Kronikk: Skole uten mål og mening?

Vi har lærere som vet for lite om hvordan ferdigheter utvikles, og et samfunn som ikke evner å prioritere våre barns opplæring. Hvordan skal dette gå? spør Hermundur Sigmundsson og Jan Erik Wiedemann.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dagens skole preges av mye leik og læring i sosiale kontekster. Alt skal være morsomt, elevene skal oppdage og utforske fagstoff, mens læreren veileder i læringsprosessen.

Elever skal for eksempel undre over og prøve å komme fram til Pythagoras setning.

Det er jo mildt sagt et paradoks at man forventer dette av norske ungdomsskoleelever, når man vet at det tok en av historiens skarpeste hjerner mange år å se disse sammenhengene. Hva er galt med den norske skolen?

Forskning viser at det ser ut til å være 4 generelle prinsipper som er viktige i forhold til læring av ferdigheter:

  1. Intensitet; du må øve mye totalt
  2. Progresjon; starte på lavt overkommelig nivå, øke gradvis. Dvs. Utfordringer i forhold til ferdigheter
  3. Positiv feedback. Der er altså viktig med positive feedback til barna/ungdom når de klarer de oppgavene som blir gitt.
  4. Mulighet for selvmonitering. I tillegg til positiv feedback er det viktig å la barna/ungdom selv se egen fremgang

 De som lykkes lærer av foreldrene

Skolen klarer ikke å følge de 4 prinsipper som er viktige for læring. De som lykkes i skolen lærer hjemme med hjelp av foreldre, der får de utfordringer i forhold til ferdigheter.

I forhold til skolen så kan man argumentere for at kun læringsprinsipp 3 (positiv feedback) - er det prinsipp som skolen klarer å oppfylle. Lærere er ganske flinke til å gi positiv tilbakemelding uansett faglig nivå; ”du er flink gutten min”.

PISA undersøkelsen viser derimot tydelig at norske elever har bra selvoppfatning i mattematikk - på samme tidspunkt som de skårer lavt på mattetesten. De har med andre ord en lite realistisk oppfattelse av hvor dyktige de er.

De andre: 1 (intensitet), 2 (progresjon) og 4 (selvmonitorering) klarer ikke skolen å få til.

Forskningen som vi holder på med, og andre forskere i UK og USA, viser hvor viktige lekser er for læring (kan relateres til prinsipp 1, 2, 4) - fokus - øving (releteres til prinsipp 1) - oppfølging (relateres til prinsipp 1, 2, 3) - er stikkord i forhold til læring.

I Norge ser vi også hvor viktig den hjelpen som elever får i hjemmet (relateres til prinsipp 1, 2) - for får deres resultater i skolen.

Læring i fire trinn

Prosessen som skjer ved læring - læringsprosessen - innbefatter 4 trinn – man kan si at dette kan relateres til prinsipp 1- INTENSITET. Hvor vi befinner oss i læringsprosessen er avhengig av hvor mye vi har trent og erfaring vi har:

Disse trinnene er:

  1. Fortså ferdigheten
  2. Utvikle og forbedre ferdigheten (beherske ferdigheten)
  3. Automatisere ferdigheten
  4. Generalisere ferdigheten (klare å utføre ferdigheten i ulike omgivelser)

La oss se litt på hvilke utfordringer den norske skolen har på hvert av disse trinnene:

Trinn 1. Forstå ferdigheten.

Vi mangler et målfokus i skolen. Elevene gjør mange gode aktiviteter på skolen, men de skjønner ikke hva de skal lære. Det er svært få elever som blir presentert for et mål før en aktivitet starter. I beste fall står noen rundt formulerte målsetninger på en uke- eller periodeplan.

Når man leiker, er leiken et mål i seg selv, men når man skal lære rettskriving er ikke prosessen, men resultatet viktigst. Målet er ikke å gjøre rettskrivingsoppgaver, men å lære seg å skrive ordene riktig. Elevene må få vite hva som forventes av dem. Hva ønsker vi å lære dem? Hva skal de kunne når timen er over?

På slutten av timen eller økta, må måloppnåelsen vurderes. Er målet nådd? Er det noen som har behov for mer forklaring? Vi må ikke slippe elevene for tidlig over på trinn 2. Her feiler vi alt for ofte.

Elever setter igang med å løse oppgaver på egen hånd på skolen eller hjemme, uten at de har forstått stoffet. Dette resulterer i feillæring og frustrasjoner. Ofte er det bare litt forklaring som trengs for å rettlede eleven.

Med et tydeligere målfokus vil elevene enklere kunne identifisere hva som er viktig i mengden med informasjon. Ved å vurdere måloppnåelse vil man kunne fange opp de som trenger mer forklaring. De kan få litt ekstra forklaring, mens resten starter med oppgavene.

Samtidig vil elevene bevisstgjøres på sin egen fremgang (prinsipp 4)
Innlæring skal m.a.o. skje på skolen, og lekser skal være øving på allerede innlærte ferdigheter. Da er risikoen for feiløving mye mindre, og foreldrenes ansvar blir mindre.

De kan nå heller konsentrere seg om å se på om alt er gjort i henhold til planen osv. Nå er det ikke slik at alt på skolen bare skal dreie seg om innlæring, for vi vet at det er helt avgjørende å få til mye øving.

Trinn 2. Utvikle og forbedre ferdigheten

Et av største problemet ved norsk skole, er at vi ikke kommer oss opp på trinn 3 der ferdigheten er overlært. Vi bruker for lite tid på trinn 2. Hvis vi ikke gir barna nok trening og øving, da kommer de ikke videre i læringsprosesssen.

Det er ingen tvil om at den løse strukturen i norske klasserom, som er en konsekvens av veiledningspeagogikken, bidrar til en svært dårlig utnyttelse av elevenes tid på skolen. Her er det mye å hente på å være mer strukturerte.

Det er greit at elever skal diskutere og samarbeide, undre og reflektere, men så må de øve. MYE. Løsningen blir ikke å øke skoledagens lengde, men å gjøre den mer effektiv ( prinsipp 1 høy intensitet)

Trinn 3 og 4. Automatisering og generalisering

Disse trinnene vil man ikke klare å nå uten at de to første trinnene er bestått.

Her har vi en av de største utfordringene i den norske skolen. Vi øver ikke nok (prinsipp 1). Ferdigheter blir ikke automatisert og generalisert (kommer ikke videre i læringsprosessen), men går i glemmeboka. Så må man bruke lang tid til på å repetere hvert år.

Man går alt for hurtig fram i pensum - dvs. utfordringer blir ikke relatert til ferdigheter (prinsipp 2). I dag legges det alt for ofte opp til at elever må jobbe med innlæring og forståelse også i lekser. Da stopper det ofte opp, fordi ingen kan hjelpe.

Forståelsen blir dårligere og øvingen bærer preg av dette. Det er en realitet at ikke alle foreldre i dette landet er pedagoger - og dermed kan ikke hjelpe barna hjemme.

Dette er nye toner for nyutdannede lærere, til tross for at det finnes mye fagstoff tilgjengelig om hvordan ferdigheter utvikles. Lærerskolene må nå snart ta inn over seg at de produserer lærere, som igjen produserer elever som scorer lavt i forhold til andre lands elever i basisfagene. Lærerne virker ikke!!! Fordi de ikke kan nok om hvordan ferdigheter utvikles.

Forskning tyder på at ferdigheter læres gjennom spesifikk trening med høy frekvens. Dvs at skal du lære deg gangetabellen, så må du øve på gangetabellen, mange ganger. Det er ikke mer komplisert enn som så. Øvelse gjør mester!

I praksis blir da utfordringen for oss som lærere og pedagoger å få elevene til å trene tilstrekkelig på de ferdighetene vi mener det er viktig for elevene å beherske innenfor for eksempel matematikk.

Det ser mildt sagt ikke lyst ut for barna våre. Finanskrisa har gjort store innhogg i kommuneøkonomien. Når kommunene må skjære ned til margen i alle sektorer, blir det færre lærere til å følge opp elevene.

De overøses med administrative oppgaver, som stjeler tid til forberedelser og etterarbeid. Målfokus, høy intensitet i læringsprosessen, sørge for riktig progresjon og vurdering av måloppnåelse blir en praktisk umulighet.

Vi har lærere som vet for lite om hvordan ferdigheter utvikles, og et samfunn som ikke evner å prioritere våre barns opplæring. Hvordan skal dette gå?

Powered by Labrador CMS