Kan barn som blir født for tidlig, bli sunnere av råmelk?

Råmelk fra kuer skal hjelpe for tidlig fødte barn

Kan den første melken kua gir til kalven sin, brukes til å redusere antall dager for tidlig fødte barn må ligge på sykehus og beskytte dem mot sykdommer?

29.12 2017 05:00

Virkningen av den første melken til kua – råmelken – undersøkes nå i større forsøk. 

– Etter ti år med forsøk på tidlig fødte griser har vi data som tyder på at råmelk fra ku kan styrke immunforsvaret og gi beskyttelse mot visse tarmsykdommer.

– Nye og større studier skal vise om effekten er like god for tidlig fødte barn, sier Per Torp Sangild, som er professor ved Københavns Universitet.

I tillegg til dyreforsøk med råmelk har Københavns Universitet gjennomført en pilotundersøkelse sammen med Rigshospitalets nyfødtavdeling og to kinesiske sykehus.

40 for tidlig fødte barn har deltatt, og resultatene er nylig publisert i Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition.

Vokser raskere

– De barna som fikk tilskudd av råmelk sammen med morsmelk, tok opp mer protein enn barna i kontrollgruppen. Det kan føre til at barna vokser raskere og utvikles bedre. Tarmen til disse barna var tilsynelatende også mer moden, sier han.

– Men det er for tidlig å si om det skyldes råmelken, og om effekten holder på sikt. Det vil vi få svar på etter den store studien, som nettopp er satt i gang. 

Råmelken blir levert fra danske kuer av firmaet Biofiber-Damino. Kuer har mye mer råmelk enn mennesker, så det er fortsatt nok råmelk igjen til kalven, forklarer Sangild.

De kinesiske barnesykehusene er større enn de danske, og det gjør det mulig å gjennomføre studiene i løpet av to år.

– I Kina får for tidlig fødte barn ikke like ofte melk fra sin egen mor. Det har både kulturelle og økonomiske årsaker. Derfor ser vi også i pilotundersøkelsen at de kinesiske barna har større glede av råmelk fra kuer, forklarer Lise Aunsholt fra Rigshospitalets nyfødtavdeling.

Kan beskytte mot tarmsykdom

Dyreforsøk tyder på at råmelken kan beskytte mot tarmsykdommen nekrotiserende enterokolitt (NEC). 

Det er, ifølge nhi.no, en av de vanligste sykdommene i mage og tarm hos premature barn. Årsaken er at barnas tarm ikke er modnet tilstrekkelig.

Ved det danske Rigshospitalets nyfødtavdeling er det 10–15 barn hvert år som blir lagt inn med det livstruende stadiet av denne tarmsykdommen.

Tilsvarende antall kommer til Odense Universitetshospital, forteller Steffen Husby, som er barnelege og professor ved Syddansk Universitet.


Etter ti år med forskning på dyr og melk, er danske forskere klare for å ta resultatene ut i en større studie på menneskebarn. Her ser vi en for tidlig født gris. (Foto: Københavns Universitet)

Han har ikke bidratt i den nye studien, men han synes temaet er viktig.

– Det er opptil 30 prosents dødelighet hvis et for tidlig født barn har NEC, så derfor er forebyggelse veien framover, sier han.

– Pilotundersøkelsen gir grønt lys for større studier, siden den viser at det er praktisk mulig å bruke råmelk, og fordi det ikke er noe som tyder på at råmelken skader barna, sier han.

Det høye proteininnholdet får kanskje barna til å vokse raskere, men i forsøkene holder forskerne også øye med om barna får for mye protein, fordi det også kan være en risiko, forklarer Sangild.

To typer forsøk

I Danmark starter forskerne også en rekke forsøk med råmelk. Men siden prosedyrene ikke er de samme på kinesiske og danske sykehus, er forsøkene ulikt bygget opp.

  • På de ni kinesiske barnesykehusene gir helsepersonalet barna råmelk fra kuer i de to første ukene etter fødselen – men bare hvis de ikke kan få melk fra moren. Råmelken kommer i stedet for morsmelkerstatning - som også er basert på kumelk. Minst 350 barn deltar i disse forsøkene.
  • På seks sykehusavdelinger i Danmark og to sykehus i Kina vil de undersøke om det er en fordel å berike morsmelk med råmelk i de første en til to leveukene.

I de kinesiske byområdene er det en veldig stor befolkningstetthet, og dermed også mange for tidlig fødte som vil kunne få hjelp av den nye behandlingen, forklarer Per Torp Sangild, som nettopp har kommet tilbake fra Kina sammen med resten av forskningsgruppen.

– Blant annet fordi adgangen til donormelk fra andre kvinner er mye mer begrenset i Kina enn i Danmark, sier han.

Referanse:

J.H. Meinich mfl: Bovine Colostrum for Preterm Infants in the First Days of Life: A Randomized Controlled Pilot Trial, Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutritio (2017), doi: 10.1097/MPG. 0000000000001774 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hva er råmelk?

Råmelk, som er den første melken fra moren, har blitt sett på som et godt og nyttig produkt siden 1892. Det ble beskrevet av den tyske professoren i medisin, Paul Ehrlich, som senere fikk nobelprisen for bidrag til kunnskap om immunforsvaret.

– Råmelk er rik på protein, på vekstfremmende bioaktive stoffer og på antistoffer, forklarer Lise Aunsholt, som er lege ved Rigshospitalets nyfødtavdeling.

Kilde: Per Torp Sangild og Lise Aunsholt

Om studiene

Studiene bygger på ti år med forsøk med dyr og melk. Prosjektene er døpt NEOCOL og NEOMUNE, og 18 universiteter i flere land er involvert. 

Annonse

Annonse