Foreløpig er Ungbot en prototype, og ungdommene som kontakter den via chattetjenesten Messenger, er håndplukkede deltakere som skal teste hvordan den fungerer.

Ungbot er nemlig ledd i et stort forskningsprosjekt for å utvikle en såkalt chatbot for unge som trenger råd om psykisk helse.

Målet er å utvikle en automatisert A-I-basert rådgivningstjeneste som er åpen døgnet rundt og kan svare når barn og unge har spørsmål om egen psykisk helse.

Ferske undersøkelser viser at stadig flere unge sliter psykisk, samtidig som det offentlige helsetilbudet på området ikke strekker til. Årlig kontakter over 50 000 barn og unge ulike hjelpetelefoner og svartjenester. Kapasiteten til å behandle henvendelser er for lav og mange må vente lenge på svar.

Om noen år kan de få hjelp av en robot. Lederen for forskningsprosjekt er Petter Bae Brandtzæg, psykolog og forsker ved Sintef. Han sier de er helt i starten med å prøve ut en første versjon av tjenesten.

Smarte algoritmer gir gode svar

Chatboten som nå snakker med en utvalgt gruppe unge, er lastet med 170 000 spørsmål og svar som er innsamlet av nettstedet ung.no de siste ti årene.

Ved hjelp av datakraft og smarte algoritmer skal roboten forstå spørsmål den får og lete fram gode svar i mengden av informasjon den har til rådighet.

– Min jobb er å finne ut hvordan chatboter kan fungere som psykologiske rådgivere overfor unge. Forsøksgruppen består av unge med ulik bakgrunn og utfordringer. Jeg intervjuer dem om deres erfaring med chatboten, hvordan de opplevde samtalene og hvor nyttige de var, sier Brandtzæg.

Lettere å snakke med

Ideen til forskningsprosjektet fikk Brandtzæg da han for noen år siden forsket på unges bruk av Internett.

– Nettet har gått fra å være et verktøy til å bli en partner for de unge. De bruker nettet når de skal ha svar på ting de lurer på, og de er blitt vant til å få umiddelbar respons. Fra å søke informasjon går de over til å «snakke» med informasjon. Det finnes allerede tusenvis av chatboter, blogger og svartjenester på nettet og mange gir villedende og direkte feil informasjon. Jeg så behovet for en kvalitetssikret, automatisk svartjeneste for ungdom som trenger råd om psykisk helse, sier forskeren.

Med den raske utviklingen som skjer innen kunstig intelligens tror Brandtzæg det er mulig å lage roboter som kan bli gode hjelpere for barn og unge. Deres største fordel er at de aldri går hjem for dagen.

– Unge kan få problemer på nettene og i helgene og på høytidsdager, når det offentlige helsetilbudet og manuelle hjelpetjenester er gått av vakt. Da trengs det en stemme som alltid er der og som kan gi umiddelbar tilbakemelding. Jeg ser for meg at roboten kan bli en digital venn som følger opp brukerne gjennom ungdomstiden.

Brandtzæg sier unge er fortrolige med å bruke chatboter på nett, og han tror at terskelen for å ta opp ømtålige spørsmål blir senket når de snakker med en robot. En robot vil ikke oppleves som dømmende. Samtidig gir samtaleformen større intimitetsfølelse enn en nettbasert chattetjeneste der spørsmål og svar kommer på skjermen.

– En chatbot vil i overskuelig framtid ikke være i stand til å erstatte den menneskelige fagpersonen. Men den kan bli et verdifullt hjelpemiddel i en helsetjeneste som i dag ikke makter å gi hjelp til alle som trenger det, sier Brandtzæg.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2018, hvor årets tema er oppvekst.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 19. til 30. september.

Her kan du lese mer om årets arrangementer.

Kan ikke jobbe alene

Å håndtere spørsmål fra ungdom om alt fra sosial angst til ensomhet og depresjon kan være en utfordring selv for en erfaren fagperson. Unge mennesker ordlegger seg ulikt, og det kan være krevende å få med seg det som blir sagt mellom linjene.

– En chatbot vil ikke kunne operere alene som psykologisk rådgiver. Den må være i stand til å fange opp akutte henvendelser, for eksempel om selvmordstanker, og sørge for at de sluses videre til helsepersonell, sier Brandtzæg.

På Senter for kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder sitter noen av landets fremste eksperter på smarte roboter. De deltar i forskningsprosjektet og jobber med å trene opp Ungbot til å gi gode svar. Forsker Morten Goodwin sier teamet har en stor jobb foran seg.

Som å trene hunden

Dagens chatboter, som Apples «Siri», kan svare på enkle og konkrete spørsmål, for eksempel hvordan været blir og når nærbutikken stenger. Den dype samtalen om livets store spørsmål tar vi fremdeles med kone, familie eller venner, ifølge Goodwin.

– Maskiner med kunstig intelligens må trenes opp omtrent slik man trener hunden sin til å gjøre saker og ting; gjennom prøving og feiling og korrigering av adferd. Det trengs mye innlæring før en robot er i stand til å føre lengre og kompliserte samtaler med oss mennesker, sier Goodwin.

I dette forsøksprosjektet bruker forskerne to tilnærminger; den ene går på avgrensning av tema. Chatboten læres kun opp til å respondere på spørsmål knyttet til foreldres samlivsproblemer – et tema unge ofte sliter med. I den andre tilnærmingen instrueres chatboten til å respondere på alle typer spørsmål. Ifølge Goodwin fungerer den foreløpig best når den får jobbe med et begrenset problemområde.

Men den raske utviklingen av maskinkraft og A-I, åpner stadig nye arenaer for smarte roboter, ifølge Goodwin.

– Vi bruker teknologien dyp læring til å sette roboten i stand til å lære av egne feil og bli bedre og bedre når den vinner erfaring. Vi forsøker å etterligne den menneskelige hjerne og benyttet kunstige nevroner som kopler seg sammen i utallige kombinasjoner. Roboten lærer seg sammenhengen mellom bokstaver, ord og setninger og blir etter hvert i stand til å fange opp budskapet i et spørsmål. Deretter finner den svar i mengden av faginformasjon som den er matet med, sier Goodwin.

Foreløpig er Ungbot en temmelig upålitelig psykolog. Noen ganger svarer den i hytt og vær. Men Goodwin har stor tro på at det vil bli bedre med tiden.

– Målet vårt er å ha en chatbot som kan føre reelle samtaler med unge når forskningsprosjektet avsluttes i 2020, sier han.

Frykter ikke konkurranse fra en intelligent robot

På Alarmtelefonen for barn og unge i Kristiansand sitter Sylwia Obuchowicz og tar imot telefoner fra bekymrede barn og unge fra store deler av landet. Alarmtelefonen er en nasjonal svartjeneste. Den er barnevernets forlengede arm og tar imot henvendelser når barnevernstjenesten er gått for dagen.

Hvert år mottar Obuchowicz og hennes kolleger mellom 6000 og 10 000 henvendelser fra barn og unge. Mange oppgir at de sliter med psykiske problemer. Rus eller samlivsproblemer hos foreldre er også noe som ofte bekymrer dem. Hun er ikke redd for konkurranse fra en intelligent robot.

– Dette forskningsprosjektet er utrolig spennende å følge for oss som jobber på dette feltet. Ungdom foretrekker digitale tjenester når de skal ha hjelp. De bruker chattetilbud og søker på nettet når de lurer på noe. Jeg tror at flere vil søke hjelp dersom de kunne prate med en chatbot på nettet som gav gode svar på spørsmålene deres der og da. En slik tjeneste kan bli et godt supplement til oss mennesker, sier Obuchowicz og nevner én viktig forutsetning:

– Det er helt avgjørende at chatboten klarer å skille de akutte henvendelsene fra de mer trivielle. Barn som er i virkelig nød og trenger bistand, kan uttrykke det på ulikt vis. Chatboten må være i stand til å fange opp de alvorlige henvendelsene som dreier seg om liv og helse og formidle dem videre til helsepersonell på vakt.