Professor Bettina Husebø møtte roboten Pepper, som aktiviserer sykehjemspasienter i Tokyo. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)
Professor Bettina Husebø møtte roboten Pepper, som aktiviserer sykehjemspasienter i Tokyo. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)

Japan takler eldrebølgen med roboter

Roboter står for trim, quiz, kos og overvåkning på japanske sykehjem. I Norge bør vi satse på personlig kontakt, mener professor.

Published

Japan har omtrent like stort areal som Norge, men har 130 millioner innbyggere. Av disse er fem millioner demente, nesten like mange som Norges befolkning til sammen.

– Japan er 20 år foran oss når det gjelder å håndtere en eldrebølge, sier professor Bettina S. Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) på Universitetet i Bergen.

Husebø var nylig på rundreise i Japan for å dele erfaringer om eldreomsorg og sykehjemsmedisin. SEFAS samarbeider blant andre med Tohoku University i Sendai og Tokyo Metropolitan Institute of Gerontology.

– Det er store forskjeller mellom Norge og Japan, men vi har likevel en felles interesse i å finne optimale løsninger for de eldre, sier Husebø

Koser og overvåker

For å takle eldrebølgen, så satser japanerne stort på robotteknologi, overvåkning og tekniske hjelpemidler i sykepleien.

Blant annet bruker de den menneskeaktige roboten Pepper som aktivitetsinstruktør ved fellessamlinger på sykehjemmet. Pepper leder alt fra quiz-stunder til fellesmosjon. Han kan både lese og uttrykke følelser. De gamle kan også kose med robot-seler og robothunder.

Direktør Kimiya Ishikawa ved Silwerwing sykehjem i Tokyo sier at pasientene ikke har noe i mot robotene. De er faktisk til stor nytte for pasientene i starten av sykehjemsoppholdet, når de skal bli kjent med sitt nye miljø og personalet.

– Robotene gjør det hyggeligere å være her, sier Ishikawa.

Pepper kan holde quiz og lede trimmen. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)
Pepper kan holde quiz og lede trimmen. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)

Teknologi er nøkkelen

Kimiya Ishikawa og Bettina S. Husebø har ulike tilnærminger til eldreomsorg. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)
Kimiya Ishikawa og Bettina S. Husebø har ulike tilnærminger til eldreomsorg. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)

Han sier at en av de store utfordringene med sykehjemsdriften er pleiernes arbeidsmiljø. Et av de store målene for japanske sykehjem er å innføre robotteknologi for å avlaste pleiepersonalet.

– Utfordringene er å løfte pasientene, vaske dem og rommene deres. I tillegg er det en utfordring å overvåke pasientene. Teknologiske hjelpemidler er nøkkelen for å løse dette, mener Ishikawa.

– Mange av disse tekniske hjelpemidlene er små og enkle å bruke. De kan til og med brukes til opptrening og rehabilitering i pasientenes egne hjem, påpeker han.

Samtale i fokus

Ifølge professor Bettina Husebø er ikke all denne teknologien aktuell i Norge med det første.

– Det er ikke bare å innføre teknologi innen eldreomsorgen. Det må være spesielt utviklet og godt testet, også når den skal brukes til personer med demens. Forskning viser faktisk at demente har det bedre når de har kontakt med mennesker, barn og levende dyr enn med roboter, sier Husebø.

Eldrebølgen i Japan og i Norge

  • Japan er 378 000km2, har 127 millioner innbyggere hvorav 5 millioner med demens. 1 per 25.
  • Norge er 385 000 km2, har 5,2 millioner innbyggere hvorav 80 000 med demens. 1 per 65. Det er forventet at dette antallet vil doble seg innen de neste 20 årene.
  • I Japan dør 80 prosent av befolkningen på sykehus. I Norge dør 48 prosent på sykehjem, 35 prosent på sykehus og opp til 15 prosent hjemme.
  • I 2060 kommer Norge til å dobbelt så mange pensjonister som i dag, samtidig som det fødes færre barn. I 2017 ble det født 1,6 barn per kvinne. I Japan er fødselsraten 1,2.

I Norge satser vi mer på kommunikasjon og forberedende samtaler for å bedre eldreomsorgen, ifølge professoren. I tillegg er norske sykehjem svært opptatt av å innføre meningsfull medisinsk behandling. Det vil si å unngå overmedisinering gjennom å gå gjennom medisinbruken.

– Våre japanske kolleger er faktisk svært interesserte i å lære mer om vår tilnærming i eldreomsorgen. De vil også vite mer om våre måter å vurdere smerte på og hvordan vi gir smertebehandling, samt frivillighet i forhold til det å få behandling hjemme, sier Husebø.

– Når menn jobber 12 timer i døgnet og nedprioriterer kone og barn hjemme, samtidig som man har en voksende andel eldre, så representerer nok Norge en interessant samfunnsmodell, sier Husebø.

Seng som blir rullestol

Husebø sier at japanerne likevel hadde en del tekniske hjelpemidler som man med fordel bør bruke i Norge.

– Japanerne hadde blant annet en veldig flott seng, hvor man med et par tastetrykk forvandlet den til en rullestol. Dette er mye sikrere og behagelig enn heisene vi bruker i norske sykehjem, sier Husebø.

– I tillegg hadde de en del apparater som avlaster ryggen når man må løfte tungt, sier hun.

Bettina S. Husebø prøver sengen som kan bli til en rullestol med et par tastetrykk. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)
Bettina S. Husebø prøver sengen som kan bli til en rullestol med et par tastetrykk. (Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen)

Problematisk overvåkning

Et annet etisk spørsmål vi har nødt til å stille oss, ifølge Husebø, er om vi virkelig ønsker å holde pasientene i live i all evighet med hypermoderne overvåkningsteknologi, ernæringssonder og intensivmedisinske tiltak.

– Japan har utviklet diagnostikk og behandling slik at vi kan holde liv i sykehjemspasientene svært lenge.

– Spørsmålet som til slutt melder seg er når pasientene skal få lov til å dø en naturlig død, sier Bettina Husebø.