Mangler kunnskap om idrettshjerter

Det finnes ikke sikker kunnskap om hjerterytmeforstyrrelser og idrett. – Men det var helt riktig av Marit Bjørgen å oppsøke lege da hun gjorde, mener forsker.

Publisert
Marit Bjørgen måtte trekke seg fra Tour de Ski på grunn av hjerterytmeforstyrrelser. (Foto: Bjarte Hetland/ Wikimedia Commons)
Marit Bjørgen måtte trekke seg fra Tour de Ski på grunn av hjerterytmeforstyrrelser. (Foto: Bjarte Hetland/ Wikimedia Commons)

– Det er helt riktig å oppsøke lege når du merker at noe er unormalt, sier Hilde Moseby Berge.

Hun er doktorgradsstudent ved Norges idrettshøgskole og forsker på hjertescreening av elitefotballspillere.

– Avhengig av hva legene finner av hjerterytmeforstyrrelser, så finnes det anbefalinger for hva slags fysisk aktivitet, amatøridrett eller konkurranseidrett en idrettsutøver eller mosjonist bør fortsette med.

– Disse er utarbeidet av både amerikanske og europeiske eksperter på idrettshjerter, men de er sjelden basert på sikker kunnskap. Det finnes dessverre ikke, forteller hun.

Berge er spesialist i allmennmedisin og overlege ved Hjelp24 NIMI, men har for tiden forskningspermisjon og er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning på NIH.

– Et normalt hjerte har bare godt av trening. Hjertet slår regelmessig i passende tempo alt etter hvor mye som kreves av det.

– De normale hjerteslagene skyldes at elektriske impulser føres gjennom de riktige ledningssystemene i hjertemuskulaturen, slik at hjertet trekker seg sammen i riktig takt.

Riktig av Bjørgen å oppsøke lege

Norge ble i fjor rystet over Alexander Dale Oens bortgang. Mange fikk seg derfor også en skikkelig støkk da Marit Bjørgen måtte trekke seg fra Tour de Ski på grunn av hjerterytmeforstyrrelser, selv om dette er vidt forskjellige tilfeller med helt ulike årsaker.

Legene ved St. Olavs Hospital fant heldigvis ikke noe galt med Bjørgens hjerte, men Berge mener det var helt riktig av henne å oppsøke lege.

– Hjerterytmeforstyrrelser kan komme av mange forskjellige sykdommer. Det som skjer er at de elektriske impulsene som får hjertet til å slå, enten følger feil ledningssystem og kommer for fort eller for sent frem, eller at vi i verste fall får en kortslutning som gjør at signalet ikke kommer fram i det hele tatt.

– Da slutter hjertet å pumpe normalt, og kroppen får ikke den blodtilførselen den trenger for å drive med fysisk aktivitet, forteller hun.

Nye anbefalinger for eliteutøvere?

Et friskt hjerte har godt av fysisk aktivitet. (Foto: Colourbox)
Et friskt hjerte har godt av fysisk aktivitet. (Foto: Colourbox)

«Langt QT-syndrom» er en sykdom som kan føre til farlige hjerterytmeforstyrrelser når hjertet belastes, og er i verste fall dødelig. Mange med denne sykdommen blir anbefalt å avstå fra all konkurranseidrett.

En nylig publisert studie i USA har fulgt 130 pasienter med langt QT-syndrom som fortsatt driver med konkurranseidrett, på tross av advarslene om å avstå. 20 av disse hadde operert inn hjertestarter.

I løpet av fem år var det bare én person som fikk hjertestans, og i dette tilfellet reagerte hjertestarteren lynkjapt, slik at pasienten overlevde.

– Resultatene fra studien vil trolig føre til at det på sikt vil komme mindre strenge anbefalinger om idrettsaktivitet for denne pasientgruppen, tror Berge.

Ulike symptomer

Hjerterytmeforstyrrelser kan oppleves forskjellig fra person til person. Noen kjenner at hjertet plutselig slår hardt eller uregelmessig, og kan fortelle nøyaktig hvordan det kjennes. 

Andre opplever bare at de føler seg annerledes og skjønner ikke hvorfor. Svimmelhet, nesten-besvimelse eller besvimelse, uforklarlig svakhet, utmattelse, brystsmerter eller pustevansker kan også være symptomer på hjerterytmeforstyrrelse.

– I slike tilfeller er det viktig å oppsøke lege. Gjennom grundige samtaler kan legen finne ut om symptomene har en naturlig årsak, eller om det kan skyldes en sykdom som bør utredes videre, sier NIH-forskeren.

Gjennom undersøkelser med stetoskop og elektrokardiogram (EKG), som registrerer hjertet elektriske aktivitet, kan legen få mye nyttig informasjon. Hvis rytmeforstyrrelsene skjer under fysisk aktivitet, må testene ofte gjøres mens man for eksempel sykler på en ergometersykkel eller løper på en tredemølle.

– Som oftest vil vi utføre en ultralydundersøkelse av hjertet for å se om hjertet har normal funksjon og størrelse, og at klaffeapparatene er i orden. Vi kan også registrere EKG over 24 timer eller 7 dager.

– Pasientene kan da registrere selv når de får symptomer, sier Kjetil Steine, seksjonsoverlege på Akershus universitetssykehus.

Det er også mulig å sy en egen EKG-opptaker inn under huden hos de pasientene som har svært sjeldne anfall. Men i de aller fleste tilfellene kommer man til målet med ultralyd eller EKG.

– Den mest avanserte undersøkelsen av hjerterytmeforstyrrelser er å gå inn med et kateter i lysken og opp til hjertet for å registrere direkte hvilken vei de elektriske impulsene tar, forteller Steine.

Dette gjøres kun på et fåtall sykehus i Norge.

Vil redusere risiko for plutselig død under idrett

Enkelte hjerterytmeforstyrrelser er først og fremst plagsomme for pasienten. Noen av disse kan behandles ved at man brenner vekk en gal ledningsvei i hjertet. Dermed tvinges de elektriske impulsene til å gjenopprette riktig vei.

– Flere av toppfotballspillerne i Norge har vært gjennom slik behandling og det har vært avgjørende for fortsatt fotballkarriere, sier Hilde Moseby Berge.

Selv om forskningen fortsatt ikke kan gi tilstrekkelig sikker kunnskap, vet vi dette:
Hjertet har med få unntak godt av regelmessig trening gjennom hele livet.

Men merker du at noe er unormalt skal du oppsøke lege for å få en vurdering av om dette er alvorlig. Du vil få vite om du kan fortsette å trene, eller om du bør ta en pause mens hjertet utredes videre.

– På den måten kan vi redusere risiko for plutselig død under idrett, sier Berge.