Svarthyll er et lite, løvfellende tre eller en stor busk. De gulhvite blomstene kommer i juni-juli, mens de blåsvarte bærene (som botanisk sett er steinfrukter) modner om høsten. Hele busken, bortsett fra blomstene og de modne fruktene, er giftig. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Svarthyll er et lite, løvfellende tre eller en stor busk. De gulhvite blomstene kommer i juni-juli, mens de blåsvarte bærene (som botanisk sett er steinfrukter) modner om høsten. Hele busken, bortsett fra blomstene og de modne fruktene, er giftig. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

– Svarthyll kan motvirke diabetes

Forskning tyder på at denne urtemedisinen virkelig har noe for seg, ifølge forskere.

Publisert

I folkemedisinen er både blomstene og saften fra svarthyllbærene blitt brukt mot diabetes, infeksjoner, forkjølelse, influensa, revmatisme og fordøyelsesplager – og for bedre tannhelse. 

Men funker det egentlig?

Nå har forsker Giang Thanh Thi Ho undersøkt om blomster og bær fra svarthyll inneholder stoffer med medisinske virkninger.

– Laboratorieforsøkene tyder på at svaret er ja. Svarthyllblomster og -bær inneholder flere stoffer, deriblant polyfenoler og polysakkarider, som kan ha gunstige effekter mot både type 2-diabetes og det vi kaller inflammatoriske sykdommer, forteller Ho.

Testet 14 nordiske bær

Forskeren har laget vann- og alkoholekstrakter av svarthyllens bær og blomster og undersøkt hvordan ekstraktene virker på menneskelige muskelceller, leverceller og enzymer som finnes i tarmen. Hun har også testet 13 andre nordiske bær, for å se etter medisinske virkninger av tradisjonelle bestanddeler i den nordiske dietten.

Hun testet blant annet krekling, tyttebær, blåbær, aroniabær, svarthyll, multer, bringebær og blokkebær for å finne stoffer som kunne regulere glukoseopptaket i kroppen eller ha antioksidant-effekter.

– Det viste seg at alle bærene inneholder stoffer med interessante virkninger i laboratoriet, men med varierende aktivitet. Rips var blant bærene som var minst aktive, mens blomsten og bærene av svarthyll var så interessante at jeg valgte å studere dem videre, forteller hun.

Tidligere forskning viser at svarthyllbærene inneholder stoffer som virker mot virus og bakterier. Dyrestudier og kliniske studier med mennesker tyder på at svarthyllekstrakt kan forkorte sykdomsforløpet ved forkjølelse og influensa. (Foto: Colourbox)
Tidligere forskning viser at svarthyllbærene inneholder stoffer som virker mot virus og bakterier. Dyrestudier og kliniske studier med mennesker tyder på at svarthyllekstrakt kan forkorte sykdomsforløpet ved forkjølelse og influensa. (Foto: Colourbox)

Mye brukt i folkemedisin

Svarthyll er en stor busk eller et lite tre som kan bli opp til til meter høyt, med gulhvite blomster og blåsvarte bær.

De vokser vilt i tempererte og tropiske strøk og dyrkes både kommersielt og som prydplante. I dag brukes svarthyllbær blant annet som kosttilskudd ved forkjølelse og som ingrediens i mat, mens svarthyllblomst brukes både som juice eller saft og som plantebasert legemiddel.

Svarthyllen er ikke så mye brukt i Norge, men du skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å finne svarthyll i populære saft- og snapsprodukter.

I Tyskland lager de til og med øl med svarthylltilsetning. Den italienske likøren Sambuca inneholder derimot ikke svarthyll, selv om det latinske navnet tyder på det motsatte.

Effekt mot type 2-diabetes

Giang Thanh Thi Ho har i svarthyllen funnet flere interessante stoffer som blant annet kan virke godt for personer som lider av type 2-diabetes. Individer med denne diabetestypen har dårlig regulering av blodglukose og fettsyrer i skjelettmuskulaturen og leveren.

I dag finnes det cirka 350 000 mennesker med type 2-diabetes i Norge, og antallet øker år for år. Type 2-diabetes kan til en viss grad reguleres og behandles med kosthold, men for de fleste vil også medikamentell behandling bli nødvendig.

– Laboratorieforsøkene viser at svarthyllbær og -blomster inneholder stoffer som fører til høyere opptak av glukose og fettsyrer i skjelettmuskelceller og leverceller. Økningen ligger typisk mellom 30 og 40 prosent, forteller Ho.

– Skjelettmuskulaturen og leveren spiller en viktig rolle for reguleringen av glukosenivåene i blodet, så et økt opptak kan være et viktig bidrag til behandlingen av type 2-diabetes.

Men Hos funn stopper ikke der: Hun har også funnet stoffer som hemmer to enzymer – alfa-glukosidase og alfa-amylase – som finnes i mage-tarmkanalen. Disse enzymenes jobb er å bryte ned store og ufordøyelige karbohydrater til enklere stoffer som glukose, som deretter kan tas opp i blodet.

– Når disse enzymene hemmes, går nedbrytingen av de store karbohydratene saktere. Dermed blir glukosemengdene i tarmen – og i blodet – fordelt over en lengre periode, slik at diabetikerne unngår de store toppene som kan være skadelige. Svarthyllekstraktene og deres innholdsstoffer var mer effektive enn legemiddelet akarbose, som brukes til behandling av diabetes i dag, ifølge Ho.

Ho har dermed påvist at svarthyll både inneholder stoffer som kan forsinke nedbrytingen av karbohydrater i fordøyelseskanalen og andre stoffer som kan redusere innholdet av glukose i blodet.

Vi får hjelp av tarmbakteriene

De virksomme stoffene i svarthyll er i hovedsak av to ulike typer. Ho har påvist at pektiner – store kostfibermolekyler – i svarthyll regulerer det som kalles komplementsystemet i immunforsvaret vårt.

Komplementsystemet er en gruppe proteiner som finnes i blodet vårt og som spiller en viktig rolle i forsvaret mot mange virus- og bakterieinfeksjoner. Labforsøk viser også at pektinene fra svarthyll stimulerer både “de store etecellene” – makrofagene – og de dendrittiske cellene som utgjør et viktig forsvar mot bakterier og infeksjoner.

– Ved noen sykdomstilstander kan det være en god idé å hemme aktivering av makrofagene og de dendrittiske cellene, fordi man kan bli ganske syk av en immunologisk reaksjon – en inflammasjon – som blir for kraftig, kommenterer forsker Hilde Barsett.

Hun har vært Hos veileder under doktorgradsarbeidet, sammen med forsker Helle Wangensteen, tilknyttet farmakognosi-gruppen ved Farmasøytisk institutt på UiO.

– Svarthyll inneholder også interessante polyfenoler. Disse tas ikke lett opp fra tarmen, men heldigvis har vi tarmbakterier som klarer å bryte ned polyfenolene til det vi kaller metabolitter – og disse tas lettere opp fra tarmen. Det interessante er at metabolittene fra svarthyll også viste god effekt, i noen tilfeller bedre effekt enn de opprinnelige polyfenolene, forteller Wangensteen.

Disse svarthyllbærene inneholder stoffer som kan motvirke diabetes og inflammatoriske sykdommer, forteller Hilde Barsett (t.v.), Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen. (Foto: Bjarne Røsjø / UiO)
Disse svarthyllbærene inneholder stoffer som kan motvirke diabetes og inflammatoriske sykdommer, forteller Hilde Barsett (t.v.), Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen. (Foto: Bjarne Røsjø / UiO)

Plukket bær i skog og fjell

– Forsøkene viser at det er en viss forskjell på vannekstrakter og alkoholekstrakter fra svarthyll, sier Ho.

Vannekstraktene inneholder mer av det vi kaller høymolekylære forbindelser, det vil si store molekyler som pektiner og store karbohydrater. Alkoholekstraktene inneholder derimot mer lavmolekylære forbindelser, altså mindre molekyler som for eksempel polyfenoler.

– Det ser ut til at ekstraktene av blomstene er litt mer effektive enn ekstraktene av bærene, sier hun.

Svarthyllbærene som ble brukt i undersøkelsen, var en gave fra den farmakognosi-interesserte bonden Rune Hatleli fra Fresvik i Sogn og Fjordane, mens blomstene ble kjøpt på ulike Bondens marked i Oslo-området. De andre bærene ble stort sett levert av Wangensteen, som er en ivrig bærplukker når hun går tur i skog og fjell.

Plantemat er sunt

Forskningen tyder på at de gamle folkemedisinerne virkelig var på rett spor når de anbefalte svarthyllsaft og andre uttrekk mot ulike sykdommer.

– Det er ingenting som tyder på at det er farlig å lage saft av svarthyll eller bruke svarthyllprodukter som finnes i helsekostforretningene, men husk at umodne bær inneholder giftige glykosider som kan gi oppkast og diaré. Bærene bør derfor varmebehandles før bruk, forteller Wangensteen.

Giang Thanh Thi Ho presiserer at alle hennes forsøk er utført i laboratoriet.

– Resultatene virker lovende, men det er nødvendig med studier på mennesker for å bekrefte eller avkrefte resultatene. Det hadde også vært veldig interessant å studere hvordan svarthyllstoffene virker, for det vet vi ennå lite om, oppsummerer Ho.

Hun tilføyer at et kosthold med høyt inntak av plantemat kan bidra til å forebygge og potensielt behandle visse kroniske sykdommer.

– Et økende antall studier viser at plantemat gir helsemessige fordeler ved å regulere immunforsvaret og hindre utviklingen av livsstilssykdommer. Resultatene av mine laboratorieforsøk føyer seg fint inn i det bildet, konkluderer hun.

Referanse:

Giang Thanh Thi Ho m.fl: Effect of phenolic compounds from elderflowers on glucose- and fatty acid uptake in human myotubes and HepG2-cells. Molecules, 2017. DOI: 10.3390/molecules22010090. Sammendrag.

Giang Thanh Thi Ho m.fl: Phenolic elderberry extracts, anthocyanins, procyanidins, and metabolites influence glucose and fatty acid uptake in human skeletal muscle cells. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 2017. Sammendrag.

Giang Thanh Thi Ho: Bioactive compounds in flowers and fruits of Sambucus nigra L. Doktoravhandling UiO, 2017. Sammendrag.

–––––––

Saken er oppdatert 9. oktober 2017.