Ekstremt for tidlig fødsel leder ofte til dødsfall eller livsvarige handikap. Nå har forskere fra USA funnet opp en kunstig livmor som kan forlenge den tiden som fostret har til å utvikle seg i hvis det blir født for tidlig. (Foto: Kristina Bessolova / Shutterstock / NTB scanpix)

Mer søvnproblemer blant for tidlig fødte

Disse barna har oftere søvnproblemer gjennom oppveksten, sammenlignet med barn født til termin.

Tidligere forskning har vist at det å være født ekstremprematurt, altså før svangerskapsuke 28 eller med en fødselsvekt under 1000 gram, kan gi senskader.

Sammenlignet med barn født til termin har disse barna større fare for cerebral parese og psykisk utviklingshemning, de har oftere lærevansker, psykiske vansker og atferdsvansker i barndommen. 

Nå har forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) sammenlignet søvnvanene til ekstrempremature barn med barn født til termin. Det viste seg at de premature barna slet mer med søvnen gjennom hele oppveksten.

Både overraskende og forventet

Foreldrene til 231 barn svarte på spørreskjema som kartlegger søvnproblemer i barneårene frem til 11 års alder og søvnvaner ved 11-årsalder. Stangenes sammenlignet disse dataene med en kontrollgruppe av barn født til termin. Terminbarna ble rekruttert til å delta i undersøkelsen gjennom helsestasjoner i Oppland. I alt inngikk 556 barn i kontrollgruppen.

– Vi så på hvordan søvnproblemer fordelte seg etter grad av nevrologisk funksjonsnedsettelse. Vi fant, som forventet, at barna født ekstremt prematurt som hadde redusert nevrologisk funksjon, også hadde mer søvnproblemer enn barn som var født til termin, men interessant nok hadde også gruppen uten nevrologiske funksjonsnedsettelser flere søvnproblemer enn kontrollgruppen, forteller Stangnes.

Vanskelig å si hva som forårsaker hva

Stangenes har ikke konkret undersøkt årsakene til at også ekstrempremature barn uten noen form nevrologisk funksjonsnedsettelse også sover dårligere ved 11-årsalder enn barn født til termin, men hun har noen teorier:

– Man kan tenke seg at det har med modenhet å gjøre. Det å kunne regulere egen søvn krever modenhet.  Vi vet dessuten at psykiske vansker og dårlig søvn ofte henger sammen, og at ekstrempremature oftere har psykiske vansker enn barn født til termin. Samtidig gir søvnproblemer også større risiko for psykiske vansker, og det er vanskelig å si hva som kommer først, og hva som kommer sist, sier legen.

– Det å være født ekstremt prematurt innebærer et lengre opphold på en nyfødtintensiv avdeling noe som er vesentlig ulikt det å være i mors mage. Vi jobber nå med å undersøke om der komplikasjoner i nyfødtperioden eller ulike behandlinger ved nyfødtavdelingene som er forbundet med senere søvnproblemer eller om der er spesielle tilstander eller hendelser knyttet til svangerskapet eller fødsel som kan forklare noe av den økte forekomsten, fortsetter forskeren. 

En sårbar gruppe

– Vi har god kunnskap om de negative effektene av utilstrekkelig og forstyrret søvn. Det er kjent at dårlig søvn påvirker barnas læring, konsentrasjon og hukommelse. Det påvirker også barnas psykiske helse og deres adferd. Utilstrekkelig eller forstyrret søvn kan også ha betydning for barns lengdevekst og gir dem økt risiko for å utvikle overvekt, sier barnelegen.

Stangenes fremhever at barn født ekstremprematurt er en spesielt sårbar gruppe, og det er viktig å søke etter kunnskap om faktorer som eventuelt kan bidra til negativ utvikling eller som har betydning for deres livskvalitet.

– Det er viktig at vi kjenner til hvilke barn som har økt risiko for søvnproblemer slik at disse barna og foreldrene deres kan veiledes på best mulig måte og at hensiktsmessige utredninger gjøres når det er behov for det, sier forskeren.

Referanse:

Stangenes, K.M. m.fl: Children born extremely preterm had different sleeping habits at 11 years of age and more childhood sleep problems than term‐born children. Acta Pædiatrica - nurturing the child. (2017) (sammendrag)

Studien er en del av forskningsprosjektet Prosjekt Ekstrem Prematuritet Prosjektet som ledes fra Barne- og Ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen (UiB). Studien er finansiert med midler fra Extra-Stiftelsen. 

Powered by Labrador CMS