Norske atferdsbiologer ved Universitetet i Oslo har funnet ut at de eldste søsknene bruker mer penger på hver gave enn sine yngre søsken. Forskerne kunne også se at de som er født i midten gir mindre til familien.
Iver Mysterud (bildet) er doktor i human atferdsøkologi ved UiO, og hovedforfatter bak studiet som i disse dager publiseres i tidsskriftet Evolutionary Psychology.
Han tror forklaringen på at førstefødte gir mer kan være at de lettere åpner seg for foreldrene og deres holdninger enn hva senerefødte søsken gjør. Dette reflekteres så i gaveinvestering.
Forskjellige strategier
- I en barneflokk vil det være konkurranse om foreldrenes gunst. Mens de eldste av barna ofte vil være litt konservative og like foreldrene, vil de neste i fødselsrekka måtte velge en annen strategi for å få oppmerksomhet og ressurser. Dermed blir de ofte mer opprørske, sier Mysterud.
Dette stemmer overens med teorien om at fødselsrekkefølgen er viktig for utformingen av personlighet. Av støttespillere til revolusjonære tanker gjennom historien har en funnet at en stor andel er småsøsken, fortsetter han.
Gavmild mot egne gener
"Figuren viser forskjellen på den førstefødte og seinere fødte i søskenflokken, og verdien på gavene til henholdsvis foreldre og besteforeldre."
Mysterud og hans kolleger sopte omtrent opp hver eneste barnål under juletreet for å finne så mange aspekter ved nordmenns gavetradisjon som mulig.
Blant annet viser det seg at man gir mer til nærmeste slekt. I slike tilfeller betyr det heller ikke så mye om en får noe tilbake.
Dette forklares med teorien om slektskapsseleksjon: Jo nærmere en er i familie (genetisk relasjon) med en person, desto mer tjener en på å hjelpe den som deler noe av ens eget arvestoff.
Å få noe tilbake er derimot viktigere når det gjelder gaver til ikke-slektninger, som venner.
Jenter gir mest
- Blod er generelt tykkere enn vann. Dessuten kan en se tydelige kjønnsforskjeller på antall gaver som gis. Ikke overraskende er det jenter som gir flest julegaver, og som inkluderer venner, sier atferdsbiologen.
At jenter er grundigere i julehandelen enn menn høres kanskje ikke så revolusjonerende ut, men Mysterud har også en mulig forklaring på dette.
- Før i tiden var det jenter som måtte flytte hjemmefra for å stifte familie, mens menn mer var knyttet til oppvekststedet. Jentene måtte dermed starte fra bunnen med å danne nye sosiale bånd. Her kan gavegivning ha spilt en rolle for å vinne gunst hos den nye familien, mener han.
Enestående studie
Det er tidligere gjort mange gavestudier, men ikke i et evolusjonært perspektiv. Søskenrekkefølge er heller ikke studert tidligere, og det gjør dette gavestudiet til det eneste i sitt slag.
Mysterud er selv eldste sønn, men har muligens et mer avslappet forhold til julegaver:
- Selv om det var tidlig januar da vi snek oss rundt på lesesalene, er jeg overrasket over hvor mange detaljer studentene husket fra gavene de hadde gitt og mottatt. De husket jo til og med prisen på nesten alt! humrer han.
Annonse
Referanse:
Mysterud, I., Drevon, T., and Slagsvold, T. (2006). An evolutionary interpretation of gift-giving behavior in modern Norwegian soiety. Evolutionary Psychology, 4: 406-425
