25 tiendeklassinger ble satt i par med hver sin førsteklassing og bedt om å lese en bildebok for den yngste.

– Elevene var «høye på livet» da de kom tilbake fra første lesemøte. De var så begeistret! De ble sjarmert av førsteklassingene og spørsmålene de stilte og følte de hadde fått et lite innblikk i førsteklassingenes verden, forteller Monica Gundersen Mitchell som har utført studien i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Stavanger.

– Elevene fikk i studien vist en helt ny side ved seg selv som forbauset både meg og læreren deres, sier forskeren.

Variasjon i undervisningen

Tiendeklassingene forklarte at det de likte ved lesemøtene var at det ga dem variasjon i undervisningen. De fikk gjort noe annet enn bare å sitte ved pulten, det var en annen måte å ha skole på.

Samtidig opplevde de seg som «de eldste», som fikk være forbilder for førsteklassingene, de fikk ansvar, og de opplevde mestring.

«Det har vært egentlig nokså lærerikt siden du må gi så mye av deg selv, egentlig, til den lille ungen», sier en av tiendeklassingene.

Lesemøtet ble også en arena hvor tiendeklassingene fikk mulighet til å vise og utvikle sin litterære kompetanse. Det vil si at de fikk kunnskaper om bildeboka som en litterær tekst og de fikk kunnskaper om hva det vil si å lese litterært. Ved å lese for førsteklassingene fikk de nemlig erfaringer med hvordan førsteklassingene levde seg inn i teksten, hvordan de bygget forestillinger og forsto.

Fordi førsteklassingene gjorde dette på en annen måte enn tiendeklassingene selv, ble forskjellen i alder et viktig poeng i studien. Kontrasten la til rette for læring.

Elevene gledet seg

– Nesten alle sa at de gledet seg, og når gutter i tiende klasse sier at de gleder seg til neste gang, da må du stoppe opp, sier Mitchell som mener funnene også er viktige i lys av Stortingsmelding 22 som viste at ungdomsskoleelever er lite motiverte og at de ønsker mer praktisk og variert undervisning.

– Det å lese høyt for førsteklassinger gjorde at lesingen fikk et konkret formål og ansvaret som fulgte med gjennomføringen av lesemøtet, opplevdes motiverende. Det samme gjorde mestringserfaringen elevene fikk som formidlere av litteratur. De ga uttrykk for at de likte dette ansvaret, sier Mitchell.

Snakket om litteratur

Prosjektet startet med at tiendeklassingene snakket om det å lese høyt og bokvalg i klasserommet.

De diskuterte spørsmål som «Hvordan kan du skape engasjement og oppmerksomhet rundt en tekst?» og «Hvordan skal man velge rett bok?»

Klassen snakket også om hvilke forventninger de hadde, hvordan de skulle forberede seg, og hvordan de kunne håndtere eventuelle uventede hendelser.

Les også:

– Språkforståelse er så mye mer enn hvor mange ord du kan eller bruker

Elevene fikk velge selv

Tiendeklassingene fikk få føringer foran lesemøtet bortsett fra at de skulle lese en bildebok de selv hadde valgt, for hver sin førsteklassing.

– Slik jeg kjenner 15-16-åringer, er mange veldig pliktoppfyllende og opptatt av å gjøre rett. Derfor kunne de lett blitt nervøse hvis jeg hadde gitt en rekke med spesifikke instruksjoner de måtte følge. Så jeg sa bare «Sett dere ned, gjør det dere føler er naturlig og del en leseopplevelse!», og så observerte jeg hva som skjedde, forteller forskeren.

Lesevennene møttes tre ganger til høytlesing i løpet av tre måneder. En gang i løpet av perioden ble hvert lesevenn-par filmet av Mitchell.

Ungdommene ville ha engasjement

Før og etter hvert lesemøte skrev tiendeklassingene det som kalles refleksjonslogger der litteraturundervisningen ble aktualisert i lys av lesemøtet. Forskeren gjennomførte også en individuell samtale med hver av tiendeklassingene.

Da Mitchell så gjennom videoopptakene, oppdaget hun noen mønster:

– Tiendeklassingene var opptatt av at førsteklassingene skulle engasjere seg i teksten. Derfor la de til rette for innlevelse, forståelse og deltakelse. De fulgte ekstra godt med på at førsteklassingene forsto. Oppdaget de at førsteklassingen var falt av sammenhengen, tok de raskt grep, forteller hun.

«Det var litt vanskelig å få han helt inn, eller være inne i den verdenen, men vi kom jo inn i den, og så datt han litt ut av den igjen», sier en tiendeklassing.

Mer opptatt av detaljene

Forskeren oppdaget at tiendeklassingene pekte i bøkene på en annen måte enn førsteklassingene. Tiendeklassingene pekte på det teksten fortalte, mens førsteklassingene var opptatt av detaljer i bildene som ikke nødvendigvis var kommentert i teksten.

«Han sitter liksom nede i boka og peker på bildene», sier en av tiendeklassingene.

– Studien viser tydelig hvordan tiendeklassinger og førsteklassinger møter teksten på ulike måter. Tiendeklassingene er opptatt av å lese teksten og formidle den, muligens formet av et tilsvarende fokus i skolelivet så langt. Førsteklassingene er mer visuelle. De kikker på bildet, stiller spørsmål til det og har en mer utforskende tilnærming. De yngste sitt store fokus på bildet, overrasket de eldste, forteller Mitchell.

– Slike erfaringer dannet grunnlaget for det som i didaktikk, læren om undervisning, kalles «læringsåpne øyeblikk». Øyeblikk hvor muligheter for vekst og læring er særlig stor, fortsetter forskeren.

«Han hadde øye for detaljer, helt løye hvordan han hang seg opp i ting som ikke jeg hadde tenkt på at han skulle henge seg opp i», ifølge en tiendeklassing.

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Over halvparten av elevene trodde reklame var faktatekst

Oppdaget tolkningsrom

Tiendeklassingene fikk førstehåndserfaring med at den samme teksten kan leses og forstås på ulike måter, at det er tolkningsrom i litteraturen.

– Dette kom tydelig fram ved at de ofte besvarte førsteklassingenes spørsmål med «kanskje», sier Monica Gundersen Mitchell.

Det at de eldste ble følelsesmessig engasjert og berørt i møtet med førsteklassingene, var også viktig.

– Når vi er følelsesmessig engasjert, både husker og lærer vi bedre, påpeker Mitchell.

Derfor er litteratur viktig

Mitchell er tidligere norsklærer i ungdomsskolen. Der er litteratur en del av norskfaget i tiende klasse, og det var her hun fikk ideen til forskningstemaet sitt.

– Jeg lette etter måter å få elevene til å lese på egen hånd og til å skjønne betydningen av å lese litteratur, sier Mitchell som er opptatt av litteratur som dannelsesprosjekt.

– I litteraturen kan du møte de som er akkurat som deg og de som er helt annerledes enn deg. Du kan bli med til andres verden og få ny innsikt. På den måten utvikler du blant annet empati. I tillegg er det mye ren glede, hygge og spenning å hente i litteraturen. Du kan utforske muligheter som ikke er mulige i virkeligheten, forklarer hun.

Uutnyttet mulighet

Mitchells studie er et konkret innspill til hvordan litteraturundervisningen i skolen kan utvikles.

Hun peker på at dette er en uutnyttet mulighet i skolen. En mulighet som i tillegg er veldig lett å gjennomføre.

– Dette er et enkelt tiltak som viste seg å bety mye for tiendeklassingene, og som alle lærere og alle skoler har mulighet til å gjennomføre. Selv om en ikke har en 1–10 skole er det som regel en barneskole i nærheten av ungdomsskolen, sier hun.

Referanse:

Monica Gundersen Mitchell: Lesemøtet som arena for utvikling av litterær kompetanse. Elever på tiende trinn leser for elever på første trinn. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger. 2018