Soppsesongen forskjøvet

De siste 60 årene er sesongen for enkelte sopparter forskjøvet med opptil halvannen måned. Klimaendringer får skylden.

Publisert
Vekstsesongen til stubbeskjellsopp er blitt forskjøvet med 45 dager siden femtitallet. (Foto: Arve Græsdal)
Vekstsesongen til stubbeskjellsopp er blitt forskjøvet med 45 dager siden femtitallet. (Foto: Arve Græsdal)

Forskere har nå påvist hvordan klimaendringer har påvirket soppsesongen.

Takket være digitalisering av flere hundre tusen innsamlete sopp i herbarier, har førsteamanuensis Håvard Kauserud på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo fått muligheten til å sammenligne de historiske soppdataene med historiske klimadata.

Resultatene er overraskende

– I snitt er soppsesongen om høsten forsinket med 13 dager fra 1980 til 2006. Det er en markant forskyvning i løpet av 26 år, forteller Kauserud.

Forskyvningen er enda større siden 1950-tallet. Sesongen for enkelte sopper, som besk svovelsopp og stubbeskjellsopp, har i løpet av denne tiden forskjøvet seg med så mye som 46 dager.

Sesongen for ekte kantarell er forskjøvet med 12 dager. For andre sopparter er det ingen endringer. Traktkantarellen kommer nå i snitt faktisk en dag tidligere enn på femtitallet.

– Soppsesongen om høsten starter senere og er mer fortettet enn før, sier Håvard Kauserud. (Foto: Yngve Vogt)
– Soppsesongen om høsten starter senere og er mer fortettet enn før, sier Håvard Kauserud. (Foto: Yngve Vogt)

Soppen lever mesteparten av året under bakken. Når den skal formere seg, sender den fruktlegemer opp av bakken.

– De mest ekstreme utslagene i sesongforskyvningen er hos sopp som har pleid å fruktifisere tidlig på høsten.

– Derimot er det nesten ingen sesongfoskyvninger hos sopp som har pleid å fruktifisere senere på høsten. Det betyr at soppsesongen om høsten både starter senere og er mer fortettet enn før.

Temperatur og nedbør

Noen sopper fruktifiserer når det skjer en hurtig nedgang i temperaturen.

Den ene forklaringen på forsinkelsen i soppsesongen er at temperaturnedgangen kommer senere enn før, men Kauserud påpeker at samspillet er langt mer komplekst.

– Selv om temperaturen betyr mest for endringene, har også nedbøren noe å si. Nedbøren påvirker stoffskiftet under bakken.

– Ettersom soppen under bakken er flerårig, påvirker de klimatiske forholdene også soppsesongen året etter.

Vårsoppen kommer før

Det er ikke soppsesong bare om høsten, men også om våren. Eksempler på vårsopp er ulike typer morkler.

– Vårsoppen kommer nå i snitt 18 dager tidligere enn i 1960. Denne forskyvningen har en klar sammenheng med temperaturendringene.

Forskergruppen til Kauserud har også undersøkt sammenhengen mellom soppsesongen og den akkumulerte temperaturen, det vil si summen av temperaturene gjennom en sesong.

Mange planter må ha en viss akkumulert temperatursum før noe skjer. Soppen følger ikke de samme spillereglene. Her har temperatursummen ingen effekt.

– Vi har ikke funnet sammenheng mellom fruktifiseringen og temperatursummen hos vårsoppen. Forklaringen kan være at soppen reagerer på flerårige, klimatiske effekter.

Kauserud har ennå ikke fått undersøkt om det samme fenomenet også gjelder for høstsopp.

Økologiske konsekvenser

Forskyvningene i soppsesongen kan få økologiske konsekvenser.

– Mange organismer, slike som insekter, legger egg i fruktlegemene. De må nå forskyve stadiene sine for egglegging og larveutvikling. Mange sopper lever i symbiose med planterøtter. Klimaendringene kan derfor påvirke dynamikken mellom sopp og planter.

Teoretisk sett kan de livsformene som ikke greier å synkronisere seg, destabiliseres.

– Det fins riktignok ingen data på dette, men det er et scenario som kan skje.

Eksempelvis har mange patogene sopper spredt seg, trolig grunnet klimaendringene. En primitiv sopp som har ført til massiv amfibiedød i ulike deler av verden, er nå registrert så langt nord som i England.

Fremtidsmodell

Forskergruppen har foreløpig publisert to studier med observasjoner fra både Norge og England. Dataene går 100 til 150 år tilbake i tid.

Ved hjelp av modeller har de også koblet soppens nåværende utbredelse med økologiske forhold. Da kan forskerne forutsi hvor sopp kan forekomme under fremtidige klimascenarier.

– Vi kan forvente en klar effekt av global temperaturøkning.

Kauserud har samarbeidet tett med andre forskere ved Universitetet i Oslo; fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) og Microbial Evolution Research Group (MERG).

Lett å tråkke feil

For å løse de avanserte, statistiske undersøkelsene har han fått hjelp av biostatistikere.

De har måttet holde tungen rett i munnen for å unngå feil tolkning av de mange skjevhetene i dataene. I databasen er det tilnærmet en eksponensiell økning av soppdata fra 1940 til 2010.

– Ettersom datamengden øker, vil også variasjonene for første og siste observasjon i et år naturlig nok øke. For å unngå denne type skjevheter, forholder vi oss i all hovedsak til gjennomsnittlige endringer for hele soppsesongen, forteller Kauserud.