Musikk – opplevelse for hele kroppen

Alle orkestermusikere vet at når dirigenten på podiet ser ut som om han skal få et hjerteinfarkt, så betyr det ikke at noen må ringe 113, men at intensiteten i spillet skal økes.

Stipendiat Egil Haga ved Institutt for musikkvitenskap (UiO) har forsket på sammenhengen mellom lyd og bevegelse. Nylig disputerte han med avhandlingen Correspondences between Music and Body Movement.

Avhandlingen er en del av forskningsprosjektet ”Musical gestures”, som ble avsluttet i fjor. I den forbindelse fikk studiet av mennesker som spiller luftgitar en del oppmerksomhet.

Også Haga har studert mennesker i bevegelse til musikk. Noen av ”danserne” hadde musikkfaglig bakgrunn, andre ikke. Alle personene i forsøket ble bedt om å bevege seg til gitte, små musikksnutter.

Tappe med fingrene

Forskningen bygger på teorien om multisensorisk persepsjon – kort fortalt at sansene våre utfyller hverandre.

- Måten man oppfatter lyd på er knyttet til bevegelse. Det å høre på musikk er ikke bare en opplevelse for øret, men for hele kroppen. Det er derfor musikk får oss til å trampe med foten eller tappe med fingrene, sier Haga.

- Det kan se ut som vi er følsomme for sammenhenger mellom lyd og bevegelse i tidlig alder. Kontakten vi som voksne har med spedbarn er ofte basert på at vi imiterer spedbarnets bevegelse med en lyd, eller omvendt.

- Innenfor spedbarnsforskningen finnes det etablerte teorier om at dette samspillet er viktig for utviklingen av våre kommunikative evner. Blant annet vet vi at når spedbarn og voksne kommuniserer, så hermer de etter hverandre, forteller Haga.

- I vårt forskningsprosjekt har vi spurt oss om vi også drar disse mønstrene med oss videre inn i en voksen tilværelse. Blant annet har vi sett på hvordan man gjennom bevegelse kan fange opp og gi uttrykk for et intensitetsnivå – som eksemplet med orkesteret og dirigenten også illustrerer, forklarer Haga.

Taus kunnskap

Vi er alle kulturelt påvirket i forhold til vår respons på musikk. Vi har sett hvordan andre beveger seg, lært oss ulike dansetrinn og stilarter. Hører vi Michael Jackson, har vi også sett og lært gjennom ulike påvirkninger hvordan vi skal danse til musikken.

Haga forteller at å skape en tilstrekkelig nøytral situasjon derfor har vært en utfordring.

- Til tross for begrensningene tyder likevel forsøket på at mennesker er utstyrt med visse anlegg for hvordan vi reagerer fysisk på en musikkopplevelse, sier Haga som påpeker at det blant musikere og dansere finnes mye såkalt taus kunnskap om dette – kunnskap som ikke er uttalt, nedskrevet eller intellektualisert på annen måte.

- Ett av deres verktøy er jo nettopp evnen til å oppfatte musikkens fineste nyanser – de er også vanskeligst å sette ord på. Fra et vitenskapelig ståsted kan man si at avhandlingen bidrar til å utvide analysesystemet for samspillet mellom lyd og bevegelse, avslutter Haga.

Referanse:

Egil Haga (2008): Correspondences between Music and Body Movement, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS