Kyr som lever i fjøs med egne syke- og fødebinger, rikelig tilgang på drikkevann og ingen blindganger produserer mer melk og krever mindre arbeid enn kyr som ikke lever under slike vilkår.

Dette viser en studie av 207 løsdriftfjøs. 

Studien er en del av doktoravhandlingen til Geir Næss ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

– Det koster litt ekstra å bygge fjøs med ”gode fasiliteter”, men det gir uttelling ikke bare i økt melkeproduksjon, men også mindre arbeid per ku for bonden, forklarer Næss.

Byggekostnader til løsdriftsfjøs

Når en bonde skal bygge nytt løsdriftsfjøs eller bygge om et gammelt fjøs er det mange faktorer som påvirker byggekostnadene, blant annet arealet satt av til kuene og antall kyr i flokken. Arealbehovet per ku viser seg å være større for små flokker enn for større flokker.

Geir Næss har regnet ut at byggekostnadene (kroner per kvadratmeter) reduseres med økt flokk opptil cirka 55 kuer (tilsvarende et areal på 1000 kvadratmeter).  En gjennomsnittlig besetningstørrelse i Norge er på knapt 20 kyr.

I Norge har det vært tradisjon for å bygge solide fjøs som holder lenge. Når en bonde skal legge om til løsdriftsfjøs er det derfor oftest billigere å bygge om enn å bygge nytt.

Men selv om arealbehovet er dekket i et ombygd fjøs kan det være vanskelig å oppnå en god planløsning , og det kan for eksempel resultere i flere alleer med blindganger, noe som sterkt påvirker kyrne.

Planløsning er viktig

– Det er ikke bare arealet per ku som er avgjørende for å få den beste melkeproduksjonen, planløsningen for løsdriftsfjøset er vel så viktig.

– Det kan være fristende å kutte ned byggekostnadene ved å droppe egne binger for kyr med spesialbehov, som syke og fødende, men dette en er uklok og kortsiktig besparelse for bonden, forklarer Næss. 

– En annen vanlig plassbesparelse er å sette opp for få drikkekar til kyrne. Drikkekarene blir i tillegg ofte plassert i krysningsområder i fjøset, uten at det er satt av nok plass for andre kyr å gå forbi når ei ku drikker.

Studien til Næss viser at melkeproduksjonen påvirkes både av antall drikkekar og plasseringen av disse. Spesielt unge kyr, som har hatt bare en kalv, er avhengige av lett tilgang til drikkevann. 

Næss påpeker også at blindganger påvirker trivselen til kyrne. Mer enn en blindgang viser seg å stresse kyrne ved at de ikke kommer unna andre kyr som står høyere i rang, og resulterer i en målbar reduksjon i melkeproduksjon.

Derfor er det viktig å unngå blindganger selv om dette kan føre til noe høyere byggekostnader. Over tid vil det være en god investering.

Reduserer arbeidsmengden

Arbeidsmengden per ku er en annen type kostnad for bonden og dette har også Geir Næss sett på i sitt doktorgradsarbeid. Han fant at arbeidsbehovet (timer/ku) generelt reduseres med økt besetningstørrelse inntil 60 kuer.

– Her er det igjen en optimalisering av planløsning i fjøset, velferden til kyrne og gode rutiner som er viktige faktorer, påpeker Næss.

– Likeledes som for melkeproduksjonen ser vi at bøndene tjener på å investere i dyrevelferd også når det gjelder arbeidsmengde, sier han.

Nå er det også mange bønder som investerer i automatisk melking (AMS). De vil få økte mekaniseringskostnader, men de får også økt melkeproduksjon, mindre arbeid og kan klare seg med mindre areal. Så alt i alt kan AMS  være en god økonomisk investering, konkluderer Næss.

Bakgrunn:

Geir Næss disputerer 22 oktober ved UMB/IMT. Prosjektet har navnet ”KuBygg” og er finansiert av Landbrukets forskningsfond, forskningsmidler over jordbruksavtalen og Norges forskningsråd.