Stresses av surere hav

Verdenshavene blir varmere, surere og fattigere på oksygen og mat.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Atmosfæren inneholder 40 prosent mer karbondioksid nå enn før industrialiseringen begynte.

I løpet av de neste 100 årene kommer menneskeskapte utslipp av karbondioksid å medføre at havene blir varmere, surere og fattigere på oksygen.

Dette vil føre til mindre produksjon av mat til dyr som lever i dypvannet. Følsomme arter og økosystemer vil bli rammet, og denne utviklingen vil også ramme samfunn og økonomi i fattige kystland.

Et internasjonalt forskningssamarbeid har sammenstilt resultater fra mer enn 150 vitenskapelige studier og 32 modeller til en syntese om hvordan klimaendringene skaper biogeokjemiske forandringer i overflatevann og dypere områder i de kommende 100 årene

Temperatur påvirker alt liv i havet

– Endring av temperatur er hittil den tydeligste og mest studerte effekten av klimaendringene i havet, sier Niva-forsker Karl Norling, som har bidratt til studien.

Temperaturen påvirker alle organismer og deres levevilkår.

– Varmere vann fører til at mobile organismer og økosystemer forflytter seg mot polene, og fører til økt forbruk av oksygen og redusert tilgang på mat for de organismene som ikke klarer å bevege seg når temperaturen øker, sier Norling.

Verdenshavene har gjennom et betydelig opptak av varmeenergi hindret en enda kraftigere oppvarming av atmosfæren enn det vi har sett gjennom de siste 30 årene.

Havforsuring påvirker skjelett og skall

Verdenshavene har også tatt opp cirka 25 prosent av all karbondioksid som slippes ut i atmosfæren. Dette reduserer den oppvarmende effekten av karbondioksid i atmosfæren, men fører også til forsuring (redusert pH) av havet. Surheten varierer naturlig mellom dag og natt, og også mellom de ulike årstidene. 

– Et surere hav skaper stress for organismene slik at de får problemer med å danne og vedlikeholde kalkskall og skjelett.

Dette gjelder blant annet kråkeboller, sjøstjerner, skjell og hoppekreps i ulike livsstadier, men også mindre organismer som foraminifera og mange mikroskopiske planktonalger med kalkskall.

Havområder uten oksygen øker

Modellene tyder også på at mengden av løst oksygen reduseres i dypere havområder. Dette kan bidra til ytterligere negativ påvirkning av individer, populasjoner og hele økosystemer.

Mengden oksygen i dypvannet minsker relativt lite per år, men områder helt uten oksygen øker i areal og påvirker organismer i områdene.

– Begrenset tilgang på mat bidrar til sult i mange dypere økosystemer. Produksjonen av mat i form av alger vil bli enda mer begrenset i store havområder, viser modellene. Unntaket er i polhavene der algeproduksjonen vil øke, sier Norling.

Samvirkende effekter

Økte utslipp av klimagasser leder til endringer i klima, havforsuring, oksygen og organisk materiale.

– I de fleste havområdene vil dette få hovedsakelig negative effekter, ifølge våre modellberegninger, understreker Norling.

– Det er den samlete påvirkningen som gir disse alvorlige effektene.

Forandringene i havmiljøet blir sannsynligvis større i grunne miljøer som korallrev og ulike organismesamfunn på sediment bunn.

– Dypere områder kommer trolig til å gjennomgå mindre endringer, men på grunn av et mer stabilt livsmiljø på dypet kan små avvik fra det normale i temperatur og surhet, samt mindre tilgang på oksygen og mat, også gi negative effekter.

Slike endringer i biogeokjemiske variabler kan sjelden oppdages gjennom regional miljøovervåking over kort tid.

Solidaritet med andre land og framtida generasjoner

– Norge bør, med sine store inntekter fra utvinning av olje og gass de siste 50 årene, ta større ansvar for resultatene av utslipp av klimagasser i andre land og for fremtidige generasjoner, siden disse utslippene sannsynligvis vil påvirke følsomme arter og økosystemer, mener Norling. 

I neste omgang vil dette også ramme samfunn og økonomi i kystland som ikke har bidratt til miljøpåvirkningen. Dette er land som i stor grad er avhengige av de marine økosystemene for fiskeri og turisme.

Referanse:

Biotic and Human Vulnerability to Projected Changes in Ocean Biogeochemistry over the 21st Century