Matematikken er eldre enn grekerne

Dagens skoletrette ungdom kan trøste seg med at det var mye verre i Mesopotamia for 3000 år siden. - Da var det virkelig tøffe tak, forteller matematikkprofessor Jöran Friberg. Han kan også dokumentere at Pythagoras og grekerne har fått ufortjent mye av æren for å ha oppfunnet den klassiske matematikken.

Publisert
"- Schøyen-samlingen inneholder nesten like mange leirtavletekster som de klassiske verkene fra 1935-45 til sammen. Det er helt enestående at en så stor samling blir gjort tilgjengelig for forskerne, sier Jöran Friberg. (Foto: Bjarne Røsjø)"
"- Schøyen-samlingen inneholder nesten like mange leirtavletekster som de klassiske verkene fra 1935-45 til sammen. Det er helt enestående at en så stor samling blir gjort tilgjengelig for forskerne, sier Jöran Friberg. (Foto: Bjarne Røsjø)"

Professor Friberg er en av kanskje fire-fem forskere i hele verden som kan lese og forstå gammelbabylonske matematiske tekster. Det har tatt mange år å lære kunsten, men nå gir studiene ham - og oss - et enestående innblikk i dagliglivet i oldtidens Mesopotamia. Dokumentsamleren Martin Schøyen har gitt forskerne ca 300 tidligere ukjente matematiske tekster å studere, og de fleste er gammelbabylonske leirtavler fra perioden 1900-1600 f.Kr.

Stor samling tilgjengelig

- De klassiske arbeidene i babylonsk matematikk ble publisert av Otto Neugebauer mellom 1935 og 1945. Schøyen-samlingen inneholder nesten like mange matematiske kileskriftstekster som hele Neugebauers verk, og det er helt enestående at en så stor samling blir gjort tilgjengelig, sier Friberg.

Om lag halvparten av de matematiske tekstene i Schøyen-samlingen er enkle multiplikasjonstabeller, men den andre halvparten gir en fin oversikt over skoleforholdene for ca. 3000 år siden i det som i dag tilsvarer Irak.

- Morsmålet i regionen var akkadisk, som var et semittisk språk. Men skoleungdommen måtte også lære seg sumerisk, som på en måte var datidens latin, forteller Friberg.

Kompliserte systemer

- Men det første de måtte lære seg på skolen var kileskrift, som var så komplisert at de måtte bruke flere år på studiet. Samtidig lærte de en matematikk som var helt annerledes enn vår og basert på grunntallet 60 - i motsetning til vårt system med grunntallet 10. De måtte også lære seg et komplisert målesystem som likner på det angelsaksiske med fot og tommer, og så måtte de lære seg å regne med de ulike måleenhetene ved hjelp av omfattende tabeller, forteller Friberg.

Sekstitallsystemet (seksagesimalsystemet) er for øvrig ikke ukjent i våre dager: Det er fortsatt 60 sekunder i et minutt og 60 minutter i en time.

- Systemet var svært komplisert, men til gjengjeld kunne man skrive store tall med få sifre. Det var nok en fordel, for de skrev jo på leirtavler. Du kan sammenlikne et moderne A4-ark med en leirtavle som veier 2-3 kilo, så da sier det seg selv at de brukte liten skrift og skrev svært kompakt. Det hører kanskje med til historien at man ikke ble så gamle på den tiden, så de slapp vårt problem med langsynthet hos eldre mennesker, tilføyer han.

Matematikken er eldre enn grekerne

Leirtavlene i Schøyen-samlingen er blant de eldste matematiske skriftene som er kjent i hele verden, men det er ikke snakk om matematikkens barndom. - Matematikken ble utviklet før skriften ble oppfunnet ca 3300 f. Kr., fastslår Friberg.

Ifølge Friberg er det en misforståelse at den klassiske greske matematikken oppstod på mirakuløst vis omkring 500 f. Kr., oppfunnet av Pythagoras og et fåtall andre kjente matematikere.

- Den klassiske greske matematikken er isteden en mer eller mindre direkte fortsettelse av ideer som kan videreføres til anonyme mesopotamiske matematikere fra de to foregående årtusenene. De babylonske matematikerne kunne løse kvadratiske likninger på en enkel måte med en geometrisk metode, de kunne regne ut overflaten av sigder og andre kompliserte figurer, og de var i det hele tatt pionerer innen geometri og tallteori, fastslår Friberg.