammen med stipendiat Ann Elisabeth Gunnulfsen, har Brevik gjennomført en studie hvor de har bedt lærerstudentene beskrive elever de har møtt gjennom 12 uker i praksis og som presterer spesielt godt på skolen.
Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik. (Foto: UiO)
Studien bygger på intervjuer med til sammen 322 lærerstudenter ved Universitetet i Oslo i perioden 2013 til 2015. Studentene ble spurt om hva de mener kjennetegner disse elevene, som i tillegg til å prestere høyt, likevel har et stort – og uutnyttet – potensiale for å lære mer.
Studentene ble også spurt om hva de mener disse elevene er spesielt gode til, hva som gjør elevene trygge i undervisningssituasjoner, og om hvilken del av læringsprosessen de mestrer best.
– Studentene sier at det ikke nødvendigvis er et problem for dem å identifisere disse elevene, eller å vite hva elevene trenger, men at det er utfordrende å vite hvordan de skal differensiere undervisningen for dem, sier Brevik.
Samtidig understreket studentene at det ikke alltid er like enkelt å identifiserere elevene. De forklarte at disse elevene kan være relativt ulike, at de kan være både stille og utadvendte, og at mens noen fremstår som at de trenger utfordringer, mens andre ikke virker interesserte i det hele tatt.
Det som definerer gruppen som forskerene kaller høytpresterende elever, er at de oppnår karakterer over middels, skårer høyt på prøver eller mestrer andre typer oppgaver de får på skolen. På den ene siden kan lærere bruke karakterer og testresultater for å få informasjon om elever som presterer spesielt bra.
På den andre siden vil det være elever med stort potensiale for å lære mer som ikke fanges opp av slike kriterier, fordi de har styrkene sine på andre områder enn det som gjenspeiles i karakterer og tester.
– Studentene forklarte at det for eksempel i historiefaget er viktig at elever forstår hvilke sammenhenger det kan være mellom enkelte konflikter, og at et slikt analytisk perspektiv ofte bidrar til å skille en flink elev og en gjennomsnittselev, sier Brevik.
Lærerstudentene mener at faglige evner over gjennomsnittet og det at elevene var motiverte for skolearbeid, var typisk for disse elevene. Elevene blir beskrevet som både reflekterte og arbeidsomme, de ser faglige sammenhenger, løser oppgavene de blir bedt om å gjøre og er generelt kunnskapstørste.
– Likevel mener studentene at elevene ikke mestrer alle faglige situasjoner like godt, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen
Stipendiat Ann Elisabeth Gunnulfsen. (Foto: UiO)
Selv om studentene beskriver elevene som målrettede, selvstendige og pliktoppfyllende i skolearbeidet, er studentene bekymret over hva de skal gjøre hvis elevene ikke selv vil utfordres faglig.
– Studentene forklarte at selv om noen av elevene tenker utenfor boksen, er det mange som ikke gjør det, og som derfor vil ha utbytte av å tenke kreativt for å kunne løse problemer, sier Brevik.
Mens noen av elevene som presterer høyt, mestrer oppgaver som krever både dybdelæring og problemløsing, er det andre som ikke gjør dette i det hele tatt. Studentene mener at disse elevene må få faglige utfordringer som krever refleksjon utover det de allerede kan.
– Det er viktig å være bevisst på at også de elevene har ulike behov, sier Brevik.
Behov for faglig anerkjennelse og mindre karaktererfokus
Studentene opplever det som vanskelig å balansere det å utfordre elevene faglig og samtidig passe på at det ikke blir karakterpress eller at de opplever skolen som stressende.
– Selv om studentene så elevenes behov for anerkjennelse, mente de det er viktig at elevene lærer å takle at de ikke alltid er eller må være best. Samtidig bør de få hjelp til å bli mindre stresset i skolesituasjoner. Dette handler om sosiale og emosjonelle kompetanser. Hva som er godt nok og hva det innebærer å utnytte potensialet sitt, er ikke alltid så lett å vite, sier Gunnulfsen.
Annonse
Å mestre differensiering er viktig for den profesjonelle læreren
Samtidig understreket studentene at elevenes behov for faglig progresjon måtte balanseres med sosiale behov. I studentenes diskusjon om hva de kunne gjøre som fremtidige lærere, understreket de at disse elevene ønsket forutsigbarhet og hadde behov for anerkjennelse:
– Studentene trakk frem at en faglig kompetent lærer kan gi disse elevene trygghet i forhold til det å få aksept i klasserommet for det å være flink, sier Brevik.
Lærerstudentene er svært opptatt av at de mener elevene på den ene siden må stresse mindre, og på den andre siden må lære å takle utfordringer og usikkerhet i oppgaver de ikke nødvendigvis vet hvordan de skal løse.
Lærerens rolle handler om å identifisere elevenes styrker og behov for utvikling. Slik kan de planlegge undervisning som ivaretar behovene til elevene og få de til å delta aktivt i egen læring og utvikling.
– Det å mestre differensiering i fagene er ansett som en viktig kompetanse for den profesjonelle læreren, sier Brevik.
