Anbefaler ikke hjertescreening av alle idrettsutøvere

Unge idrettsutøvere er mer utsatt for plutselig hjertedød enn andre. Likevel anbefale ikke forskere hjertescreening av alle.

Publisert

Hjertestans hos unge idrettsutøvere er tragiske og sjokkerende hendelser som får stor medieoppmerksomhet.

– Vi har sett at plutselig hjertedød er hyppigere hos unge idrettsutøvere enn hos andre, sier medisinstudent Magnus Stokstad i en pressemelding fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Sammen med Hilde Moseby Berge fra Norges idrettshøgskole og professor Knut Gjesdal ved Universitetet i Oslo har han gjennomført en studie som viser at forskerne vet for lite til å kunne anbefale screening av idrettsutøvere. Screening går ut på å undersøke et stort antall individer for å avdekke tidlige stadier av sykdom som kan forebygges med behandling.

– Vi vil jo selvfølgelig veldig gjerne forebygge der det er mulig. Men per i dag er ikke screeningen god nok. Vi ville ikke kunne oppdage alle potensielle tilfeller av plutselig hjertedød, og dessuten vil vi feilaktig fange opp flere som ikke er i faresonen, forteller Berge.

Anbefaler fysisk aktivitet, tross risiko

Fysisk aktivitet ser ut til å kunne være utløsende for plutselig hjertedød.

– Mengde og type trening har sannsynligvis stor betydning for risikoen. Noen studier antyder at de som driver med sykling, roing og ballidretter er spesielt utsatt, sier Stokstad i pressemeldingen.

Forskergruppen vil likevel langt fra advare folk mot å trene.

– Totalt sett er de positive effektene av å trene størst. Folk som er fysisk aktive har jo for eksempel redusert risiko for hjerte og karsykdommer.

– Det er bare noen ytterst få som vil kunne ha negativ effekt av å belaste hjertet gjennom trening, så jeg vil absolutt anbefale folk å være i aktivitet, understreker Berge.

Stor belastning for utøverne

Eksempelet de aller fleste tenker på når vi snakker om plutselig hjertedød, er Alexander Dale Oens plutselige død i 2012. Ifølge Berge ville ikke hans hjertetilstand blitt avdekket av en vanlig screening høsten før han døde.

– Screening er bra hvis screeningen er god nok. Men den ideelle metoden, der vi fanger opp alle i faresonen, hverken flere eller færre, finnes ikke per i dag. Det er en stor og unødvendig belastning å bli fanget opp hvis man faktisk er frisk, forklarer Berge.

Screening kan føre til at så mange som hver 20. utøver må henvises til ytterligere undersøkelser, og eventuelt pålegges en periode med treningsforbud, uten at det ville komme noe ut av det. Enda verre er det hvis utøvere som fint kunne drevet med idrett på høyt nivå må gi seg, fordi de feilaktig blir sykeliggjort i en screening.

Beregninger viser at man må screene anslagsvis 325 000 norske idrettsutøvere for å forebygge ett dødsfall. Av de cirka tre som dør av plutselig hjertedød per år, ville to av tilfellene ikke kunne forebygges uansett.

Bare fotballspillere

Hilde Moseby Berge. (Foto: Andreas B. Johansen)
Hilde Moseby Berge. (Foto: Andreas B. Johansen)

– Alvorligst er det likevel at noen som har høy risiko for plutselig hjertedød, ikke vil bli oppdaget, forklarer Berge.

Men omkostningene er store, ikke bare for pasientene.

– Å innføre generell screening av idrettsutøvere vil føre til kostbare utredninger. Dette vil skje i konkurranse med pasienter som kanskje trenger disse ressursene mer, sier Berge.

I dag er det bare toppfotballspillere som må gjennom obligatorisk screening og kostnadene dekkes ikke av det offentlige.

Forskerne konkluderer med at de må vite mer. De ønsker seg et stort internasjonalt register for å følge opp screeningresultater på sikt. Målet er et stort datagrunnlag som forskerne kan lære mer av.

På den måten kan de for eksempel se etter flere fellestrekk hos pasienter som utsettes for plutselig hjertestans. Inntil de vet mer, kan de ikke anbefale at alle idrettsutøvere skal screenes.