Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Skal du lykkes i diplomatiet, må du klare å følge reglene, sier professor Iver B. Neumann.(Illustrasjonsfoto: AP Photo / Koji Sasahara)
– Klær er kjempeviktig i diplomatiet
Professor Iver B. Neumann syntes det var slående hvor mye tid som ble brukt for å sørge for at det visuelle uttrykket var riktig da han selv jobbet i Utenriksdepartementet. Nå gir han ut bok om internasjonalt diplomati.
På forsiden av den nye boka til professor Iver B. Neumanns kneiser Caroline Kennedy. John F. og Jackies datter er på vei ut av en elegant, japansk hestevogn. Hun har med seg en svart dokumentmappe med papirer hun skal presentere for den japanske keiseren.
– Vet du hvor vanskelig det er å gå med høye hæler ut av en vogn hvor stigtrinnet er fullt av små hull? spør Neumann retorisk.
Han er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og professor II ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Nå har han nettopp gitt ut en bok om internasjonalt diplomati gjennom tidene.
Her får klær en stor plass, og Caroline Kennedy-historien handler om den gangen Kennedy første gang ankom Tokyo som ny, amerikansk ambassadør.
– Ankomsten var en kjempehappening og ble kalt en rojal mottakelse, forteller Neumann.
– Det var enormt mye folk langs løypa for turen i hest og vogn fra den amerikanske ambassaden og helt fram til keiserpalasset hvor hun ble tatt imot av keiseren selv.
– Og hva var det hun hadde på seg? Et ekko av sin mors innflytelsesrike stil, Jackie O-stilen, med den lille sorte og klassisk perlehalsbånd. Hun naila det, sier han.
Forskeren har brukt mye tid på å studere hva som skal til for å få diplomati til å lykkes.
– Statsvitere tror gjerne at det handler om ord. Ord og tekst som de nasjonale utsendingene enten skal bli enige om, eller bruke til å lokke eller true motparten til å gå med på det du ønsker.
Tenk på episoden av The Crown der Margaret Thatcher sender tilbake en formulering ørten ganger fordi hun ikke kan akseptere ordbruken.
Professor Iver B. Neumann.(Foto: Fridtjof Nansens Institutt)
Å bære en smoking
– Men vet du hva? Det visuelle er også kjempeviktig, utbryter Neumann. Han har selv jobbet fem år i Utenriksdepartementet, og synes det var slående hvor mye tid som ble brukt for å sørge for at det visuelle uttrykket var riktig:
– Hvordan ser rommet ut? Er bordet rundt eller firkantet? Hva slags mat skal serveres? Nasjonale eller internasjonale retter? Hva slags musikk skal spilles?
– Alt dette spiller en viktig rolle for om det diplomatiske møtet blir vellykket eller ei og i neste instans om du får til de avtalene du ønsker deg.
Iver B. Neumann er en av de fremste utenrikspolitiske forskerne i Norge og har flere ganger blitt møtt med spørsmål om hvorfor han bryr seg med å studere Dior-vesker og perlehalsbånd.
– Klær er jo kjempeviktig i diplomatiet, sier Neumann. Skal du lykkes i diplomatiet, må du klare å følge reglene.
Han forteller om den gangen Putin ikke maktet å bære en smoking med den rette verdigheten.
– Du må jo ha litt hanebryst i en smoking. Men Putin – han så jo ut som en potetsekk. Hele møtet i London ble en fiasko. Og da britene skulle komme på gjenbesøk, brøt hele den russiske velkomstkomiteen diplomatisk kutyme og hadde på seg noe helt annet.
Annonse
– De skjønte liksom at de hadde dummet seg ut, men de tok revansje ved å vise at de blåste en lang marsj i smokinger. Smoking er ikke et plagg som brukes i Russland.
Ambassadøren ble forsidepike i Iran
– For mannen er det forholdsvis enkelt å velge klesdrakt i diplomatiet. Men for kvinnen er det supervanskelig, forteller forskeren.
Han peker på at man må tenke nøye over hva som passer seg i en diplomatisk sammenheng: anledning, passform, farge, stoff, utringning og skjørtelengde.
– Kvinner holdes alltid til en høyere estetisk standard enn menn, slår Neumann fast. De har så mye å velge i og får alltid mer oppmerksomhet enn menn, på godt og vondt.
I arbeidet sitt trekker han også fram et annet case:
– Norge gjorde en greie ut av å sende en kvinnelig ambassadør til Iran. Du vet, det er ikke så mange av dem der. Iran er et av få land i verden som har påbud om hvordan kvinner skal kle seg, og Aud Lise Norheim fant en løsning som var så spenstig at hun havnet på forsiden av alle de største iranske avisene.
– Da hun ankom Iran og skulle overlevere den iranske presidenten Rohani brevet fra kong Harald om at hun er hans sendebud, tok hun på seg den blå hedmarksbunaden sin.
Bunaden har en ganske rett passform og er tilknappet i halsen, mansjetter ved håndleddet og lang stakk.
– Bunaden var rett og slett tekkelig. Det er tillatt å bruke folkedrakter i diplomatiet, men kanskje ikke så vanlig. Det gjorde stor oppstandelse og lykke i Iran at hun gikk med den. Over hodet hadde hun et matchende, blått skaut.
Fra sumobryter til vestlig dress
Han bemerker at det norske bunadspolitiet imidlertid var i harnisk:
Annonse
– De likte ikke at hedmarksbunaden, som tradisjonelt skal brukes uten hodeplagg, fikk følge av en hijab. Eksiliranerne var også irriterte, fordi de mente at Norheim gikk for langt i å tilpasse seg Rohani og prestestyret hans.
Den tredje som var misfornøyd, var Norheim selv.
– Hun syntes det var strevsomt å bruke hijaben. Det bare gled ned og var i veien. Hun opplevde det faktisk som trafikkfarlig når hun var sjåfør fordi sidesynet ble begrenset. Likevel må bunadsstuntet sies å ha vært vellykket.
– Japanske diplomater prøvde i 1905 å stille i tradisjonelle drakter da de skulle til USA for å ordne med fredsforhandlinger etter at de hadde vunnet en krig over Russland.
– Men du vet, de så jo ut som en rad med sumobrytere og ble ledd ut av den amerikanske pressen. Etter denne ydmykelsen gikk de over til å bruke vestlige dresser i diplomatiske sammenhenger.
Neumann forteller videre at afrikanske ambassadører etter frigjøringen på 50-tallet tok i bruk folkedrakter.
– Det ironiske her er jo at mange av disse menneskene aldri i verden ville ikledd seg slike folkedrakter hjemme i sitt eget land. Men det var et viktig statement politisk.
– Som ambassadør representerer du noe større enn deg selv, nemlig nasjonen din, sier Neumann.
Testet gange i stilettsko
Det var mens den rutinerte professoren innen sosialantropologi og statsvitenskap jobbet med en analyse av Caroline Kennedys klær i diplomatisk sammenheng at han gikk i sin kones klesskap og satte på seg de høyhælte skoene.
Han ville teste stilett på brustein.
– Jeg blir så himla imponert. For en kroppsteknikk de har, damene som går med høye hæler hver dag. Det ligger mye trening og tæl bak det å takle hæl og stilett, sier Iver Neumann.
Annonse
Det ble med det ene forsøket for hans del.
Referanse:
Iver B. Neumann: Diplomatic Tenses: A Social Evolutionary Perspective on Diplomacy. Bok på Manchester University Press, 2020. Sammendrag
