Helsepersonellet som forsker Anette Langås Larsen snakket med, fortalte at pasienter ble roligere etter de hadde vært i kontakt med helbredere. (Foto: Vegard Sørnes, NAFKAM)
Helsepersonellet som forsker Anette Langås Larsen snakket med, fortalte at pasienter ble roligere etter de hadde vært i kontakt med helbredere. (Foto: Vegard Sørnes, NAFKAM)

Samer bruker både samiske helbredere og moderne medisin

Da forsker Anette Langås Larsen var alvorlig syk, ble hun bedt for av tradisjonelle helbredere. Senere oppdaget hun at praksisen ble lite snakket om blant helsepersonell. Derfor ønsket hun selv å forske på hva folkemedisinen betyr for helsepersonell, syke og pårørende.

Published

– Som same og tidligere pasient på et nordnorsk sykehus visste jeg at en god del pasienter hadde erfaring med tradisjonell helbredelse, og som pasient kunne jeg snakke om temaet med andre pasienter, sier Larsen.

Men da hun senere jobbet som sykepleier, undret hun seg over hvor lite helsepersonalet snakket med pasienter og hverandre om dette.

Hva var grunnen til det? Hva vet helsepersonell om temaet? Hvilken erfaring og kunnskap har de om hvordan pasientene bruker det?

– I tillegg ønsket jeg å finne ut av hva det var som gjør at mennesker bruker slik helbredelse når vi i dag har tilgang til høyteknologisk utstyr, topp ekspertise og moderne medisiner, sier hun.

Derfor reiste Larsen rundt og snakket med friske og syke mennesker, helsepersonell og helbredere – 68 personer totalt. Hun har sett på hvilke erfaringer og forståelser mennesker i to kommuner i Nord-Norge har med tradisjonell samisk folkemedisin.

Evnen til å kunne hjelpe andre

Behandlingen fra samiske helbredere innebærer at de går i forbønn og utfører både kristne og samiske ritualer.

– Dette har foregått i generasjoner og yngre har lært ritualene fra de eldre, sier Larsen.

– Noen synes det er en byrde å ha slike oppgaver, men velger å fullføre dem likevel. Det samsvarer jo også med troen på at man har fått evnen til å kunne hjelpe andre.

De samiske hjelperne tar ikke betalt for tjenestene sine og annonserer dem heller ikke. De prøver blant annet å hjelpe mennesker med mange forskjellige helseproblemer – fra livstruende sykdom og psykiske helseutfordringer, til behandling av vorter og betennelser.

Bruker både moderne medisin og helbredelse

– I hovedsak er tradisjonell helbredelse en mestringsstrategi både for pasienter og pårørende. En del bruker både helsevesen og tradisjonelle helbredere, og verken de eller helsepersonell fra områdene jeg har undersøkt, opplevde bruken som problematisk på noe vis, sier Larsen.

Helsepersonellet hun snakket med, fortalte at noen pasienter ble roligere etter de hadde vært i kontakt med helbredere. Kontakten bidro til at pasienter og pårørende følte seg mindre alene.

– Å komme i kontakt med en hjelper gir pasienter og pårørende håp om at det skal gå bra. Det finner de både trøst og trygghet i, sier hun.

Ikke et enestående fenomen

I distriktene i Nord-Norge er det ofte flere timers reisevei til nærmeste sykehus. Utfordrende vær kan gjøre at reising ofte blir utsatt. Når man i tidligere tider fikk helseproblemer som måtte kureres umiddelbart, måtte man prøve å hjelpe seg selv og hverandre.

Samisk folkemedisin har blitt brukt i hundrevis av år.

Denne typen folkemedisin er heller ikke noe enestående fenomen. Over hele verden og til alle tider har folk forsøkt å kurere seg selv.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) beskriver folkemedisin som «ulike medisinske tiltak som er basert på den kultur, historie og tradisjon som er særegen for en folkegruppe. Grunnlaget for folkemedisinens praksis er som regel basert på teorier, forestillinger og erfaring, framfor vitenskapelig dokumentasjon og formell utdannelse».

Tabubelagt tema på jobb

Helsepersonellet fortalte Larsen at de hadde stor respekt for pasienters tro på denne typen helbredelse. Tematikken var imidlertid temmelig tabubelagt på jobb, og de manglet kunnskaper til å snakke om det i en faglig setting med hverandre.

De snakket med pasientene om det dersom pasientene brakte temaet på bane selv, og da kunne de prøve å tilrettelegge behandlingen slik pasientene ønsket det.

– Dette bidro i noen grad til å dempe noen av plagene, som for eksempel angst. På denne måten bidro det til å gi pasienten et helhetlig behandlingstilbud som hadde sterke røtter i kommunen, og som helsepersonellet ikke hadde lært på kurs eller skole, sier Larsen.

Skal aldri erstatte skolemedisin

Anette Langås Larsen er godt kjent med den samiske folkemedisinen fra før av. Da hun reiste rundt for å snakke med helbrederne i forbindelse med doktorgraden sin, opplevde hun stadig vekk at de visste hvem hun var.

Mange av helbrederne opplyste nemlig at de hadde læst på (bedt for) henne da hun var syk. Det kom overraskende på henne og ga henne en pekepinn på hvor utbredt praksisen med helbredelse er.

Kan det hende at folk velger slik behandling fremfor medisinsk behandling?

– Det er ikke mitt inntrykk. Helbrederne jeg har snakket med, har også vært veldig opptatt av å formidle at det de gjør, aldri skal erstatte skolemedisinsk behandling. Legens diagnose og nye prøvesvar var viktige elementer i helbrederbønnene. De sier også at de ikke kan love at deres bidrag hjelper, og de oppfordrer pasientene til å ikke slutte med legebehandling. Det er et supplement til vanlig helsebehandling, for de som tror på en hellig, helbredende kraft, avslutter Anette Langås Larsen.

Referanse:

Anette Langås Larsen: Mapping the use and experience of traditional healing in Northern Norway. UiT Norges arktiske universitet. Mai 2018. Sammendrag.