Enkelte røykere kan være redd for å gå opp i vekt når de skal slutte å røyke, og har kanskje også hørt at overvekt kan være farlig for helsen.
Men nå vil forskere fjerne all tvil en gang for alle:
Ingen risikofaktor slår røyking i både nedkorting av levealder, kreft og hjerte- og karsykdommer.
Å gå opp tre kilo, som er gjennomsnittet for de som slutter å røyke, er altså ikke så ille, slår forskere nå fast.
Lev lenger
Forskerne i Tromsøundersøkelsen ved UiT Norges arktiske universitet konkluderer fortsatt med at røyking er den livsstilsfaktoren som er verst. Og hvis du kan gjøre en eneste ting for å forbedre din helse og dine framtidsutsikter, så er det å slutte å røyke:
– Vi ser en økning over tid i kroppsmasseindeks - KMI - blant befolkningen, økningen i KMI blant de som slutter å røyke, er stor, men der er også en økning hos de som fortsetter å røyke, forteller Maja-Lisa Løchen.
Hun er professor og hjertespesialist i Tromsøundersøkelsen som har pågått i 45 år.
Økningen i KMI er størst blant unge folk – de mellom 25 til 34 – både blant de som røyker og de som ikke røyker. Så røyking beskytter ikke mot vektøkning.
Røykere som vil slutte, bør passe litt på hva de spiser og bli mer aktive for å unngå å gå opp i vekt når de tar steg for å stumpe røyken for godt, råder forskeren.
– Man kan forvente å gå litt opp i vekt når man slutter å røyke, men derfor bør man iverksette tiltak for å motvirke dette. Man bør spise sunt, ikke for store porsjoner og være fysisk aktiv, og man bør være obs på at man kan få lyst til å putte litt ekstra inn i munnen, i mangel på sigaretter, sier Løchen.
Men du må huske på at gevinsten ved å slutte å røyke, er mye større enn ulempen ved å fortsette:
– Å slutte å røyke, kan forlenge livet ditt. Du har dobbelt så stor sjanse for å leve til du er 90 år hvis du ikke røyker, sier Maja-Lisa Løchen.
Bestem dato for røykeslutt
Om du bør trappe ned røykingen eller slutte brått er individuelt, mener professoren.
– Det som er viktig, er at man må ha bestemt seg for å slutte å røyke, sier hun.
Du bør ha en plan og sette en dato for når du skal slutte. Da er sjansen for å lykkes bedre.
Hun anbefaler å lage en liste over ulemper og fordeler med å slutte å røyke. Løchen forteller at nesten alle røykere ønsker å slutte.
Noen har tenkt å slutte, men ikke akkurat nå. For dem som ikke klarer å slutte på egen hånd, så finnes det gode hjelpemidler, slik som Slutta-appen som er utviklet av Helsedirektoratet, og legemidler som man kan få på resept hos fastlegen og som har god effekt.
– Jeg jobber med opplæring på Hjerteskolen, et tilbud for de som har fått sitt første hjerteinfarkt, på Universitetssykehuset i Nord-Norge, de er i aldersgruppen 40 til 75 år, forteller hun.
– Mange slutter helt da, da har de virkelig bestemt seg – de skal aldri ta en røyk til. Noen har fortsatt ikke helt bestemt seg, men den undervisningen vi gir om fordelene pleier å motivere dem, sier hun.
Forhindre hjerteinfarkt
Røykere som dør tidlig, dør oftest av hjerteinfarkt eller andre hjerte- og karsykdommer. Andre dør av ulike typer kreft eller av kols. Resultater fra Tromsøundersøkelsen har blant annet vist at forekomsten av brystkreft kan delvis forklares av jenter som har røkt i ung alder, før de fikk barn.
– Det som skjer i kroppen når man røyker er at blodårene kan bli innsnevret, og det blir vanskeligere for blodet å passere gjennom årene, forklarer Løchen.
– Årene tettes gradvis igjen av såkalte plakk. Denne innsnevringen kan føre til hjerteinfarkt, vanligvis ved at et av disse plakkene sprekker og innmaten i plakket blander seg med ugunstige stoffer og celler i blodårene til en blodpropp som tetter igjen blodåren helt. Da blir hjertemuskelens blodtilførsel med oksygen stengt av og det blir en skade i hjertemuskelen som kalles hjerteinfarkt.
Men det fins gode nyheter, ifølge forskeren:
Risikoen for hjerteinfarkt går raskt ned etter et til to år med røykeslutt, forteller Løchen.
– Så det er mye å vinne på å slutte å røyke, uansett hvilken alder du er i. Det er stor helsegevinst uansett når du slutter.
Færre røyker
I 1979-80 røkte 50 prosent av norske menn og 40 prosent av kvinner. De siste ti årene har imidlertid daglig røyking i den norske befolkningen blitt halvert.
Landsgjennomsnittet ligger nå på tolv prosent, men det er en sterk sosial gradient når det gjelder røyking, påpeker Løchen.
Ifølge undersøkelsen er det slik at 25 prosent av de med kort utdanning, altså fullført ungdomsskole, røkte daglig i 2018.
Blant dem med videregående skole røkte 15 prosent daglig, mens bare fem prosent av de med utdanning på universitets- og høgskolenivå røkte daglig.
– I Tromsøundersøkelsen skal vi nå se nærmere på disse forskjellene i utdanningsgrupper og hvordan røykevaner fordeler seg i ulike bydeler og boligområder i kommunen. Dette er viktig kunnskap når man skal planlegge forebyggende tiltak.
Advarer mot festrøyking
– Innen festrøyking så ser vi ikke den samme nedadgående trenden som i daglig røyking. Det er ofte høyt utdannede folk som festrøyker og som undervurderer helsefaren. Men folk må vite at også festrøyking er helseskadelig, sier Løchen.
– Hvis du fester hver helg og røyker på hver fest, så blir det ganske mange røyk totalt sett, og det er det totale antallet sigaretter som du røyker gjennom livet som teller. Dette er en uvane som folk bør slutte helt med, sier forskeren.
Funnene fra Tromsøundersøkelsen viste at festrøyking øker sjansen for tidlig død sammenlignet med ikke-røykere. Men det var likevel de som røkte daglig som hadde størst risiko.
Usikkert om snus
Når det gjelder snus, så er det for tidlig å si noe om helseeffektene i befolkningen på lengre sikt i Tromsøundersøkelsen.
Men forskeren forteller at det finnes tidligere studier som har vist at snusing kan føre til høyere blodtrykk, høyere hjertefrekvens, økt risiko for å dø hvis man får et hjerteinfarkt og økt risiko for flere kreftformer.
Løchen advarer særlig gravide kvinner mot å snuse. Det er like farlig for fosteret hvis moren snuser som hvis moren røyker ti sigaretter per dag, forteller hun.
– Noe å tenke over er at når man snuser så varer kontakten med tobakken og nikotinet mye lengre. Gjennomsnittlig snuser man 14 timer på en dag, sier Løchen. Snus er mindre farlig enn røyking men kan nok ikke anses som et godt alternativ til røyking.
Referanse:
Løchen, M-L. m.fl: Association of occasional smoking with total mortality in the population-based Tromsø study, 2001-2015. BMJ Open. (2017) (sammendrag)
