Første tilfelle av COVID-19 blei rapport fra Wuhan i Kina 31. desember 2019. På kort tid har viruset blitt en global pandemi, som mangler sidestykke i moderne historie.

Likevel kan den lynraske spredningen være et symptom på et fenomen som professor Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo, kjenner godt fra før, nemlig overoppheting.

– Gjennom forskningsprosjektet Overheating undersøkte vi ukontrollerte, akselererende endringer hvor det ikke finnes noen termostat som kan kjøle ned prosessen.

– Koronaviruset minner oss om hvor tett sammenvevd verden er, og hvor lite kontroll vi egentlig har over den, sier Hylland Eriksen.

Strukturene blir synlige

Global økonomi er prisgitt import og eksport av varer og tjenester. Produkter tilvirkes på andre siden av kloden og transporteres til våre butikkhyller med fly og containerskip.

Kyrne som gir melk på bordet vårt og biff på tallerkenen, er avla opp på soya fra Brasil. Turisme og næringsliv tegner opp nye linjer på kryss av og tvers av planeten, hver eneste dag.

Verden er gjennomtrukket av usynlige nettverk som bare blir synlige når det oppstår en krise, framholder professoren.

– I hverdagen ser de fleste av oss ikke oljeplattformene i Nordsjøen, vi ser ikke containerskipene som leverer varene våre, vi ser ikke de elektromagnetiske bølgene som gjør det mulig å bruke mobiltelefon, komme på nett. Men når det ikke virker, da merker vi det, sier Thomas Hylland Eriksen.

– Det er først nå vi ser sårbarheten til systemet. Hvis vi virkelig skulle få bukt med viruset, må vi stoppe all offentlig kommunikasjon, all trafikk. Da ville vi virkelig opplevd hvor avhengig vi er av den globale infrastrukturen, sier han.

I flere av tilfellene som forskerne i Overheating-prosjektet undersøkte, fant de en mekanisme som kalles sommerfugleffekten, hvor små hendelser kan forårsake store omveltninger på lang sikt.

Ideen er tufta på bildet av sommerfuglen som flagrer med vingene i Rio de Janeiro, og gjennom en rekke kjedevirkninger, forårsaker snøstorm i New York. Et liknende mønster synes å gjøre seg gjeldende med koronaviruset, ifølge professoren.

– Det begynte lokalt i Kina, og nå stuper børsene, flyselskap går konkurs, rullebaner, skoler, arrangementer, transportårer stenges. En total nedsmelting av verdensøkonomien er faktisk en mulighet, sier han.

Fra sårbarhet til bærekraft

Sjøl om Hylland Eriksen er bekymra over viruset, og skadeomfanget som stadig øker, har han tro på at hendelsen også vil kunne bringe med seg konstruktive konsekvenser.

Han er allerede i gang med å arbeide på en søknad om forskningsmidler som i all hast er blitt utlyst av Norges forskningsråd, knytta opp til forståelsen av fenomenet COVID-19. Arbeidstittelen er «From Vulnerability to Sustainability?».

– Koronaviruset er et vindu hvor vi kan se alternativer for hvordan vi kan organisere samfunnet vårt. Etter 22. juli, som var en annen type krisesituasjon, hadde jeg et håp om en grundig diskusjon om flerkulturalitet. Den fikk vi dessverre ikke. Men krisa som vi står ovafor nå, er på mange måter større, mer global. Det nåværende systemet skaper sårbarhet.

- Jeg håper krisa kan få flere av oss til å skjønne at vi kan få bedre livskvalitet ved å gjøre mindre, og hvis vi gjør flere ting langsommere, sier Hylland Eriksen.

Professoren har blant annet beskrevet jakten på lykken i overflodssamfunnet, i boka Storeulvsyndromet (2008), basert på studier som viser at livskvaliteten i Norge har sunket siden 1950-åra, til tross for økt velstand, mobilitet og tilgang på varer og tjenester.

– Vi må beholde vår globale bevissthet, men handle mer på lokalt nivå. Vi må leve langsommere, reise mindre med fly, spise mindre kjøtt. Vi må lage surdeigsbrød og gå turer i skogen.

– Jeg vil ikke utelukke at slike endringer kan skje som en utilsikta bivirkning av denne pandemien. Hvis vi nå blir tvunget til å stoppe opp. Kanskje vi i neste omgang oppdager at det kjentes godt å senke tempoet, sier han.

Epidemier fører til endring

Det ville ikke vært første gang en epidemi gjorde om på verdenshistoriens løp.

Hylland Eriksen henviser til hvordan Romerikets fall kan knyttes til pest. Hvordan svartedauden sannsynligvis førte til slutten av føydalismen og begynnelsen på den moderne tid i Europa.

At store deler av den indianske befolkningen i Amerika døde ut, fordi europeerne brakte med seg sjukdommer de hadde vent seg til fordi de hadde levd sammen med husdyr så lenge, sjukdommer som også blei brukt som våpen under massakrene.

– Om vi ser noe liknende nå, skal ikke jeg spekulere i. Det har blitt ropt ulv litt for mange ganger de siste åra, med mindre epidemier som SARS og svineinfluensa. Men det virker som det er et større alvor nå. Det er noe med den eksponentielle veksten i smittetilfeller.

– Når støvet legger seg etter denne krisa, må vi gripe sjansen til å revurdere om en overoppheta verden virkelig er det vi ønsker oss, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra Universitetet i Oslo her:

• 

  Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

• 

  Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

• 

  Dette skjedde da sykehuset åpnet dørene ved psykiatrisk akuttpost

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

• 

  Valgkampen i USA er blitt som et realityshow

• 

  Sandkasse for vaksne: Er det mogleg å lage nye og kreative digitale løysingar mens statlege tilsyn er i same rom?

Les alle saker som er laget av Universitetet i Oslo her.