Økonomi, utdanning og ressurser i nærmiljøet bidrar til at deltagelse i frivillige organisasjoner blir skjevfordelt. Forskere mener det stenger mange ute fra de positive effektene frivilligheten kan gi.
Idrett er den organisasjonstypen som rekrutterer færrest frivillige fra familier med lav inntekt. (Foto: iStockphoto)
Om rapporten:
Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård har redigert rapporten.
Studien tar for seg den betydning eksklusjonsmekanismer, på individ-, organisasjons- og lokalsamfunnsnivå, har for rekruttering og frafall for barn – og voksnes – deltagelse i det lokale foreningslivet.
De fleste nordmenn er medlem av én eller flere frivillige organisasjoner, men aktiviteten er skjevt fordelt. I en ny undersøkelse har ni forskere ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor sett på hvilke mekanismer som skaper ulikhet i deltagelse.
Resultatene presenteres i rapporten «Deltagelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter».
- Tidligere forskning har vist at økonomi skaper ulikhet i deltagelse. Nå ser vi at idretten er den organisasjonstypen som i minst grad rekrutterer barn fra familier med lav inntekt, sier forsker Karl Henrik Sivesind, som har bidratt til rapporten.
Han mener det er liten grunn til å tro at interessen for å drive med idrett skulle være mindre hos de med lav inntekt.
Dag Wollebæk er forsker ved Senter for sivilsamfunn og frivillig sektor, som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. (Foto: Samfunnsforskning.no)
- En mulig forklaring er at kostnadene knyttet til utstyr, reise og overnatting i forbindelse med konkurranser og treningsleirer blir for høye, sier han.
Samlivsbrudd og yrke spiller inn
Forskerne mener forholdene i hjemmet også påvirker unges organisasjonsdeltagelse.
- Ustabile hjemmeforhold gjør det vanskeligere for ungdom å engasjere seg i foreningslivet. Ungdom som har opplevd foreldres samlivsbrudd slutter oftere i organisasjoner de har vært medlem av, sier forsker Jacob Aars, som også har bidratt til rapporten.
Dag Wollebæk og Sveinung Arnesen, begge forskere ved ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, har undersøkt sammenhengen mellom organisasjonsdeltagelse og yrkesaktivitet.
- Organisasjonsaktiv ungdom tar oftere høyere utdannelse, jobber sjeldnere deltid og har oftere høystatusyrker. Dette gjelder imidlertid bare ungdom med høyt utdannede foreldre. Organisasjonslivet bidrar derfor ikke til å bryte den sosiale arven eller øke den sosiale mobiliteten, konkluderer de.
Sosial tilhørighet
Tilknytningen til bomiljø har også en betydning, mener forskerne.
Sveinung Arnesen ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
- Innbyggere som føler en sosial tilhørighet og forankring til bostedet sitt, er også mer aktive i frivillige organisasjoner. Dersom man ønsker å øke deltagelsen blant de som vanligvis ikke deltar, kan tiltak som knytter personen tettere til sitt nærmiljø ha positiv effekt, skriver de.
Tilknytning til nærmiljøet er også sentralt i Guro Ødegård, Kari Steen-Johnsen og Bodil Ravnebergs bidrag, der de har sett på rekruttering av unge til frivillige organisasjoner i fire flerkulturelle lokalsamfunn. Forskerne mener lokale myndigheter i større grad bør utvikle en grasrotforankret integrasjons- og frivillighetspolitikk.
De skriver at myndighetenes tiltak ofte motiveres av at frivillig aktivitet skal hindre uønsket adferd i stedet for å bygge inkluderende nettverk, aktivitetsfellesskap og sosial kapital.
Funnene deres viser at der lokale myndigheter utvikler tiltak som får lokale krefter til å dra sammen, lykkes de i å skape inkluderende fritidsarenaer for unge.
