En rapport fra kanadiske helsemyndigheter slår fast at stoffer i rekeskall kan normalisere blodtrykket og også redusere det

Rekeskall senker blodtrykket

Forskeren forteller:

I alle år har rekeskall blitt kastet. Nå er søpla blitt gull verdt.

9.5 2017 04:00

Over 850 000 nordmenn tar medisiner mot høyt blodtrykk. En ny rapport fra Canadas offisielle helsemyndigheter kan være godt nytt for dem etter at bedriften Marealis har fått godkjent sine kliniske forsøk. Rapporten slår fast at et stoff i rekeskall har positiv effekt på blodtrykket, og også er gunstig for hjertet.

I alle år har rekeskall blitt kastet. Nå er søpla blitt gull verdt, og takken skal rettes til forskere, næringslivsledere og ikke minst det norske finansieringssystemet.

Brukte ti år på å få godkjenning


Like utenfor Tromsø drifter Nofima pilotfabrikken Biotep. Dette er landets eneste anlegg der produkter fremstilt på laboratorium kan produseres i fullskala og testes i markedet, før bedrifter bygger egne fabrikker. ( Foto: Lars Åke Andersen / Nofima)

For 10 år siden skrev Nofima-forsker Asbjørn Gildberg en vitenskapelig rapport som slo fast at peptider i rekeskallet har blodtrykksenkende effekt. Imidlertid er ikke en vitenskapelig rapport godt nok for at et produkt kan selges som kosttilskudd med dokumentert helsemessig effekt. Det må gjøres kliniske tester som igjen godkjennes av helsemyndighetene. Dokumentet fra Canada kan derfor være en «gamechanger», blant annet når det gjelder å introdusere produkter med helsepåstander.

Dokumentasjonen slår fast at stoffer i rekeskall kan normalisere blodtrykket og også redusere det. I tillegg bekrefter kanadiske helsemyndigheter at preparatet er sikkert å bruke; et naturprodukt uten noen form for kjente bivirkninger. Bedre kan det ikke bli for bedriften Marealis i Troms som i 10 år har brukt 35 millioner kroner på kliniske forsøk for å skaffe dokumentasjonen. I beste fall betyr dette betydelige verdier og kommersielle muligheter for industrien.

Veien fram til et markedsklart og dokumentert produkt er lang. Nofimas forskning ble finansiert både av Norges forskningsråd og EU-midler. Deretter overtok Marealis og fikk hjelp av et velsmurt støtteapparat med Innovasjon Norge i spissen. Troms-firmaet gjorde et målrettet arbeid med blant annet klinisk testing og de brukte pilotfabrikken Biotep utenfor Tromsø for å produsere produktet. Med myndighetenes godkjenning kan de nå sende produktet ut på markedet.

Høyt blodtrykk er en folkesykdom

En av seks nordmenn tar blodtrykkssenkende legemidler. I takt med endret livsstil har tallet økt, og selv med legenes advarende pekefinger, er det bare fem prosent som legger om livsstilen for å senke blodtrykket. Vi knasker heller piller daglig for å holde blodtrykket i sjakk. Nå kan peptider, som er oppdelte proteiner, bli redningen for noen. Godkjenningen fra kanadiske helsemyndigheter betyr et definitivt gjennombrudd for forskning som ble gjort i Tromsø for snart 20 år siden.

Parallelt med å få dokumentasjon fra Canada har firmaet Marealis også jobbet med helsemyndighetene i USA og EU, og det er ventet at de også godkjenner den helsemessige effekten. I Norge snakker vi om nye arbeidsplasser, nye næringer og bioøkonomi. I Nofima har vi et eget strategisk program kalt Peptek, som skal gi næringslivet forskningsbasert kunnskap om de mulighetene som ligger i restråstoff, og da spesielt proteinene.

Vi har satt sammen en gruppe forskere som skal hjelpe de bedriftene som ser muligheter i det som til nå har vært regnet som avfall. Det de samme bedriftene også må være klar over, er at det tar tid. Marealis trodde det skulle ta to-tre år. Det tok altså ti år.

Bioøkonomi er ikke lenger et ord som brukes av politikere og foredragsholdere. Det er i aller høyeste grad en ny industri. Innenfor marine næringer har vi fram til i dag snakket om fiskeri og oppdrett. Heretter blir det fiskeri, oppdrett og restråstoff. I Nofima og andre forskningsinstitutt må vi sammen med næringen finne de høyverdige proteinene og oljene i de forskjellige restråstoffene. Når jobben er gjort på et laboratorium, må industrien overta og utvikle produksjon i fullskala.

Enormt marked

Mye av restråstoffet som utnyttes i dag brukes til dyrefôr. Forskningen skal ta fram nye produkter som gjør at det kan brukes til mat, helsekost eller legemidler. Bedriftene som satser innovativt og ser økonomi i det som før var avfall, vil tjene på produkter med helseeffekter. I Vesten har vi pådratt oss livsstilssykdommer, og med hjelp av forskning kan vi utvikle produkter som bedrer helsen.

I dette tilfellet forsket Nofima på hvordan man utvinner peptidene fra rekeskallet gjennom ulike prosesser. Deretter så vi på hvordan disse peptidene kan brukes som produkter og tilskudd med helsemessige effekter. Slik skal vi fortsette. Finne virkestoffer i restråstoff og deretter se hvilke helseeffekter de kan ha.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.